2 Kongebok 2:14
Han tok Elias kappe som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da også han slo på vannet, delte det seg hit og dit, og Elisa gikk over.
Han tok Elias kappe som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da også han slo på vannet, delte det seg hit og dit, og Elisa gikk over.
Han tok kappen til Elia, som var falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
Han tok Elias kappe som var falt ned fra ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Han slo også på vannet, og det delte seg til begge sider, og Elisja gikk over.
Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er HERREN, Elias Gud? Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
Så tok han kappen som hadde falt av Elia, slo på vannet og spurte: 'Hvor er Herren, Elias Gud?' Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
Han tok Elias' kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias' Gud?" Da han også hadde slått på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
Og han tok kappen som falt fra Elia og slo på vannet og spurte: «Hvor er Herren, Gud av Elia?» Og da han også slo på vannet, delte det seg til høyre og venstre, og Elisja gikk over.
Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, slo vannet og sa: Hvor er Herren, Elias' Gud? Han slo vannet, og det delte seg til begge sider, og Elisja gikk over.
Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
Han tok Elias kappe som hadde falt av, slo på vannet og sa: «Hvor er HERREN, Elias Gud?» Da han også slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
Da han tok Elias’ kappe som hadde falt, slo han på vannene og sa: «Hvor er Elias’ HERRE, hans Gud?» Da vannene delte seg, gikk Elisa over.
Han tok Elias kappe som hadde falt av, slo på vannet og sa: «Hvor er HERREN, Elias Gud?» Da han også slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, og slo på vannet med den og sa: «Hvor er Herren, Elias Gud?» Da han slo på vannet, delte det seg i to og Elisja gikk over.
He took the cloak that had fallen from Elijah and struck the water with it. 'Where now is the LORD, the God of Elijah?' he asked. When he struck the water, it divided to the right and to the left, and he crossed over.
Han tok kappen som hadde falt av Elia, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
Og han tog Elias Kappe, som faldt fra ham, og slog Vandet og sagde: Hvor er Herren, Elias Gud, ja, (hvor er) han? og han slog Vandet, og det skiltes ad til begge Sider, og Elisa gik over.
And he took the mantle of Elijah that fell from him, and smote the waters, and said, Where is the LORD God of Elijah? and when he also had smitten the waters, they parted hither and thither: and Elisha went over.
Han tok Elias kappe som hadde falt fra ham og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da han også hadde slått på vannet, delte det seg hit og dit, og Elisja gikk over.
And he took the mantle of Elijah that fell from him, and struck the waters, and said, Where is the LORD God of Elijah? And when he also had struck the waters, they divided here and there: and Elisha went over.
Han tok Elias kappe som hadde falt fra ham, og slo på vannet, og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da han også slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: 'Hvor er Herren, Elias Gud?' Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
Han tok Elias kappe som hadde falt fra ham, slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da han også hadde slått på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
Han tok Elias kappe, som hadde falt av, slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias' Gud? Da han slo på vannet, delte det seg, og Elisja krysset over.
and toke the same cloke of Elias which was fallen from him, and smote it in the water, and saide: Where is now the LORDE God of Elias? And he smote it in to the water, and then parted it asunder on both the sydes, and Eliseus wente thorow.
After, he tooke the cloke of Eliiah, that fell from him, and smote the waters, and sayde, Where is the Lord God of Eliiah? And so he also, after he had striken the waters, so that they were deuided this way and that way, went ouer, euen Elisha.
And toke the mantel of Elias that fel from him, and smote the waters, & he said: Where is the Lord God of Elias, & he him selfe? And when he had smitten the waters, they parted this waye and that waye: and Elisa went ouer.
And he took the mantle of Elijah that fell from him, and smote the waters, and said, Where [is] the LORD God of Elijah? and when he also had smitten the waters, they parted hither and thither: and Elisha went over.
He took the mantle of Elijah that fell from him, and struck the waters, and said, Where is Yahweh, the God of Elijah? and when he also had struck the waters, they were divided here and there; and Elisha went over.
and he taketh the robe of Elijah that fell from off him, and smiteth the waters, and saith, `Where `is' Jehovah, God of Elijah -- even He?' and he smiteth the waters, and they are halved, hither and thither, and Elisha passeth over.
And he took the mantle of Elijah that fell from him, and smote the waters, and said, Where is Jehovah, the God of Elijah? and when he also had smitten the waters, they were divided hither and thither; and Elisha went over.
And he took the mantle of Elijah that fell from him, and smote the waters, and said, Where is Jehovah, the God of Elijah? and when he also had smitten the waters, they were divided hither and thither; and Elisha went over.
And he took Elijah's robe, which had been dropped from him, and giving the water a blow with it, said, Where is the Lord, the God of Elijah? and at his blow the waters were parted this way and that; and Elisha went over.
He took the mantle of Elijah that fell from him, and struck the waters, and said, "Where is Yahweh, the God of Elijah?" When he also had struck the waters, they were divided here and there; and Elisha went over.
He took the cloak that had fallen off Elijah, hit the water with it, and said,“Where is the LORD, the God of Elijah?” When he hit the water, it divided and Elisha crossed over.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og det skjedde, da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en virvelvind, at Elia dro sammen med Elisa fra Gilgal.
2Elia sa til Elisa: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisa svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så gikk de ned til Betel.
3Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det. Vær stille.
4Elia sa til ham: Elisa, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.
5Profetdisiplene i Jeriko kom bort til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det. Vær stille.
6Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.
7Femti mann av profetdisiplene gikk og stilte seg et stykke unna for å se på, og de to sto ved Jordan.
8Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet; da delte det seg hit og dit, så de begge gikk over på tørr grunn.
9Da de var kommet over, sa Elia til Elisa: Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg. Elisa sa: Jeg ber deg, la en dobbelt del av din ånd komme over meg.
10Han svarte: Du har bedt om en vanskelig ting. Likevel: Hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal det bli slik for deg; hvis ikke, blir det ikke slik.
11Mens de gikk videre og snakket sammen, se, da kom det en ildvogn med ildhester som skilte dem fra hverandre, og Elia fór opp til himmelen i en virvelvind.
12Elisa så det og ropte: Min far, min far! Israels vogn og dets ryttere! Og han så ham ikke mer. Han grep tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
13Han tok også opp Elias kappe som var falt av ham, og gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
15Da profetdisiplene som sto og så på i Jeriko, fikk øye på ham, sa de: Elias ånd hviler over Elisa. De kom ham i møte og bøyde seg til jorden foran ham.
16De sa til ham: Se, dine tjenere har femti sterke menn; la dem gå, vi ber deg, og lete etter din mester. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et eller annet fjell eller i en dal. Men han sa: Dere skal ikke sende noen.
20Han sa: Bring meg en ny krukke og ha salt i den. De brakte den til ham.
21Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt; herfra skal det ikke lenger komme død eller ufruktbarhet.
22Slik ble vannet friskt til denne dag, etter det ordet Elisa hadde talt.
11Men Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan rådspørre Herren gjennom ham? En av Israels konges tjenere svarte: Her er Elisa, Sjafats sønn, han som helte vann over Elias hender.
12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så drog Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter! Men Israels konge sa til ham: Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.
19Så dro han derfra og fant Elisa, sønn av Sjafat, som pløyde med tolv par okser; selv gikk han med det tolvte. Elia gikk forbi ham og kastet kappen sin over ham.
46Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kjortelen opp om livet og løp foran Ahab helt til inngangen til Jisreel.
2Da kom Herrens ord til ham:
35Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.
36Ved tiden for kveldsofferet trådte Elia, profeten, fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
15Elisa sa til ham: Ta bue og piler! Og han tok bue og piler.
16Så sa han til Israels konge: Legg hånden din på buen! Han la hånden sin på den, og Elisa la sine hender på kongens hender.
40Elia sa: Grip Baals profeter! La ingen av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til bekken Kison og drepte dem der.
14Han gikk så fra Elisa og kom til sin herre. Denne sa til ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa at du helt sikkert kommer til å bli frisk.
17Og Elisa ba og sa: Herre, jeg ber deg, åpne øynene hans så han kan se. Herren åpnet øynene på den unge mannen, og han så. Og se, fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisa.
18Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket, jeg ber deg, med blindhet! Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
8Men da Elisa, Guds mann, fikk høre at Israels konge hadde flengt klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flengt klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få kjenne at det er en profet i Israel.
20Da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene på disse mennene, så de kan se. Herren åpnet øynene deres, og de så, og se, de var midt i Samaria.
21Da Israels konge fikk se dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem i hjel? Skal jeg slå dem i hjel?
2La oss gå til Jordan, ber vi deg, og hver av oss ta en bjelke derfra, så kan vi bygge oss et sted der vi kan bo. Han svarte: Gå.
16Løft staven din, strekk hånden din ut over havet og del det, så israelittene kan gå på tørr grunn midt gjennom havet.
21Så vendte han tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet med oksenes redskaper som brensel, og ga det til folket, og de spiste. Deretter sto han opp, fulgte etter Elia og tjente ham.
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren lot havet drive bort ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han sto opp og gikk ned med ham til kongen.
31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
21Så strakte han seg ut over barnet tre ganger og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la dette barnets sjel vende tilbake i ham.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti med sine femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og ba ham: Guds mann, jeg ber deg, la livet mitt og livet til disse dine femti tjenere være verdifulle i dine øyne.
5Så gikk han og gjorde som Herrens ord sa; han gikk og bosatte seg ved bekken Kerit, øst for Jordan.
6Guds mann sa: Hvor falt den? Han viste ham stedet. Da skar han til en kvist og kastet den dit, og jernet fløt opp.
7Og han sa: Ta det opp! Mannen rakte ut hånden og tok det.
23Elia tok barnet, bar det ned fra kammeret inn i huset og ga det til moren. Og Elia sa: Se, sønnen din lever.
26Herren sa til Moses: Rekk hånden din ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne deres.
6De delte så landet mellom seg for å dra gjennom det. Ahab gikk én vei for seg selv, og Obadja gikk en annen vei for seg selv.