Esters bok 8:13
En avskrift av skrivelsen skulle kunngjøres som forordning i hver provins for alle folk, og at jødene skulle være rede den dagen til å hevne seg på sine fiender.
En avskrift av skrivelsen skulle kunngjøres som forordning i hver provins for alle folk, og at jødene skulle være rede den dagen til å hevne seg på sine fiender.
En avskrift av skrivelsen skulle gis som lov i hver provins, gjort kjent for alle folkene, så jødene kunne være forberedt til denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
En kopi av skrivet skulle utstedes som lov i hver eneste provins, kunngjort for alle folk, slik at jødene kunne være forberedt til denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
En avskrift av skrivet skulle gis som forordning i hver provins og kunngjøres for alle folk, slik at jødene skulle være klare den dagen til å hevne seg på sine fiender.
En kopi av skrivelsen skulle kunngjøres som en lov i hver provins og bli gjort kjent for alle folkene, slik at jødene var forberedt til å ta hevn over sine fiender på denne dagen.
En kopi av skrivelsen skulle gis som en lov i hver provins, bekjentgjort for alle folk, og at jødene skulle være rede den dagen til å hevne seg på sine fiender.
Kopien av skrivet for et påbud som skulle gis i hver provins, ble annonsert for alle folk, og at jødene skulle være forberedt på den dagen for å ta hevn over sine fiender.
Innholdet i brevet var at en lov skulle utstedes i hver provins, offentlig for alle folk, slik at jødene skulle være klare denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
Skriftene skulle gis ut som en lov i hver provins, åpenbart for alle folkeslagene, slik at jødene kunne være forberedt på den dagen til å ta hevn over sine fiender.
Avskriften av skriftstykket som skulle bli gitt som befaling i hver provins, ble gjort kjent for alle folk, slik at jødene skulle være klare den dagen til å hevne seg på sine fiender.
Kopi av denne befaling, ment for hver provins, ble offentliggjort for alle folk, slik at jødene var klare til den dagen for å hevne seg på sine fiender.
Avskriften av skriftstykket som skulle bli gitt som befaling i hver provins, ble gjort kjent for alle folk, slik at jødene skulle være klare den dagen til å hevne seg på sine fiender.
En kopi av dette skulle gis som lov i hver provins, offentliggjort for alle folkene, slik at jødene kunne være klare til den dagen å ta hevn over sine fiender.
A copy of the written decree was to be issued as law in every province, publicly proclaimed to all people, so that the Jews would be ready on that day to avenge themselves on their enemies.
En kopi av skrivelsene skulle gjøres til lov i hver enkelt provins og offentliggjøres for alle folkene, slik at jødene kunne være klare på denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
Skriftens Indhold var, at en Lov skulde gives i hvert Landskab, aabenbarligen for alle Folk, og at Jøderne skulde være rede paa denne Dag at hevne sig paa deres Fjender.
The copy of the writing for a commandment to be given in every province was published unto all people, and that the Jews should be ready against that day to avenge themselv on their enemi.
Kopi av denne skrivingen for kunngjøringen skulle gis i hver provins og gjøres kjent for alle folk, slik at jødene kunne være klare den dagen til å hevne seg på sine fiender.
The copy of the document for a decree to be proclaimed in every province was published to all peoples, that the Jews should be prepared on that day to avenge themselves on their enemies.
En kopi av det skrivne dekretet skulle kunngjøres i hver provins, og gjøres kjent for alle folkene, slik at jødene skulle være klare den dagen til å hevne seg på sine fiender.
Skulle en kopi av dokumentet gjøres kjent som en lov i hver provins for alle folkene, slik at jødene kunne være forberedt denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
En avskrift av skrivet, som skulle gis ut i hver provins, ble publisert til alle folkene så jødene skulle være klare til den dagen å ta hevn på sine fiender.
En kopi av denne skrivingen skulle offentliggjøres som en befaling i hver landsdel, slik at jødene kunne være forberedt når dagen kom til å hevne seg mot sine fiender.
The summe of the wrytinge was, how there was a comaundement geuen in all londes to be publisled vnto all the people, that ye Iewes shulde be ready agaynst that daye to auenge them selues on their enemies.
The copie of the writing was, howe there should be a commandement giuen in all & euery prouince, published among all the people, & that the Iewes should be ready against that day to auenge themselues on their enemies.
The summe of the writing was, how there shoulde be a commaundement geuen in all and euery prouince, and published among all people, and that the Iewes should be redy against that day, to auenge them selues on their enemies.
The copy of the writing for a commandment to be given in every province [was] published unto all people, and that the Jews should be ready against that day to avenge themselves on their enemies.
A copy of the writing, that the decree should be given out in every province, was published to all the peoples, and that the Jews should be ready against that day to avenge themselves on their enemies.
a copy of the writing to be made law in every province and province is revealed to all the peoples, and for the Jews being ready at this day to be avenged of their enemies.
A copy of the writing, that the decree should be given out in every province, was published unto all the peoples, and that the Jews should be ready against that day to avenge themselves on their enemies.
A copy of the writing, that the decree should be given out in every province, was published unto all the peoples, and that the Jews should be ready against that day to avenge themselves on their enemies.
A copy of the writing, to be made public as an order in every division of the kingdom, was given out to all the peoples, so that the Jews might be ready when that day came to give punishment to their haters.
A copy of the letter, that the decree should be given out in every province, was published to all the peoples, that the Jews should be ready for that day to avenge themselves on their enemies.
A copy of the edict was to be presented as law throughout each and every province and made known to all peoples, so that the Jews might be prepared on that day to avenge themselves from their enemies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Kongen sa til Haman: Sølvet gir jeg deg, og folket også, så du kan gjøre med dem som du finner for godt.
12På den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere kalt inn, og det ble skrevet etter alt det Haman hadde befalt, til kongens befalingsmenn, til landshøvdingene som hadde ansvar for hver provins, og til lederne for hvert folk i hver provins, etter skriften i hver provins og på hvert folks eget språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13Brevene ble sendt med sendebud til alle kongens provinser om å ødelegge, drepe og utrydde alle jøder, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar, og om å ta byttet fra dem.
14En avskrift av skrivelsen som skulle gjøres kjent som en forordning i hver provins, ble kunngjort for alle folk, så de kunne være beredt til den dagen.
15Sendebudene dro ut i all hast på kongens befaling, og forordningen ble utstedt i borgen Susa. Kongen og Haman satte seg for å drikke, men byen Susa var i forvirring.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.
8Skriv også på jødenes vegne det dere finner for godt, i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring. For en skrivelse som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ingen oppheve.
9Da ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden – det er måneden sivan – på den tjue-tredje dagen. Det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai påbød, til jødene og til stattholderne, forvalterne og styrerne i provinsene fra India til Etiopia, hundre og tjuesju provinser, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk på deres språk, og til jødene etter deres skrift og deres språk.
10Han skrev i kong Ahasverus’ navn og forseglet det med kongens signetring. Han sendte brevene med kurerer på hesteryggen, og med ryttere på mulldyr, kameler og unge dromedarer.
11I dem gav kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare livet, til å ødelegge, drepe og utrydde hele styrken hos ethvert folk og i enhver provins som ville angripe dem, også barn og kvinner, og til å ta deres eiendeler som bytte.
12På én og samme dag i alle kong Ahasverus’ provinser, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar.
1I den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens påbud og hans befaling skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det tvert imot slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Ahasverus' rike for å legge hånd på dem som søkte å skade dem. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem falt over alle folk.
3Og alle provinsenes ledere, stattholdere og landshøvdinger, og kongens embetsmenn, støttet jødene, fordi frykten for Mordekai var kommet over dem.
14Kurerene som red på mulldyr og kameler, dro ut i hast, drevet fram av kongens befaling. Og forordningen ble utstedt i borgen i Susa.
15Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
16Men de andre jødene som var i kongens provinser, samlet seg og forsvarte livet sitt, og de fikk fred fra sine fiender. De slo i hjel syttifem tusen av sine motstandere, men de rørte ikke ved byttet.
17På den trettende dagen i måneden Adar, og på den fjortende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene som var i Susa, samlet seg den trettende og den fjortende dagen; og på den femtende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor gjør jødene som bor i landsbyene, i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og til å sende matgaver til hverandre.
20Og Mordekai skrev ned dette og sendte brev til alle jødene i alle provinsene i kong Ahasverus' rike, både nær og fjern,
21for å fastsette hos dem at de hvert år skulle holde den fjortende dagen i måneden Adar og den femtende dagen i samme måned,
22som de dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som for dem ble vendt fra sorg til glede, og fra klage til en god dag, at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, med å sende matgaver til hverandre og gaver til de fattige.
23Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, og slik Mordekai hadde skrevet til dem,
24fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende, hadde lagt plan mot jødene for å ødelegge dem og hadde kastet Pur, det vil si lodd, for å knuse og utrydde dem.
25Men da Ester kom fram for kongen, befalte han i brev at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og sønnene hans skulle henges på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett i denne saken, og det som hadde hendt dem:
27fastsatte jødene, og tok det på seg (for seg selv, for sine etterkommere og for alle som sluttet seg til dem) at de hvert år skulle holde disse to dagene etter det som var skrevet og på de fastsatte tidene, slik at det ikke skulle opphøre.
28Og at disse dagene skulle huskes og holdes i hver eneste generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by, og at disse Purim-dagene ikke skulle falle bort blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
29Deretter skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre brevet om Purim.
30Og han sendte brevene til alle jødene, til de hundre og tjuesju provinsene i kong Ahasverus' rike, med ord om fred og sannhet,
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de selv hadde fastsatt for seg og sine etterkommere, om fastene og deres klagerop.
32Og Esters påbud stadfestet disse bestemmelsene om Purim, og det ble skrevet inn i boken.
17I hver provins og i hver by, hvor enn kongens befaling og hans forordning nådde, hadde jødene jubel og glede, fest og en god dag. Mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene var falt over dem.
8Han ga ham også en avskrift av skrivelsen med dekretet som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester, forklare det for henne og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be om nåde for sitt folk.
6Han syntes det var for lite å legge hånd på bare Mordekai; for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus' rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, det vil si måneden nisan, i det tolvte året til kong Ahasverus, kastet de Pur, det vil si lodd, foran Haman, dag etter dag og måned etter måned, fram til den tolvte måneden, det vil si måneden adar.
8Da sa Haman til kong Ahasverus: Det finnes et folk som er spredt og adskilt blant andre folk i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er annerledes enn alle andres, og kongens lover følger de ikke. Derfor lønner det seg ikke for kongen å tåle dem.
9Dersom det behager kongen, la det skrives at de skal utryddes. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til dem som har ansvaret for saken, så det kan bringes inn i kongens skattkamre.
1Samme dag gav kong Ahasverus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
22Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk etter deres språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus, og at det skulle kunngjøres på hvert folks språk.
5Hun sa: Dersom det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes rett for kongen, og jeg er til behag i hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve de brevene Haman, Hammedatas sønn, agagitten, hadde utferdiget, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
6I Ahasjverus’ regjeringstid, i begynnelsen av hans regjering, skrev de en anklage mot innbyggerne i Juda og Jerusalem.
36De overleverte kongens påbud til kongens stattholdere og til provinsguvernørene vest for elven. De gav støtte til folket og til Guds hus.
13Da sa Ester: Dersom det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene som er i Susa lov til å gjøre etter dagens befaling, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
11Samme dag ble tallet på dem som var drept i borgen i Susa, lagt fram for kongen.
5Slik slo jødene alle sine fiender med sverdslag, med drap og ødeleggelse, og de gjorde som de ville mot dem som hatet dem.
3I hver provins, hvor enn kongens befaling og hans dekret kom, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klageskrik; mange lå i sekkestrie og aske.