1 Samuelsbok 4:13
Da han kom dit, satt Eli på en stol ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, brast hele byen ut i skrik.
Da han kom dit, satt Eli på en stol ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, brast hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom for å melde det i byen, brøt hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Mannen kom for å melde det i byen, og hele byen satte i et skrik.
Da han kom, satt Eli på sin stol ved veikanten og holdt utkikk, for hans hjerte skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, brøt hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Mannen kom til byen og fortalte nyheten, og hele byen brøt ut i klagerop.
Da han kom, satt Eli på en stol ved siden av veien og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Og da han kom, satt Eli på en stol ved veien og så ut, for hjertet hans skalv for pakten med Gud. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen for å fortelle nyheten, satte hele byen i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien med blikket rettet mot veien, for hans hjerte banket av angst for Guds ark. Da mannen kom for å fortelle det i byen, begynte hele byen å skrike.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom, så han at Eli satt ved veikanten og holdt vakt, for hans hjerte var tungt for Guds paktark. Da mannen kom inn i byen og fortalte nyheten, lød det et felles rop gjennom hele byen.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom, satt Eli på stolen ved siden av veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Mannen kom inn for å fortelle det i byen, og hele byen klaget høyt.
When he arrived, Eli was sitting on his seat by the side of the road, watching, for his heart trembled for the Ark of God. When the man entered the city to report the news, the entire city cried out.
Da han ankom, satt Eli på stolen ved veien og så for å speide, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Og han kom, og see, Eli sad paa en Stol ved Siden af Veien og saae sig om, thi hans Hjerte var forskrækket for Guds Ark; og der Manden kom til at forkynde det i Staden, da skreg den ganske Stad.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veien og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
And when he came, behold, Eli sat upon a seat by the roadside watching, for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på setet sitt ved veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom, satt Eli ved veien på stolen sin og stirret, for hans hjerte skalv for Guds ark. Mannen kom og fortalte hva som hadde skjedd, og hele byen klaget.
Da han kom, satt Eli på stol ved veikanten og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom, satt Eli ved veien og speidet, og i sitt hjerte fryktet han for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og brakte nyheten, brøt det ut et stort rop.
And whan he came in, Heli sat vpon the seate, that he mighte loke towarde the waye: for his herte was fearfull aboute ye Arke of God. And whan the man came in to the cite, he tolde it forth: and all the cite cried.
And when hee came, loe, Eli sate vpon a seate by the wayside, wayting: for his heart feared for the Arke of God and when the man came into the citie to tell it, all the citie cried out.
And when he came, lo, Eli sat vpon a stoole by the way side, wayting: for his heart feared for the arke of God. And when the man came into the citie, and tolde it, all the citie cryed.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told [it], all the city cried out.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
and he cometh in, and lo, Eli is sitting on the throne by the side of the way, watching, for his heart hath been trembling for the ark of God, and the man hath come in to declare `it' in the city, and all the city crieth out.
And when he came, lo, Eli was sitting upon his seat by the wayside watching; for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
And when he came, lo, Eli was sitting upon his seat by the wayside watching; for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
And when he came, Eli was seated by the wayside watching: and in his heart was fear for the ark of God. And when the man came into the town and gave the news, there was a great outcry.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
When he arrived in Shiloh, Eli was sitting in his chair on the lookout by the side of the road, for he was very worried about the ark of God. As the man entered the city to give his report, the whole city cried out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da Eli hørte larmen av skrikene, sa han: Hva betyr denne larmen? Mannen skyndte seg inn og fortalte det til Eli.
15Eli var 98 år gammel, og øynene hans var så svake at han ikke kunne se.
16Mannen sa til Eli: Jeg er han som kom fra hæren; i dag har jeg flyktet fra slaget. Da sa han: Hva har skjedd, min sønn?
17Budbæreren svarte: Israel har flyktet for filisterne, og det har vært et stort mannefall blant folket. Også dine to sønner, Hofni og Pinehas, er døde, og Guds paktkiste er tatt.
18Så snart han nevnte Guds paktkiste, falt Eli bakover fra stolen ved siden av porten, nakken hans brakk, og han døde. Han var en gammel og tung mann, og han hadde dømt Israel i 40 år.
19Svigerdatteren hans, Pinehas’ kone, var gravid og nær ved å føde. Da hun fikk høre at Guds paktkiste var tatt, og at svigerfaren hennes og mannen hennes var døde, bøyde hun seg og begynte å føde, for riene kom over henne.
11Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, ble drept.
12Samme dag kom en mann av Benjamin løpende fra hæren til Sjilo, med klærne revet i stykker og med jord på hodet.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren i dag slått oss for filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo; når den kommer midt iblant oss, vil den frelse oss fra våre fienders hånd.
4Folket sendte da bud til Sjilo for å hente derfra Herrens, hærskarenes Guds, paktkiste, han som troner over kjerubene. Elis to sønner, Hofni og Pinehas, var der sammen med Guds paktkiste.
5Da Herrens paktkiste kom inn i leiren, satte hele Israel i et mektig rop, så det runget i landet.
6Da filisterne hørte larmen av ropet, sa de: Hva betyr larmen av dette store ropet i hebreernes leir? De skjønte at Herrens paktkiste var kommet inn i leiren.
7Da ble filisterne redde og sa: Gud er kommet i leiren! Ve oss, for slikt har aldri hendt før.
4Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. De eldste i byen skalv da de møtte ham, og sa: Kommer du med fred?
4Budbærerne kom da til Sauls Gibea og fortalte budskapet for folket. Da brast hele folket i gråt.
5Og se, Saul kom fra marken etter buskapen. Saul sa: Hva er det med folket siden de gråter? De fortalte ham budskapet fra mennene i Jabesj.
13Folkene i Bet-Sjemesj holdt på å høste hvete i dalen. Da de løftet blikket, fikk de øye på paktkisten og gledet seg da de så den.
15Samuel ble liggende til morgenen, og han åpnet dørene til Herrens hus. Og Samuel var redd for å fortelle Eli synet.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: Samuel, sønnen min! Han svarte: Her er jeg.
2På den tiden hadde Eli lagt seg på sin plass; øynene hans begynte å bli svake, så han ikke lenger kunne se.
3Før Guds lampe sluknet i Herrens tempel, der Guds ark var, hadde Samuel lagt seg for å sove.
7Da mennene i Asdod så hva som skjedde, sa de: Israels Guds paktkiste kan ikke bli hos oss, for hans hånd er hard mot oss og mot vår gud Dagon.
8De sendte bud og samlet alle filisterfyrstene og sa: Hva skal vi gjøre med Israels Guds paktkiste? De svarte: La Israels Guds paktkiste flyttes til Gat. Da bar de Israels Guds paktkiste dit.
9Men etter at de hadde ført den omkring, var Herrens hånd mot byen med en meget stor ødeleggelse. Han slo byens menn, både små og store, og de fikk byller på sine hemmelige deler.
10Derfor sendte de Guds paktkiste til Ekron. Men da Guds paktkiste kom til Ekron, ropte ekronittene: De har flyttet Israels Guds paktkiste hit for å drepe oss og vårt folk!
11Så sendte de bud og samlet alle filisterfyrstene og sa: Send Israels Guds paktkiste bort og la den vende tilbake til sitt eget sted, så den ikke dreper oss og vårt folk. For det var en dødelig ødeleggelse i hele byen, og Guds hånd lå svært tungt der.
12De som ikke døde, ble rammet av byller, og byens klagerop steg opp til himmelen.
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere straks finne ham, før han går opp til offerplassen på høyden for å spise. For folket spiser ikke før han kommer, for han velsigner offeret; deretter spiser de som er innbudt. Gå derfor opp nå; nettopp på denne tiden vil dere finne ham.
14De gikk opp til byen, og da de kom inn i byen, se, da kom Samuel dem i møte, på vei opp til offerplassen på høyden.
24Og se, også Sadok var der, og alle levittene med ham, bærende Guds paktsark. De satte Guds ark ned, og Abjatar gikk foran inntil alt folket hadde gått ut av byen.
4Alle Israels eldste kom, og levittene bar arken.
18Saul sa til Ahia: Bring hit Guds paktkiste! For Guds paktkiste var på den tiden hos Israels barn.
27Da kom en Guds mann til Eli og sa til ham: Så sier HERREN: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i Faraos hus?
17Da han løftet blikket, fikk han se en reisende mann på byens torg, og den gamle mannen sa: Hvor skal du, og hvor kommer du fra?
3Denne mannen dro hvert år opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinhas, prester for Herren.
21Hun kalte gutten Ikabod og sa: Herligheten er gått bort fra Israel, fordi Guds paktkiste er tatt, og fordi hennes svigerfar og hennes mann var døde.
22Og hun sa: Herligheten er gått bort fra Israel, for Guds paktkiste er tatt.
9Se så etter: Går den opp mot sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss dette store onde. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; det var en tilfeldighet som rammet oss.
9Da de kom til Kidon-treskeplassen, rakte Ussa ut hånden for å holde fast i paktkisten, for oksene snublet.
10Da kom Herren og stilte seg der og ropte som de andre gangene: Samuel, Samuel! Da svarte Samuel: Tal, for din tjener hører.
22Eli var nå svært gammel, og han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til møteteltet.
23Han sa til dem: Hvorfor gjør dere slike ting? For jeg hører fra hele folket om deres onde gjerninger.
12Den dagen ble David redd for Gud og sa: Hvordan kan jeg få Guds paktkiste hjem til meg?
21Så sendte de budbærere til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filisterne har brakt tilbake Herrens paktkiste. Kom ned og hent den opp til dere.
25Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: Er han alene, har han et budskap. Og han kom raskt nærmere.
5Han løp til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Men Eli sa: Jeg ropte ikke; legg deg ned igjen. Og han gikk og la seg.
6Da Abjatar, sønn av Ahimelek, flyktet til David, til Ke'ila, kom han ned med efoden i hånden.
9Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
1Og mennene i Kiriat-Jearim kom og hentet Herrens paktkiste. De bar den inn i huset til Abinadab på høyden og innviet sønnen hans, Eleasar, til å ha tilsyn med Herrens paktkiste.
22Da spurte de Herren videre: Skal mannen komme hit? Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant bagasjen.