1 Samuelsbok 3:19
Samuel vokste opp. Herren var med ham og lot ikke ett av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp. Herren var med ham og lot ikke ett av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp. Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og HERREN var med ham og lot ingen av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke et eneste av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste, og Herren var med ham og lot ingen av hans ord falle til jorden.
Og Samuel vokste, og Herren var med ham, og lot ingen av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, Herren var med ham, og han lot ikke noen av sine ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke en eneste av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham. Han lot ikke noe av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham; han lot ikke noe av hans ord gå forgjeves.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham. Han lot ikke noe av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham. Han lot ikke en eneste av hans ord falle til jorden.
Samuel grew up, and the Lord was with him, and he let none of Samuel's words fall to the ground.
Samuel vokste, og Herren var med ham og lot ingen av hans ord falle til jorden.
Og Samuel blev stor, og Herren var med ham, og han lod ikke falde (noget) af alle sine Ord paa Jorden.
And Samuel grew, and the LORD was with him, and did let none of his words fall to the ground.
Og Samuel vokste opp, og Herren var med ham, og lot ikke ett av hans ord falle til jorden.
And Samuel grew, and the LORD was with him, and let none of his words fall to the ground.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham, og han lot ikke noe av sitt ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham, og lot ikke noe av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke et eneste av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ingen av hans ord falle til jorden.
Samuel grewe vp, & the LORDE was wt him, & there fell none of all his wordes vpo the earth.
And Samuel grew, & the Lord was with him, and let none of his words fall to the ground.
And Samuel grewe, and the Lorde was with hym, and left none of his wordes vnperfourmed.
¶ And Samuel grew, and the LORD was with him, and did let none of his words fall to the ground.
Samuel grew, and Yahweh was with him, and did let none of his words fall to the ground.
And Samuel groweth up, and Jehovah hath been with him, and hath not let fall any of his words to the earth;
And Samuel grew, and Jehovah was with him, and did let none of his words fall to the ground.
And Samuel grew, and Jehovah was with him, and did let none of his words fall to the ground.
And Samuel became older, and the Lord was with him and let not one of his words be without effect.
Samuel grew, and Yahweh was with him, and let none of his words fall to the ground.
Samuel continued to grow, and the LORD was with him. None of his prophecies fell to the ground unfulfilled.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Samuel ble liggende til morgenen, og han åpnet dørene til Herrens hus. Og Samuel var redd for å fortelle Eli synet.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: Samuel, sønnen min! Han svarte: Her er jeg.
17Han sa: Hva er det Herren har sagt til deg? Jeg ber deg, skjul det ikke for meg. Gud gjøre slik mot deg og mer til, om du skjuler noe for meg av alt det han har sagt til deg.
18Da fortalte Samuel ham alt, og han skjulte ikke noe for ham. Eli sa: Det er Herren; la ham gjøre det slik han finner godt.
26Gutten Samuel vokste stadig og ble vel ansett både av HERREN og av mennesker.
20Hele Israel, fra Dan til Beersjeba, visste at Samuel var stadfestet som Herrens profet.
21Herren viste seg igjen i Sjilo, for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.
6Herren ropte igjen: Samuel! Og Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Han svarte: Jeg har ikke ropt, sønnen min; legg deg ned igjen.
7Samuel kjente ikke Herren ennå, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
8Herren ropte på Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Da skjønte Eli at Herren hadde ropt på gutten.
9Så sa Eli til Samuel: Gå og legg deg; og om han roper på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører. Samuel gikk og la seg på plassen sin.
10Da kom Herren og stilte seg der og ropte som de andre gangene: Samuel, Samuel! Da svarte Samuel: Tal, for din tjener hører.
11Herren sa til Samuel: Se, jeg vil gjøre noe i Israel som skal få begge ørene til å suse på hver den som hører det.
1Gutten Samuel gjorde tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; åpenbaringer var ikke vanlige.
2På den tiden hadde Eli lagt seg på sin plass; øynene hans begynte å bli svake, så han ikke lenger kunne se.
3Før Guds lampe sluknet i Herrens tempel, der Guds ark var, hadde Samuel lagt seg for å sove.
4Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: Her er jeg.
13Slik ble filisterne kuet, og de trengte ikke lenger inn over Israels grenser. Herrens hånd var mot filisterne alle Samuels dager.
21HERREN så til Hanna, så hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for HERRENS ansikt.
10Da kom Herrens ord til Samuel:
20Da tiden var inne, etter at Hanna hadde blitt med barn, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: For jeg har bedt Herren om ham.
21Samuel hørte alt folket sa, og han la det fram for Herren.
15Samuel dømte Israel alle dagene i sitt liv.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
14David oppførte seg klokt på alle sine veier, og Herren var med ham.
27Da de var på vei ned mot byens utkant, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående litt, så skal jeg la deg høre Guds ord.
19Dessuten vil Herren overgi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Også Israels hær vil Herren overgi i filisternes hånd.
20Da falt Saul straks langflat til jorden og ble grepet av stor frykt på grunn av Samuels ord. Det var ikke mer kraft i ham, for han hadde ikke spist brød hele dagen og hele natten.
35Samuel så ikke Saul igjen før den dagen han døde. Likevel sørget Samuel over Saul, og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
24Samuel sa til hele folket: Ser dere ham som Herren har utvalgt? Det finnes ingen som han blant hele folket! Da jublet hele folket og sa: Gud bevare kongen!
9Da han vendte seg for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene gikk i oppfyllelse den dagen.
13Da tok Samuel hornet med olje og salvet ham midt iblant brødrene hans. Og Herrens Ånd kom over David fra den dagen av. Da reiste Samuel seg og dro til Rama.
16Da sa Samuel til Saul: Stans! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Si det!
17Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du ikke da gjort til overhode for Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
18Men Samuel gjorde tjeneste for HERREN, som barn, kledd i en lin-efod.
4Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. De eldste i byen skalv da de møtte ham, og sa: Kommer du med fred?
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham.
1Samuel sa også til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Lytt nå derfor til ordene fra Herren.
45Ikke ett av alle de gode ordene som Herren hadde talt til Israels hus, slo feil; alt gikk i oppfyllelse.
20Da sendte Saul sendebud for å hente David. Men da de så flokken av profeter som profeterte, og Samuel sto som leder over dem, kom Guds Ånd over Sauls sendebud, og de begynte også å profetere.
9Samuel tok et diende lam og ofret det som et brennoffer helt og fullt til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren bønnhørte ham.
10Mens Samuel bar fram brennofferet, rykket filisterne nærmere for å gå til kamp mot Israel. Men den dagen lot Herren det tordne med mektig torden over filisterne; han brakte dem i forvirring, og de ble slått av Israel.
5Han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, på at dere ikke har funnet noe hos meg. Og de svarte: Han er vitne.
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg: Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
12Da Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen, fikk han høre: Saul har kommet til Karmel, og se, han har satt opp et monument for seg selv. Han har vendt seg, gått videre og gått ned til Gilgal.
13Samuel kom til Saul. Saul sa til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har utført Herrens befaling.
18Så ropte Samuel til Herren, og Herren sendte torden og regn den dagen. Da ble hele folket grepet av stor frykt for Herren og for Samuel.
6Da de kom, fikk han øye på Eliab og sa: Sannelig, her står Herrens salvede for Herren.
10Samuel fortalte alle Herrens ord til folket som hadde bedt ham om en konge.