2 Mosebok 18:17
Moses’ svigerfar sa til ham: Det du gjør, er ikke godt.
Moses’ svigerfar sa til ham: Det du gjør, er ikke godt.
Da sa Moses’ svigerfar til ham: «Det du gjør, er ikke godt.»
Men Moses’ svigerfar sa til ham: «Det du gjør, er ikke godt.»
Da sa Moses svigerfar til ham: Det du gjør, er ikke godt.
Moses' svigerfar sa til ham: 'Det er ikke bra det du gjør.
Moses' svigerfar sa til ham: Det du gjør, er ikke godt.
Og Mosis svigerfar sa til ham: Det du gjør er ikke bra.
Moses' svigerfar sa til ham: "Dette er ikke bra, det du gjør.
Moses' svigerfar sa da til ham: «Det er ikke bra det du gjør.
Moses' svigerfar sa til ham: Det du gjør, er ikke godt.
Moses' svigerfar sa til ham: «Det du gjør, er ikke godt.»
Moses' svigerfar sa til ham: Det du gjør, er ikke godt.
Moses' svigerfar sa til ham: 'Det du gjør er ikke godt.
Moses' father-in-law said to him, 'What you are doing is not good.'
Moses' svigerfar sa til ham: 'Det du gjør er ikke bra.'
Da sagde Mose Svoger til ham: Den Ting er ikke god, som du gjør.
And Moses' father in law said unto him, The thing that thou doest is not good.
Moses' svigerfar sa da til ham: 'Det er ikke bra, det du gjør.
And Moses' father-in-law said to him, The thing that you do is not good.
Moses' svigerfar sa til ham: "Det du gjør er ikke bra.
Moses' svigerfar sa til ham: 'Det du gjør er ikke godt.
Moses' svigerfar sa til ham: Det du gjør er ikke godt.
Og Moses' svigerfar sa til ham, Det du gjør er ikke godt.
And Moses' father-in-law said unto him, The thing that thou doest is not good.
And his father in lawe sayde vnto him: it is not well that thou dost.
His father in lawe sayde vnto him: It is not well that thou doest.
But Moses father in law said vnto him, The thing which thou doest, is not well.
And Moyses father in lawe sayde vnto hym: It is not well that thou doest.
And Moses' father in law said unto him, The thing that thou doest [is] not good.
Moses' father-in-law said to him, "The thing that you do is not good.
And the father-in-law of Moses saith unto him, `The thing which thou art doing `is' not good;
And Moses' father-in-law said unto him, The thing that thou doest is not good.
And Moses' father-in-law said unto him, The thing that thou doest is not good.
And Moses' father-in-law said to him, What you are doing is not good.
Moses' father-in-law said to him, "The thing that you do is not good.
Moses’ father-in-law said to him,“What you are doing is not good!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Jetro, Moses’ svigerfar, bar fram brennoffer og slaktoffer for Gud. Aron kom, og alle Israels eldste, for å spise brød sammen med Moses’ svigerfar for Guds ansikt.
13Neste dag satte Moses seg for å dømme folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld.
14Da Moses’ svigerfar så alt han gjorde for folket, sa han: Hva er det du gjør med folket? Hvorfor sitter du alene, mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?
15Moses sa til sin svigerfar: Fordi folket kommer til meg for å søke svar hos Gud.
16Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg dømmer mellom den ene og den andre, og jeg gjør dem kjent med Guds forskrifter og hans lover.
18Du kommer til å slite deg ut, både du og dette folket som er med deg. For dette er for tungt for deg; du makter ikke å gjøre det alene.
19Hør nå på meg; jeg vil gi deg råd, og Gud skal være med deg. Stå du for folket overfor Gud, og bring sakene fram for Gud.
23Hvis du gjør dette, og Gud påbyr deg det, skal du kunne holde ut, og hele dette folket skal også komme til sitt sted i fred.
24Moses hørte på sin svigerfars råd og gjorde alt det han hadde sagt.
26De dømte folket til alle tider. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
27Så lot Moses sin svigerfar reise, og han dro tilbake til sitt eget land.
1Da Jetro, presten i Midjan, Moses’ svigerfar, hørte om alt Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, at Herren hadde ført Israel ut av Egypt,
2tok Jetro, Moses’ svigerfar, Sippora, Moses’ kone, med seg, etter at Moses hadde sendt henne tilbake,
5Jetro, Moses’ svigerfar, kom med sønnene og hans kone til Moses i ørkenen, der Moses hadde slått leir ved Guds fjell.
6Han lot si til Moses: Jeg, din svigerfar Jetro, er kommet til deg, og din kone er med, sammen med hennes to sønner.
7Moses gikk ut for å møte sin svigerfar, bøyde seg og kysset ham. De spurte hverandre hvordan det sto til, og de gikk inn i teltet.
8Moses fortalte sin svigerfar alt det Herren hadde gjort mot farao og egypterne for Israels skyld, og om all den møye som hadde møtt dem på veien, og hvordan Herren hadde berget dem.
9Jetro gledet seg over all den godhet Herren hadde vist Israel, som han hadde fridd ut av egypternes hånd.
10Jetro sa: Velsignet være Herren, som har fridd dere ut av egypternes hånd og ut av faraos hånd, og som har fridd folket fra under egypternes hånd.
17Og Herren talte til Moses og sa:
1Og HERREN talte til Moses og sa:
1Herren talte til Moses og sa:
29Moses sa til Hobab, sønn av Re'uel midjanitten, Moses' svigerfar: Vi er på vei til det stedet som Herren har sagt: Det vil jeg gi dere. Kom med oss, så vil vi gjøre vel mot deg, for Herren har lovt godt om Israel.
30Han svarte: Jeg går ikke med; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og til mine slektninger.
18Moses gikk tilbake til Jetro, sin svigerfar, og sa til ham: La meg få dra tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de ennå lever. Jetro sa til Moses: Dra i fred.
41Men Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling? Det vil ikke lykkes.
1Moses gjette hjorden til sin svigerfar Jetro, presten i Midian. Han drev hjorden til den fjerneste delen av ørkenen og kom til Guds fjell, til Horeb.
1Herren talte til Moses og sa:
15Da sa Moses til Herren:
16Herren talte til Moses og sa:
11Og Herren talte til Moses og sa:
1Og Herren talte til Moses og sa:
17Herren talte til Moses og sa:
22Og Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du behandlet dette folket så ille? Hvorfor har du sendt meg?
1Herren talte til Moses og sa:
28Moses sa: På dette skal dere kjenne at Herren har sendt meg til å gjøre alle disse gjerningene; for jeg har ikke gjort dem av eget påfunn.
1Og Herren talte til Moses og sa:
10Da talte HERREN til Moses og sa:
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort det så vanskelig for din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
11Den samme dagen gav Moses folket dette påbudet og sa:
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er snart klare til å steine meg.
1Herren talte til Moses og sa:
1Og Herren talte til Moses og sa:
11Herren talte til Moses og sa:
28Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?
7Moses kom og kalte sammen folkets eldste og la fram for dem alle de ordene som Herren hadde befalt ham.
14Han svarte: «Hvem har satt deg til høvding og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa: «Så er saken kjent.»
26Moses sa: Det er ikke rett å gjøre det; for vi ofrer for Herren vår Gud det som er en styggedom for egypterne. Se, skulle vi ofre det som er en styggedom for egypterne for øynene deres? Vil de ikke da steine oss?
1Herren talte til Moses og sa: