Esters bok 9:15
Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
Jødene som var i Susa, samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte i Susa tre hundre menn. Men de rørte ikke ved byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
Jødene i Susan samlet seg også på den fjortende dagen i måneden adar og drepte tre hundre mann i Susan. Men de la ikke hånd på byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på byttet.
For jødene som var i Susan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn; men de tok ikke hånd om byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte ytterligere 300 menn i byen, men de rørte ikke byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen den fjortende dagen i Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de tok ikke byttet.
For jødene i Shushan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Shushan, men de tok ikke byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de tok ikke byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
The Jews in Susa gathered together again on the fourteenth day of the month of Adar, and they killed three hundred men in Susa. But they did not lay their hands on the plunder.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
Og Jøderne, som vare i Susan, samledes ogsaa paa den fjortende Dag i Adar Maaned, og ihjelsloge i Susan tre hundrede Mænd; men de lagde ikke deres Haand paa Rovet.
For the Jews that were in Shushan gathered themselv together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men at Shushan; but on the prey they laid not their hand.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
For the Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men at Shushan; but on the plunder they did not lay their hands.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
Og jødene som var i Susan samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susan, men de la ikke hånd på byttet.
Og jødene som var i Susan samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre mann i Susan; men på byttet la de ikke hånd.
For jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på deres eiendeler.
And the Iewes gathered the selues together at Susan, vpon the fourtenth daye of the moneth Adar, and slewe thre hundreth men at Susan, but on their goodes they laied no hades.
So the Iewes that were in Shushan, assembled themselues vpon the fourteenth day of the moneth Adar, & slew three hundreth men in Shushan, but on the spoyle they layd not their hand.
For the Iewes that were in Susan gathered them selues together, vpon the fourteenth day of the moneth Adar, and slue three hundred men at Susan: but on their goodes they layed no handes.
For the Jews that [were] in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men at Shushan; but on the prey they laid not their hand.
The Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men in Shushan; but they didn't lay their hand on the spoil.
And the Jews who `are' in Shushan are assembled also on the fourteenth day of the month of Adar, and they slay in Shushan three hundred men, and on the prey they have not put forth their hand.
And the Jews that were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men in Shushan; but on the spoil they laid not their hand.
And the Jews that were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men in Shushan; but on the spoil they laid not their hand.
For the Jews who were in Shushan came together again on the fourteenth day of the month Adar and put to death three hundred men in Shushan; but they put not a hand on their goods.
The Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men in Shushan; but they didn't lay their hand on the spoil.
The Jews who were in Susa then assembled on the fourteenth day of the month of Adar, and they killed three hundred men in Susa. But they did not confiscate their property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Men de andre jødene som var i kongens provinser, samlet seg og forsvarte livet sitt, og de fikk fred fra sine fiender. De slo i hjel syttifem tusen av sine motstandere, men de rørte ikke ved byttet.
17På den trettende dagen i måneden Adar, og på den fjortende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene som var i Susa, samlet seg den trettende og den fjortende dagen; og på den femtende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor gjør jødene som bor i landsbyene, i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og til å sende matgaver til hverandre.
9Parmasta, Arisai, Aridai og Vajesata;
10Hamans ti sønner, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
11Samme dag ble tallet på dem som var drept i borgen i Susa, lagt fram for kongen.
12Da sa kongen til dronning Ester: Jødene har drept og utryddet fem hundre menn i borgen i Susa, og Hamans ti sønner. Hva har de da gjort i resten av kongens provinser? Nå, hva er din bønn? Den skal innfris. Og hva mer begjærer du? Det skal bli gjort.
13Da sa Ester: Dersom det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene som er i Susa lov til å gjøre etter dagens befaling, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
14Og kongen befalte at det skulle gjøres. Påbudet ble utstedt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
5Slik slo jødene alle sine fiender med sverdslag, med drap og ødeleggelse, og de gjorde som de ville mot dem som hatet dem.
6Og i borgen i Susa drepte og utryddet jødene fem hundre menn.
7Parsjandata, Dalfon og Aspata;
1I den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens påbud og hans befaling skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det tvert imot slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Ahasverus' rike for å legge hånd på dem som søkte å skade dem. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem falt over alle folk.
3Og alle provinsenes ledere, stattholdere og landshøvdinger, og kongens embetsmenn, støttet jødene, fordi frykten for Mordekai var kommet over dem.
11I dem gav kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare livet, til å ødelegge, drepe og utrydde hele styrken hos ethvert folk og i enhver provins som ville angripe dem, også barn og kvinner, og til å ta deres eiendeler som bytte.
12På én og samme dag i alle kong Ahasverus’ provinser, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar.
13En avskrift av skrivelsen skulle kunngjøres som forordning i hver provins for alle folk, og at jødene skulle være rede den dagen til å hevne seg på sine fiender.
14Kurerene som red på mulldyr og kameler, dro ut i hast, drevet fram av kongens befaling. Og forordningen ble utstedt i borgen i Susa.
15Mordekai gikk ut fra kongen i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor krone av gull og en kappe av fint lin og purpur. Byen Susa jublet og gledet seg.
16For jødene var det lys, glede, fryd og ære.
17I hver provins og i hver by, hvor enn kongens befaling og hans forordning nådde, hadde jødene jubel og glede, fest og en god dag. Mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene var falt over dem.
6Han syntes det var for lite å legge hånd på bare Mordekai; for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus' rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, det vil si måneden nisan, i det tolvte året til kong Ahasverus, kastet de Pur, det vil si lodd, foran Haman, dag etter dag og måned etter måned, fram til den tolvte måneden, det vil si måneden adar.
8Da sa Haman til kong Ahasverus: Det finnes et folk som er spredt og adskilt blant andre folk i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er annerledes enn alle andres, og kongens lover følger de ikke. Derfor lønner det seg ikke for kongen å tåle dem.
9Dersom det behager kongen, la det skrives at de skal utryddes. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til dem som har ansvaret for saken, så det kan bringes inn i kongens skattkamre.
10Da tok kongen ringen av hånden sin og ga den til Haman, sønn av Hamedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: Sølvet gir jeg deg, og folket også, så du kan gjøre med dem som du finner for godt.
12På den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere kalt inn, og det ble skrevet etter alt det Haman hadde befalt, til kongens befalingsmenn, til landshøvdingene som hadde ansvar for hver provins, og til lederne for hvert folk i hver provins, etter skriften i hver provins og på hvert folks eget språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13Brevene ble sendt med sendebud til alle kongens provinser om å ødelegge, drepe og utrydde alle jøder, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar, og om å ta byttet fra dem.
14En avskrift av skrivelsen som skulle gjøres kjent som en forordning i hver provins, ble kunngjort for alle folk, så de kunne være beredt til den dagen.
15Sendebudene dro ut i all hast på kongens befaling, og forordningen ble utstedt i borgen Susa. Kongen og Haman satte seg for å drikke, men byen Susa var i forvirring.
21for å fastsette hos dem at de hvert år skulle holde den fjortende dagen i måneden Adar og den femtende dagen i samme måned,
22som de dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som for dem ble vendt fra sorg til glede, og fra klage til en god dag, at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, med å sende matgaver til hverandre og gaver til de fattige.
23Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, og slik Mordekai hadde skrevet til dem,
24fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende, hadde lagt plan mot jødene for å ødelegge dem og hadde kastet Pur, det vil si lodd, for å knuse og utrydde dem.
25Men da Ester kom fram for kongen, befalte han i brev at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og sønnene hans skulle henges på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett i denne saken, og det som hadde hendt dem:
27fastsatte jødene, og tok det på seg (for seg selv, for sine etterkommere og for alle som sluttet seg til dem) at de hvert år skulle holde disse to dagene etter det som var skrevet og på de fastsatte tidene, slik at det ikke skulle opphøre.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, og om summen av de pengene Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkamre for jødene, for å utrydde dem.
1Samme dag gav kong Ahasverus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
9Da ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden – det er måneden sivan – på den tjue-tredje dagen. Det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai påbød, til jødene og til stattholderne, forvalterne og styrerne i provinsene fra India til Etiopia, hundre og tjuesju provinser, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk på deres språk, og til jødene etter deres skrift og deres språk.
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de selv hadde fastsatt for seg og sine etterkommere, om fastene og deres klagerop.
29Deretter skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre brevet om Purim.
8Da kongen kom tilbake fra slottshagen til stedet der vinselskapet ble holdt, var Haman falt ned på sengen hvor Ester var. Da sa kongen: Skal han også krenke dronningen her i huset, og det for mine øyne? I samme øyeblikk ordet gikk ut av kongens munn, dekket de Haman til i ansiktet.
3Ester talte igjen for kongen, hun falt ned for føttene hans og bønnfalt ham med tårer om å avverge den ondskap Haman agagitten hadde pønsket ut, planen han hadde lagt mot jødene.
14Mens de ennå talte med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
2På den tiden satt kong Ahasveros på tronen i sitt rike, i borgen i Susa.