I den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens påbud og hans befaling skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det tvert imot slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem.
Den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar, da tiden var kommet for at kongens ord og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
I den tolvte måneden, det er måneden adar, på den trettende dagen i den, da tiden var kommet for kongens ord og hans lov til å bli gjennomført, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
I den tolvte måneden, det er måneden adar, på den trettende dagen, da kongens bud og forordning skulle settes i verk, den dagen jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem – men det ble snudd, så jødene fikk makt over dem som hatet dem –
I den tolvte måneden, Adar, på den trettende dagen, da kongens ordre skulle iverksettes, skjedde det motsatte: Jødene beseiret sine fiender den dagen deres fiender hadde planlagt å overvinne dem.
Nå skjedde det i den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens befaling og dekret nærmet seg for å bli utført, på den dagen jødenes fiender håpet å få makt over dem (men det ble vendt til det motsatte, så jødene fikk makt over dem som hatet dem),
I den tolvte måneden, kjent som måneden Adar, på den trettende dagen i samme måned, da kongens ordre og hans dekret nærmet seg gjennomføring, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det snudd om, slik at jødene fikk makten over dem som hatet dem.
I den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen da kongens ord og hans lov trådte i kraft, skulle Jødenes fiender herske over dem. Men det viste seg at Jødene selv fikk makten over sine hatere.
I den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen, da kongens befaling og lov skulle bli utført, var dagen kommet da jødenes fiender hadde håpet å få overmakt over dem, men det snudde seg slik at jødene fikk makten over dem som hatet dem.
I den tolvte måneden, altså måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens befaling og påbud skulle settes i verk, håpet jødenes fiender å få makt over dem. Men det ble snudd omvendt, og jødene fikk makt over dem som hatet dem.
Nå, i den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen av den, da kongens befaling og dekret nærmet seg å bli iverksatt, på den dagen som jødenes fiender håpet å få makt over dem (selv om det snudde om slik at jødene rådet over dem som hatet dem).
I den tolvte måneden, altså måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens befaling og påbud skulle settes i verk, håpet jødenes fiender å få makt over dem. Men det ble snudd omvendt, og jødene fikk makt over dem som hatet dem.
På den trettende dagen i måneden Adar, da kongens ord og lov skulle utføres, og dagen da jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem, ble rollen snudd, og det var jødene som fikk makt over sine fiender.
On the thirteenth day of the twelfth month, the month of Adar, the king’s decree and command were to be carried out. On the day the enemies of the Jews had hoped to dominate them, the situation was reversed, and the Jews gained mastery over those who hated them.
På den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da kongens bud og hans lov skulle gjennomføres, på den dagen da jødenes fiender håpet å få herredømme over dem, men situasjonen ble snudd, og jødene fikk makten over sine fiender.
Og i den tolvte Maaned, det er Adar Maaned, paa den trettende Dag i den samme (Maaned), der Kongens Ord og hans Lov kom, at det skulde skee, paa den Dag, Jødernes Fjender ventede at herske over dem, — men det vendte sig om, at Jøderne, de selv herskede over deres Hadere —
Now in the twelfth month, that is, the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, in the day that the enemi of the Jews hoped to have power over them, (though it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them;)
I den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen, når kongens befaling og dekret skulle settes ut i livet, dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det snudd om, slik at jødene fikk overmakten over dem som hatet dem.
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's command and his decree came to be executed, on the day that the enemies of the Jews hoped to have power over them, (though it was turned around, so the Jews had power over those who hated them;)
Nå, i den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen i den, da kongens befaling og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, men det snudde til det motsatte slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem,
Og i den tolvte måneden – det er måneden Adar – på den trettende dagen i den, da kongens befaling, ja, hans lov, skulle settes i verk, på den dagen da jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem, men det ble vendt slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem –
Nå, i den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen i den samme, da kongens befaling og hans dekret ble nær for å bli satt i verk, den dagen jødenes fiender håpet å få makt over dem, men det ble omvendt, så jødene fikk makt over dem som hatet dem.
Nå, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da tiden kom for at kongens befaling skulle iverksettes, på nettopp den dagen hatere av jødene hadde håpet å få makten over dem; selv om det motsatte hadde skjedd, og jødene hersket over sine hatere.
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, on the day that the enemies of the Jews hoped to have rule over them, (whereas it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them,)
Now in the twelfth month, that is, the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, in the day that the enemies of the Jews hoped to have power over them,(though it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them;)
In the twolueth moneth, that is the moneth Adar, vpon the thyrtenth daye, which the kinges worde and comaundement had appoynted, that it shulde be done, eue vpon ye same daie yt the enemies shulde haue destroyed the Iewes to haue oppressed them, it turned contrary wise, euen yt the Iewes shulde subdue their enemies.
So in the twelft moneth, which is the moneth Adar, vpon the thirteenth daye of the same, when the Kings commandement and his decree drew neere to be put in execution, in the day that the enemies of the Iewes hoped to haue power ouer them (but it turned contrary: for the Iewes had rule ouer them that hated them)
In the twelfth moneth (that is the moneth Adar) vpo the thirteenth day of the same, when the kinges worde and commaundement drue neare to be put in execution, in the day that the enemies of the Iewes hoped to haue power ouer the, it turned contrary: for the Iewes had rule ouer them that hated them.
¶ Now in the twelfth month, that [is], the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, in the day that the enemies of the Jews hoped to have power over them, (though it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them;)
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, on the day that the enemies of the Jews hoped to have rule over them, (whereas it was turned to the contrary, that the Jews had rule over those who hated them),
And in the twelfth month -- it `is' the month of Adar -- on the thirteenth day of it, in which the word of the king, even his law, hath come to be done, in the day that the enemies of the Jews had hoped to rule over them, and it is turned that the Jews rule over those hating them --
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, on the day that the enemies of the Jews hoped to have rule over them, (whereas it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them,)
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, on the day that the enemies of the Jews hoped to have rule over them, (whereas it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them,)
Now on the thirteenth day of the twelfth month, which is the month Adar, when the time came for the king's order to be put into effect, on the very day when the haters of the Jews had been hoping to have rule over them; though the opposite had come about, and the Jews had rule over their haters;
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the month, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, on the day that the enemies of the Jews hoped to conquer them, (but it was turned out the opposite happened, that the Jews conquered those who hated them),
The Jews Prevail over Their Enemies In the twelfth month(that is, the month of Adar), on its thirteenth day, the edict of the king and his law were to be executed. It was on this day that the enemies of the Jews had supposed that they would gain power over them. But contrary to expectations, the Jews gained power over their enemies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11I dem gav kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare livet, til å ødelegge, drepe og utrydde hele styrken hos ethvert folk og i enhver provins som ville angripe dem, også barn og kvinner, og til å ta deres eiendeler som bytte.
12På én og samme dag i alle kong Ahasverus’ provinser, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar.
13En avskrift av skrivelsen skulle kunngjøres som forordning i hver provins for alle folk, og at jødene skulle være rede den dagen til å hevne seg på sine fiender.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Ahasverus' rike for å legge hånd på dem som søkte å skade dem. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem falt over alle folk.
3Og alle provinsenes ledere, stattholdere og landshøvdinger, og kongens embetsmenn, støttet jødene, fordi frykten for Mordekai var kommet over dem.
15Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
16Men de andre jødene som var i kongens provinser, samlet seg og forsvarte livet sitt, og de fikk fred fra sine fiender. De slo i hjel syttifem tusen av sine motstandere, men de rørte ikke ved byttet.
17På den trettende dagen i måneden Adar, og på den fjortende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene som var i Susa, samlet seg den trettende og den fjortende dagen; og på den femtende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor gjør jødene som bor i landsbyene, i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og til å sende matgaver til hverandre.
20Og Mordekai skrev ned dette og sendte brev til alle jødene i alle provinsene i kong Ahasverus' rike, både nær og fjern,
21for å fastsette hos dem at de hvert år skulle holde den fjortende dagen i måneden Adar og den femtende dagen i samme måned,
22som de dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som for dem ble vendt fra sorg til glede, og fra klage til en god dag, at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, med å sende matgaver til hverandre og gaver til de fattige.
23Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, og slik Mordekai hadde skrevet til dem,
24fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende, hadde lagt plan mot jødene for å ødelegge dem og hadde kastet Pur, det vil si lodd, for å knuse og utrydde dem.
25Men da Ester kom fram for kongen, befalte han i brev at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og sønnene hans skulle henges på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett i denne saken, og det som hadde hendt dem:
27fastsatte jødene, og tok det på seg (for seg selv, for sine etterkommere og for alle som sluttet seg til dem) at de hvert år skulle holde disse to dagene etter det som var skrevet og på de fastsatte tidene, slik at det ikke skulle opphøre.
6Han syntes det var for lite å legge hånd på bare Mordekai; for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus' rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, det vil si måneden nisan, i det tolvte året til kong Ahasverus, kastet de Pur, det vil si lodd, foran Haman, dag etter dag og måned etter måned, fram til den tolvte måneden, det vil si måneden adar.
8Da sa Haman til kong Ahasverus: Det finnes et folk som er spredt og adskilt blant andre folk i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er annerledes enn alle andres, og kongens lover følger de ikke. Derfor lønner det seg ikke for kongen å tåle dem.
9Dersom det behager kongen, la det skrives at de skal utryddes. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til dem som har ansvaret for saken, så det kan bringes inn i kongens skattkamre.
10Da tok kongen ringen av hånden sin og ga den til Haman, sønn av Hamedata, agagitten, jødenes fiende.
12På den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere kalt inn, og det ble skrevet etter alt det Haman hadde befalt, til kongens befalingsmenn, til landshøvdingene som hadde ansvar for hver provins, og til lederne for hvert folk i hver provins, etter skriften i hver provins og på hvert folks eget språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13Brevene ble sendt med sendebud til alle kongens provinser om å ødelegge, drepe og utrydde alle jøder, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar, og om å ta byttet fra dem.
14En avskrift av skrivelsen som skulle gjøres kjent som en forordning i hver provins, ble kunngjort for alle folk, så de kunne være beredt til den dagen.
9Da ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden – det er måneden sivan – på den tjue-tredje dagen. Det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai påbød, til jødene og til stattholderne, forvalterne og styrerne i provinsene fra India til Etiopia, hundre og tjuesju provinser, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk på deres språk, og til jødene etter deres skrift og deres språk.
1Samme dag gav kong Ahasverus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
9Parmasta, Arisai, Aridai og Vajesata;
10Hamans ti sønner, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
11Samme dag ble tallet på dem som var drept i borgen i Susa, lagt fram for kongen.
12Da sa kongen til dronning Ester: Jødene har drept og utryddet fem hundre menn i borgen i Susa, og Hamans ti sønner. Hva har de da gjort i resten av kongens provinser? Nå, hva er din bønn? Den skal innfris. Og hva mer begjærer du? Det skal bli gjort.
13Da sa Ester: Dersom det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene som er i Susa lov til å gjøre etter dagens befaling, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
17I hver provins og i hver by, hvor enn kongens befaling og hans forordning nådde, hadde jødene jubel og glede, fest og en god dag. Mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene var falt over dem.
5Slik slo jødene alle sine fiender med sverdslag, med drap og ødeleggelse, og de gjorde som de ville mot dem som hatet dem.
6Og i borgen i Susa drepte og utryddet jødene fem hundre menn.
29Deretter skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre brevet om Purim.
30Og han sendte brevene til alle jødene, til de hundre og tjuesju provinsene i kong Ahasverus' rike, med ord om fred og sannhet,
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de selv hadde fastsatt for seg og sine etterkommere, om fastene og deres klagerop.
32Og Esters påbud stadfestet disse bestemmelsene om Purim, og det ble skrevet inn i boken.
1Det hendte i Ahasveros’ dager – dette er den Ahasveros som regjerte fra India til Etiopia, over hundre og tjuesju provinser.
2På den tiden satt kong Ahasveros på tronen i sitt rike, i borgen i Susa.
3I det tredje regjeringsåret holdt han en fest for alle sine fyrster og tjenere: hærførerne fra Persia og Media, stormennene og provinsenes fyrster var samlet hos ham.
5Hun sa: Dersom det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes rett for kongen, og jeg er til behag i hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve de brevene Haman, Hammedatas sønn, agagitten, hadde utferdiget, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.
10På den sjuende dagen, da kongen var ved godt mot av vinen, befalte han Mehuman, Biztha, Harbona, Bigtha og Abagtha, Zethar og Carcas, de sju hoffevnukkene som gjorde tjeneste hos kong Ahasveros,
16Så ble Ester ført inn til kong Ahasverus i det kongelige palasset i den tiende måneden, som er måneden Tebet, i det sjuende året av hans styre.
6I Ahasjverus’ regjeringstid, i begynnelsen av hans regjering, skrev de en anklage mot innbyggerne i Juda og Jerusalem.
5Da disse dagene var omme, holdt kongen en fest for alt folket som befant seg i borgen i Susa, både store og små, i sju dager, i gårdsplassen i hagen ved kongens palass.
13Da sa kongen til de vise som forsto tidene – for slik pleide kongen å rådspørre alle som kjente lov og rett: