Esters bok 9:14
Og kongen befalte at det skulle gjøres. Påbudet ble utstedt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
Og kongen befalte at det skulle gjøres. Påbudet ble utstedt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
Da sa kongen at det skulle gjøres slik. Det ble utstedt et påbud i Susa, og Hamans ti sønner ble hengt.
Kongen sa at det skulle gjøres slik, og det ble utstedt en lov i Susa. Hamans ti sønner ble hengt opp.
Kongen befalte at det skulle gjøres. Forordningen ble gitt i Susan, og Hamans ti sønner ble hengt.
Kongen befalte at dette skulle gjøres, og det ble kunngjort i Susa. De hengte de ti sønnene til Haman.
Og kongen befalte at det skulle bli gjort slik, og dekretet ble utstedt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
Og kongen befalte at det skulle gjøres; og dekretet ble gitt i Susan; og de hengte Hamans ti sønner.
Kongen befalte at det skulle gjøres slik, og loven ble gitt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
Kongen befalte at det skulle gjøres, og en lov ble utstedt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
Kongen befalte at det skulle gjøres. Påbudet ble kunngjort i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
Kongen befalte at det skulle gjøre seg etter, og dekretet ble utstedt i Shushan; Haman sine ti sønner ble henrettet ved å bli hengt på galgene.
Kongen befalte at det skulle gjøres. Påbudet ble kunngjort i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
Kongen befalte at det skulle gjøres slik, og det ble utstedt en lov i Susa. Hamans ti sønner ble hengt.
So the king commanded that it be done. A decree was issued in Susa, and they hanged the ten sons of Haman.
Kongen beordret at dette skulle gjøres, og loven ble utstedt i Susa, og Hamans ti sønner ble hengt.
Og Kongen befoel at gjøre saa, og der blev given en Lov i Susan, og de hængte Hamans ti Sønner.
And the king commanded it so to be done: and the decree was given at Shushan; and they hanged Haman's ten sons.
Kongen befalte at det skulle bli gjort slik, og dekretet ble gitt i Susa; og de hengte Hamans ti sønner.
And the king commanded it to be done: and the decree was given at Shushan; and they hanged Haman's ten sons.
Kongen befalte at det skulle gjøres slik: og det ble gitt ut et dekret i Susa; og de hengte Hammans ti sønner.
Og kongen ga ordre om at det skulle gjøres slik; og en lov ble gitt i Susan, og Hamans ti sønner ble hengt.
Og kongen befalte at det skulle bli gjort slik, og et dekret ble utstedt i Susan; og de hengte Hamans ti sønner.
Og kongen sa at dette skulle gjøres, og ordren ble gitt i Susa, og henrettelsen av Hamans ti sønner ble gjennomført.
And the kynge charged to do so, and the commaundement was deuysed at Susan, & Amans ten sonnes were hanged.
And the King charged to doe so, and the decree was giuen at Shushan, and they hanged Hamans ten sonnes.
And the king charged to do so: and the decree was deuised at Susan, and they hanged Hamans ten sonnes.
And the king commanded it so to be done: and the decree was given at Shushan; and they hanged Haman's ten sons.
The king commanded it so to be done: and a decree was given out in Shushan; and they hanged Haman's ten sons.
And the king saith -- `to be done so;' and a law is given in Shushan, and the ten sons of Haman they have hanged.
And the king commanded it so to be done: and a decree was given out in Shushan; and they hanged Haman's ten sons.
And the king commanded it so to be done: and a decree was given out in Shushan; and they hanged Haman's ten sons.
And the king said that this was to be done, and the order was given out in Shushan, and the hanging of Haman's ten sons was effected.
The king commanded this to be done. A decree was given out in Shushan; and they hanged Haman's ten sons.
So the king issued orders for this to be done. A law was passed in Susa, and the ten sons of Haman were hanged.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Parmasta, Arisai, Aridai og Vajesata;
10Hamans ti sønner, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
11Samme dag ble tallet på dem som var drept i borgen i Susa, lagt fram for kongen.
12Da sa kongen til dronning Ester: Jødene har drept og utryddet fem hundre menn i borgen i Susa, og Hamans ti sønner. Hva har de da gjort i resten av kongens provinser? Nå, hva er din bønn? Den skal innfris. Og hva mer begjærer du? Det skal bli gjort.
13Da sa Ester: Dersom det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene som er i Susa lov til å gjøre etter dagens befaling, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
23Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, og slik Mordekai hadde skrevet til dem,
24fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende, hadde lagt plan mot jødene for å ødelegge dem og hadde kastet Pur, det vil si lodd, for å knuse og utrydde dem.
25Men da Ester kom fram for kongen, befalte han i brev at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og sønnene hans skulle henges på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett i denne saken, og det som hadde hendt dem:
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.
6Ester sa: Motstanderen og fienden er denne onde Haman. Da ble Haman forferdet foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i vrede fra vinselskapet og gikk ut i slottshagen. Haman sto igjen for å be dronning Ester om nåde for sitt liv, for han skjønte at kongen hadde bestemt hans undergang.
8Da kongen kom tilbake fra slottshagen til stedet der vinselskapet ble holdt, var Haman falt ned på sengen hvor Ester var. Da sa kongen: Skal han også krenke dronningen her i huset, og det for mine øyne? I samme øyeblikk ordet gikk ut av kongens munn, dekket de Haman til i ansiktet.
9Da sa Harbona, en av hoffmennene, i kongens nærvær: Se, også galgen, femti alen høy, som Haman har laget for Mordekai, han som hadde talt godt for kongen, står i Hamans hus. Da sa kongen: Heng ham på den.
10Så hengte de Haman på galgen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
14Da sa Seresj, hans kone, og alle vennene hans til ham: La det lages en galge, femti alen høy, og i morgen skal du tale til kongen om at Mordekai blir hengt på den. Så kan du gå inn muntert sammen med kongen til gjestebudet. Dette behaget Haman, og han lot galgen bli reist.
15Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
4Kongen sa: Hvem er i forgården? Haman var nettopp kommet inn i den ytre forgården i kongens hus for å be kongen om å henge Mordekai på pålen som han hadde satt opp for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i forgården. Kongen sa: La ham komme inn.
6Han syntes det var for lite å legge hånd på bare Mordekai; for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus' rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, det vil si måneden nisan, i det tolvte året til kong Ahasverus, kastet de Pur, det vil si lodd, foran Haman, dag etter dag og måned etter måned, fram til den tolvte måneden, det vil si måneden adar.
8Da sa Haman til kong Ahasverus: Det finnes et folk som er spredt og adskilt blant andre folk i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er annerledes enn alle andres, og kongens lover følger de ikke. Derfor lønner det seg ikke for kongen å tåle dem.
9Dersom det behager kongen, la det skrives at de skal utryddes. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til dem som har ansvaret for saken, så det kan bringes inn i kongens skattkamre.
10Da tok kongen ringen av hånden sin og ga den til Haman, sønn av Hamedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: Sølvet gir jeg deg, og folket også, så du kan gjøre med dem som du finner for godt.
12På den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere kalt inn, og det ble skrevet etter alt det Haman hadde befalt, til kongens befalingsmenn, til landshøvdingene som hadde ansvar for hver provins, og til lederne for hvert folk i hver provins, etter skriften i hver provins og på hvert folks eget språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13Brevene ble sendt med sendebud til alle kongens provinser om å ødelegge, drepe og utrydde alle jøder, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar, og om å ta byttet fra dem.
14En avskrift av skrivelsen som skulle gjøres kjent som en forordning i hver provins, ble kunngjort for alle folk, så de kunne være beredt til den dagen.
15Sendebudene dro ut i all hast på kongens befaling, og forordningen ble utstedt i borgen Susa. Kongen og Haman satte seg for å drikke, men byen Susa var i forvirring.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg, ta drakten og hesten, slik du har sagt, og gjør nettopp dette med jøden Mordekai, som sitter ved kongens port. La ikke noe av alt du har sagt, bli forsømt.
11Da tok Haman drakten og hesten, kledde Mordekai og førte ham til hest gjennom byens gater, mens han ropte foran ham: Slik skal det gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre.
12Så vendte Mordekai tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, sørgende og med tildekket hode.
14Mens de ennå talte med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
1Samme dag gav kong Ahasverus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok ringen sin av hånden, den han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen for kongen, hun falt ned for føttene hans og bønnfalt ham med tårer om å avverge den ondskap Haman agagitten hadde pønsket ut, planen han hadde lagt mot jødene.
5Da sa kongen: Få Haman til å skynde seg, så han kan gjøre som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
1Etter dette forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hamedata, agagitten. Han opphøyet ham og ga ham en plass over alle fyrstene som var hos ham.
1I den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens påbud og hans befaling skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det tvert imot slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem.
23Saken ble undersøkt, og det viste seg å være sant. Derfor ble de begge hengt på en galge, og det ble skrevet inn i krønikeboken i kongens nærvær.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, og om summen av de pengene Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkamre for jødene, for å utrydde dem.
8Han ga ham også en avskrift av skrivelsen med dekretet som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester, forklare det for henne og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be om nåde for sitt folk.
5Hun sa: Dersom det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes rett for kongen, og jeg er til behag i hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve de brevene Haman, Hammedatas sønn, agagitten, hadde utferdiget, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
11Haman fortalte dem om prakten i sin rikdom, om den store skaren av barna sine, om alt det kongen hadde forfremmet ham til, og hvordan han hadde opphøyd ham over fyrstene og kongens tjenere.
14Kurerene som red på mulldyr og kameler, dro ut i hast, drevet fram av kongens befaling. Og forordningen ble utstedt i borgen i Susa.
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de selv hadde fastsatt for seg og sine etterkommere, om fastene og deres klagerop.
32Og Esters påbud stadfestet disse bestemmelsene om Purim, og det ble skrevet inn i boken.
7Haman svarte kongen: For den mannen som kongen ønsker å hedre,
1Kongen og Haman kom da til vinselskapet hos dronning Ester.
5Slik slo jødene alle sine fiender med sverdslag, med drap og ødeleggelse, og de gjorde som de ville mot dem som hatet dem.