1 Samuelsbok 5:12
De som ikke døde, ble rammet av byller, og byens klagerop steg opp til himmelen.
De som ikke døde, ble rammet av byller, og byens klagerop steg opp til himmelen.
Og de mennene som ikke døde, ble slått med svulster, og ropet fra byen steg opp til himmelen.
De mennene som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
De mennene som ikke døde, ble slått med byller, og byens skrik steg opp mot himmelen.
De som ikke døde, fikk pest, og klagen fra byen steg opp til himmelen.
De menn som ikke døde, ble slått med bylder, og byens rop steg opp til himmelen.
Og mennene som ikke døde, ble slått med svulster; og skriket fra byen steg opp til himmelen.
De som ikke døde, ble rammet av byller, og skriket fra byen nådde himmelen.
De som ikke døde, ble også rammet av byller, og byens rop steg opp til himmelen.
Og de som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
Og de som overlevde, ble rammet med smertefulle hovelser, og byens rop steg til himmelen.
Og de som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
De menn som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
The men who did not die were afflicted with tumors, and the outcry of the city went up to heaven.
Og de menn som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
Og de Mennesker, som ikke døde, bleve slagne paa hemmelige Steder; og Skriget af Staden gik op til Himmelen.
And the men that died not were smitten with the emerods: and the cry of the city went up to heaven.
De som ikke døde, ble slått med svulster, og byens rop nådde opp til himmelen.
And the men who did not die were struck with tumors, and the cry of the city went up to heaven.
De menn som ikke døde, ble slått med svulster; og byens rop steg opp til himmelen.
Og de menn som ikke døde, ble rammet med byller, og skriket fra byen nådde til himmelen.
De som ikke døde, ble rammet av svulster, og byens skrik nådde opp til himmelen.
De som ikke ble rammet av døden, ble hardt plaget av sykdom, og byens klagerop nådde himmelen.
And the people that dyed not, were smytten in secrete places, so that the noyse of the cite wete vp vnto heauen.
And the men that dyed not, were smitten with the emerods: and the cry of the citie went vp to heauen.
And the men that dyed not, were smitten with the emerodes: And the crye of the citie went vp to heauen.
And the men that died not were smitten with the emerods: and the cry of the city went up to heaven.
The men who didn't die were struck with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
and the men who have not died have been smitten with emerods, and the cry of the city goeth up into the heavens.
And the men that died not were smitten with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
And the men that died not were smitten with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
And those men who were not overtaken by death were cruelly diseased: and the cry of the town went up to heaven.
The men who didn't die were struck with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
The people who did not die were struck with sores; the city’s cry for help went all the way up to heaven.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Derfor tråkker verken Dagons prester eller noen som går inn i Dagons hus, på terskelen i Asdod den dag i dag.
6Men Herrens hånd lå tungt på folkene i Asdod; han herjet blant dem og slo dem med byller, både Asdod og hele omegnen.
7Da mennene i Asdod så hva som skjedde, sa de: Israels Guds paktkiste kan ikke bli hos oss, for hans hånd er hard mot oss og mot vår gud Dagon.
8De sendte bud og samlet alle filisterfyrstene og sa: Hva skal vi gjøre med Israels Guds paktkiste? De svarte: La Israels Guds paktkiste flyttes til Gat. Da bar de Israels Guds paktkiste dit.
9Men etter at de hadde ført den omkring, var Herrens hånd mot byen med en meget stor ødeleggelse. Han slo byens menn, både små og store, og de fikk byller på sine hemmelige deler.
10Derfor sendte de Guds paktkiste til Ekron. Men da Guds paktkiste kom til Ekron, ropte ekronittene: De har flyttet Israels Guds paktkiste hit for å drepe oss og vårt folk!
11Så sendte de bud og samlet alle filisterfyrstene og sa: Send Israels Guds paktkiste bort og la den vende tilbake til sitt eget sted, så den ikke dreper oss og vårt folk. For det var en dødelig ødeleggelse i hele byen, og Guds hånd lå svært tungt der.
9Se så etter: Går den opp mot sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss dette store onde. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; det var en tilfeldighet som rammet oss.
10Mennene gjorde slik; de tok to melkekyr og bandt dem for vognen og stengte kalvene deres inne hjemme.
11De la Herrens paktkiste på vognen, og kisten med de gylne musene og bildene av svulstene deres.
12Kyrne tok rett vei mot Bet-Sjemesj, de gikk langs landeveien, rautet mens de gikk, og vek ikke av verken til høyre eller venstre. Fyrstene blant filisterne fulgte etter dem helt fram til grensen ved Bet-Sjemesj.
13Folkene i Bet-Sjemesj holdt på å høste hvete i dalen. Da de løftet blikket, fikk de øye på paktkisten og gledet seg da de så den.
1Herrens paktkiste var i filisternes land i sju måneder.
2Filisterne kalte på prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens paktkiste? Si oss hvordan vi skal sende den tilbake til dens plass.
3De svarte: Hvis dere sender Israels Guds paktkiste av sted, må dere ikke sende den tom, men for all del gi ham et skyldoffer. Da skal dere bli helbredet, og dere skal få vite hvorfor hans hånd ikke har vært tatt bort fra dere.
4Da sa de: Hva slags skyldoffer skal vi gi ham? De svarte: Fem gylne svulster og fem gylne mus, etter tallet på fyrstene blant filisterne; for én og samme plage rammet dere alle og deres fyrster.
5Derfor skal dere lage bilder av svulstene deres og bilder av musene som ødelegger landet, og dere skal gi Israels Gud ære. Kanskje vil han lette sin hånd fra dere, fra deres guder og fra deres land.
16Da de fem fyrstene blant filisterne hadde sett dette, vendte de samme dag tilbake til Ekron.
17Og dette er de gylne svulstene som filisterne ga som skyldoffer til Herren: én for Asjdod, én for Gaza, én for Asjkelon, én for Gat, én for Ekron.
18Og de gylne musene – etter tallet på alle byene til filisterne som hørte under de fem fyrstene, både befestede byer og landsbyer – helt til den store steinen i Abel, der de satte ned Herrens paktkiste. Den steinen står den dag i dag på jordet til Josva fra Bet-Sjemesj.
19Men Herren slo mennene i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens paktkiste. Han slo i hjel blant folket femti tusen og sytti menn, og folket sørget fordi Herren hadde slått så mange av folket med stort mannefall.
20Mennene i Bet-Sjemesj sa: Hvem kan stå seg for denne hellige Herren Gud? Og til hvem skal den føres opp fra oss?
21Så sendte de budbærere til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filisterne har brakt tilbake Herrens paktkiste. Kom ned og hent den opp til dere.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren i dag slått oss for filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo; når den kommer midt iblant oss, vil den frelse oss fra våre fienders hånd.
17Budbæreren svarte: Israel har flyktet for filisterne, og det har vært et stort mannefall blant folket. Også dine to sønner, Hofni og Pinehas, er døde, og Guds paktkiste er tatt.
18Så snart han nevnte Guds paktkiste, falt Eli bakover fra stolen ved siden av porten, nakken hans brakk, og han døde. Han var en gammel og tung mann, og han hadde dømt Israel i 40 år.
19Svigerdatteren hans, Pinehas’ kone, var gravid og nær ved å føde. Da hun fikk høre at Guds paktkiste var tatt, og at svigerfaren hennes og mannen hennes var døde, bøyde hun seg og begynte å føde, for riene kom over henne.
10Så kjempet filisterne, og Israel ble slått. De flyktet hver til sitt telt, og det ble et svært stort mannefall. Av Israel falt 30 000 fotsoldater.
11Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, ble drept.
12Samme dag kom en mann av Benjamin løpende fra hæren til Sjilo, med klærne revet i stykker og med jord på hodet.
13Da han kom dit, satt Eli på en stol ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, brast hele byen ut i skrik.
5Da Herrens paktkiste kom inn i leiren, satte hele Israel i et mektig rop, så det runget i landet.
6Da filisterne hørte larmen av ropet, sa de: Hva betyr larmen av dette store ropet i hebreernes leir? De skjønte at Herrens paktkiste var kommet inn i leiren.
7Da ble filisterne redde og sa: Gud er kommet i leiren! Ve oss, for slikt har aldri hendt før.
8Ve oss! Hvem kan redde oss fra hånden til disse mektige gudene? Dette er de gudene som slo egypterne med alle plagene i ørkenen.
1Filisterne tok Guds paktkiste og førte den fra Eben-Eser til Asdod.
2Da filisterne hadde tatt Guds paktkiste, brakte de den inn i Dagons tempel og satte den ved siden av Dagon.
3Da folkene i Asdod sto tidlig opp neste dag, se, da lå Dagon med ansiktet mot jorden foran Herrens paktkiste. De tok Dagon og satte ham tilbake på plass.
52Israels og Judas menn reiste seg, ropte høyt og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De sårede filisterne falt langs veien til Sjaaraim, helt til Gat og til Ekron.
12Menn stønner fra byen, og de såredes sjel roper; likevel tilregner Gud dem ikke skyld.
23Straks slo Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren; og han ble fortært av mark og ga opp ånden.
10Da ble Herrens vrede tent mot Ussa; han slo ham fordi han hadde lagt hånden på paktkisten, og han døde der for Guds ansikt.
15Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen og til den fastsatte tiden, og fra Dan til Beersjeba døde sytti tusen menn av folket.
34Alle israelittene som sto rundt dem, flyktet ved deres skrik, for de sa: La ikke jorden sluke også oss!
33Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en svært stor plage.
9Og de som døde i pesten, var tjuefire tusen.
13Men filisterne bredte seg igjen utover i dalen.
22Men filisterne dro opp igjen og bredte seg ut i Refaim-dalen.