2 Mosebok 18:23
Hvis du gjør dette, og Gud påbyr deg det, skal du kunne holde ut, og hele dette folket skal også komme til sitt sted i fred.
Hvis du gjør dette, og Gud påbyr deg det, skal du kunne holde ut, og hele dette folket skal også komme til sitt sted i fred.
Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, vil du kunne holde ut. Også hele dette folket vil da nå målet sitt i fred.
«Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, vil du kunne holde ut, og hele dette folket vil komme til sitt sted i fred.»
Dersom du gjør dette, og Gud befaler deg det, da vil du kunne holde ut, og hele dette folket skal også komme til sitt sted i fred.
Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, vil du kunne holde ut, og hele dette folket vil gå hjem i fred.'
Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg å gjøre det, vil du kunne holde ut, og også dette folket vil komme til sitt sted i fred.
Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, da skal du kunne utholde, og alt dette folket skal også gå til sine plasser med fred.
Hvis du gjør dette, og Gud så befaler deg, kan du holde ut, og hele dette folket vil komme trygt fram dit de skal."
Hvis du gjør dette og Gud befaler deg, så vil du kunne stå imot, og alt folket vil kunne gå sine veier i fred.»
Hvis du gjør dette, og Gud så befaler, vil du være i stand til å holde ut, og hele dette folket vil vende tilbake til sitt sted i fred.
Hvis du følger dette rådet, slik Gud har befalt, vil du få kraft til å holde ut, og hele folket vil få sin plass i fred.
Hvis du gjør dette, og Gud så befaler, vil du være i stand til å holde ut, og hele dette folket vil vende tilbake til sitt sted i fred.
Om du gjør dette, og Gud påbyr deg det, vil du kunne holde ut, og alle dette folket vil komme til sitt sted i fred.
If you do this and God so commands, you will be able to endure, and all these people will go home satisfied and at peace.
Hvis du gjør dette og Gud befaler det, skal du kunne klare det, og også alle disse folket skal dra hjem i fred.
Dersom du vil gjøre dette Stykke, og Gud befaler dig det, da formaaer du at staae ved Magt, og alt dette Folk skal ogsaa komme med Fred til sit Sted.
If thou shalt do this thing, and God command thee so, then thou shalt be able to endure, and all this people shall also go to their place in peace.
Dersom du gjør dette, og Gud befaler deg slik, da vil du kunne holde ut, og også hele dette folket vil kunne dra tilbake til sitt sted i fred.
If you do this thing, and God so commands you, then you will be able to endure, and all this people will go to their place in peace.
Dersom du gjør dette, og Gud befaler deg det, så vil du være i stand til å holde ut, og også hele dette folket vil vende tilbake til sitt sted i fred."
Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg, så vil du være i stand til å holde ut, og alt folket vil gå hjem i fred.'
Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, da vil du kunne holde ut, og også dette folket vil komme til sitt sted med fred.
Hvis du gjør dette, og Gud godkjenner det, da vil du kunne fortsette uten å bli sliten, og hele folket vil dra hjem i fred.
Yf thou shalt doo this thinge, then thou shalt be able to endure that which God chargeth the with all, and all this people shall goo to their places quietly.
Yf thou shalt do this, then mayest thou endure the thinge that God chargeth the withall, and all this people maie go peaceably vnto their place.
If thou do this thing, (& God so command thee) both thou shalt be able to endure, and all this people shal also go quietly to their place.
If thou shalt do this thing, and God charge thee withall, thou shalt be able to endure, and yet the people shall come to their place in peace.
If thou shalt do this thing, and God command thee [so], then thou shalt be able to endure, and all this people shall also go to their place in peace.
If you will do this thing, and God commands you so, then you will be able to endure, and all of these people also will go to their place in peace."
If thou dost this thing, and God hath commanded thee, then thou hast been able to stand, and all this people also goeth in unto its place in peace.'
If thou shalt do this thing, and God command thee so, then thou shalt be able to endure, and all this people also shall go to their place in peace.
If thou shalt do this thing, and God command thee so, then thou shalt be able to endure, and all this people also shall go to their place in peace.
If you do this, and God gives approval, then you will be able to go on without weariness, and all this people will go to their tents in peace.
If you will do this thing, and God commands you so, then you will be able to endure, and all of these people also will go to their place in peace."
If you do this thing, and God so commands you, then you will be able to endure, and all these people will be able to go home satisfied.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Moses hørte på sin svigerfars råd og gjorde alt det han hadde sagt.
25Moses valgte ut dugelige menn fra hele Israel og gjorde dem til overordnede for folket: ledere over tusener, hundrer, femti og ti.
26De dømte folket til alle tider. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
27Så lot Moses sin svigerfar reise, og han dro tilbake til sitt eget land.
13Neste dag satte Moses seg for å dømme folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld.
14Da Moses’ svigerfar så alt han gjorde for folket, sa han: Hva er det du gjør med folket? Hvorfor sitter du alene, mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?
15Moses sa til sin svigerfar: Fordi folket kommer til meg for å søke svar hos Gud.
16Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg dømmer mellom den ene og den andre, og jeg gjør dem kjent med Guds forskrifter og hans lover.
17Moses’ svigerfar sa til ham: Det du gjør, er ikke godt.
18Du kommer til å slite deg ut, både du og dette folket som er med deg. For dette er for tungt for deg; du makter ikke å gjøre det alene.
19Hør nå på meg; jeg vil gi deg råd, og Gud skal være med deg. Stå du for folket overfor Gud, og bring sakene fram for Gud.
20Du skal lære dem forskrifter og lover og vise dem veien de skal gå, og det arbeidet de skal gjøre.
21I tillegg skal du utvelge blant hele folket dugelige menn, slike som frykter Gud, sannferdige menn som hater urett vinning. Sett dem over folket som ledere over tusener, hundrer, femti og ti.
22La dem dømme folket til alle tider. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak skal de dømme selv. Slik blir det lettere for deg, og de skal bære byrden sammen med deg.
18Moses gikk tilbake til Jetro, sin svigerfar, og sa til ham: La meg få dra tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de ennå lever. Jetro sa til Moses: Dra i fred.
20Da sa Moses til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere drar bevæpnet for Herren til krig,
13Da skal du ha framgang, hvis du tar deg i vare for å oppfylle de forskrifter og dommer som Herren påla Moses for Israel. Vær sterk og frimodig; frykt ikke og mist ikke motet.
7Moses gikk ut for å møte sin svigerfar, bøyde seg og kysset ham. De spurte hverandre hvordan det sto til, og de gikk inn i teltet.
8Moses fortalte sin svigerfar alt det Herren hadde gjort mot farao og egypterne for Israels skyld, og om all den møye som hadde møtt dem på veien, og hvordan Herren hadde berget dem.
18Du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øyne, for at det må gå deg vel, og for at du kan gå inn og ta i eie det gode landet som Herren med ed lovet dine fedre,
17Som vi adlød Moses i alt, slik vil vi adlyde deg. Bare må HERREN din Gud være med deg, slik han var med Moses.
14Han sa til de eldste: Vent her på oss til vi kommer tilbake til dere. Aron og Hur er hos dere; den som har en sak, må gå til dem.
1Da Jetro, presten i Midjan, Moses’ svigerfar, hørte om alt Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, at Herren hadde ført Israel ut av Egypt,
8Hvis det oppstår en sak som er for vanskelig for deg å dømme – blodsak mot blodsak, sak mot sak og skade mot skade – tvistesaker innenfor dine porter, da skal du stå opp og dra til stedet som Herren din Gud velger,
9og du skal komme til prestene, levittene, og til dommeren som er i tjeneste i de dagene, og spørre til råds; og de skal gjøre kjent for deg domsavgjørelsen.
10Og du skal gjøre etter den avgjørelsen som de på det stedet Herren velger, kunngjør for deg; du skal nøye gjøre alt det de lærer deg.
20Gi ham noe av din verdighet, så hele Israels barn adlyder ham.
3Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og alle forskriftene. Og hele folket svarte med én røst og sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.
18Og jeg befalte dere den gangen alt det dere skulle gjøre.
17Jeg vil stige ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg, og legge den på dem. De skal bære folkets byrde sammen med deg, så du ikke behøver å bære den alene.
18når du hører på Herren din Guds røst og holder alle budene som jeg i dag befaler deg, og gjør det som er rett i Herren din Guds øyne.
23ja, alt det Herren har befalt dere ved Moses, fra den dagen Herren bød Moses og videre gjennom alle deres slekter,
7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, mens hele Israel så på: Vær sterk og modig! For du skal gå med dette folket inn i det landet som HERREN med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal la dem få det til arv.
40Og Moses sa til Israels barn alt det HERREN hadde befalt Moses.
11Og dersom den svarer dere med fred og åpner seg for dere, skal alt folket som finnes der bli underlagt dere, betale skatt og tjene dere.
7Moses kom og kalte sammen folkets eldste og la fram for dem alle de ordene som Herren hadde befalt ham.
13Herren talte til Moses og sa:
13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),
15Hvis dere vender dere bort fra å følge ham, vil han enda en gang la dem bli i ørkenen, og dere vil bringe hele dette folket til undergang.
10Derfor skal du adlyde Herren din Guds stemme og holde hans bud og forskrifter som jeg befaler deg i dag.
11Den samme dagen gav Moses folket dette påbudet og sa:
28Hold og hør på alle disse ordene som jeg befaler dere, så det går dere og barna deres vel for alltid, når dere gjør det som er godt og rett i Herren deres Guds øyne.
15Du skal gå til dine fedre i fred; du skal bli begravet i høy alder.
15Hvis du nå dreper hele dette folket som én mann, da vil folkene som har hørt ryktet om deg, si:
15Hvis du vil handle slik med meg, så drep meg straks, jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, og la meg slippe å se min elendighet.
2Hevn Israels barn på midjanittene. Deretter skal du bli samlet til ditt folk.
23Han gav Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels barn inn i landet som jeg med ed har lovt dem, og jeg skal være med deg.
23Og Herren talte til Moses og sa:
29Moses sa til Hobab, sønn av Re'uel midjanitten, Moses' svigerfar: Vi er på vei til det stedet som Herren har sagt: Det vil jeg gi dere. Kom med oss, så vil vi gjøre vel mot deg, for Herren har lovt godt om Israel.