2 Mosebok 18:26
De dømte folket til alle tider. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
De dømte folket til alle tider. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men alle små saker dømte de selv.
Og de dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, mens de mindre sakene dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene bringte de til Moses, men i alle små saker dømte de selv.
Og de dømte folket til alle tider; de store sakene bragte de til Moses, men hvert lite spørsmål dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid; enhver stor sak brakte de til Moses, men enhver liten sak dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De større sakene brakte de til Moses, men de mindre sakene dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men de små sakene dømte de selv.
De dømte folket i alle saker; de vanskelige sakene førte de til Moses, mens de små sakene dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men de små sakene dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
They judged the people at all times. They brought the difficult cases to Moses, but they decided the simple ones themselves.
De dømte folket i alle små saker. Alle de store sakene brakte de til Moses, men alle små saker dømte de selv.
Og de dømte Folket i al (beleilig) Tid; (hver) svar Sag skulde de føre for Mose, og selv skulde de dømme hver liden Sag.
And they judged the people at all seasons: the hard causes they brought unto Moses, but every small matter they judged themselves.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men de mindre sakene dømte de selv.
And they judged the people at all times; the hard cases they brought to Moses, but every small matter they judged themselves.
De dømte folket til alle tider. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men alle små saker dømte de selv.
Og de dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men de små saker dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. Den vanskelige saken brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
Og de dømte i folks saker til enhver tid: de vanskelige sakene brakte de til Moses; men alle små saker dømte de selv.
And they iudged the people at all seasons, ad broughte the harde causes vnto Moses: and iudged all small maters them selues.
that they might allwaye iudge the people. As for soch causes as were herde, they brought them vnto Moses, and iudged the small matters them selues.
And they iudged the people at all seasons, but they brought the hard causes vnto Moses: for they iudged all small matters themselues.
And they iudged the people at all seasons: but brought the harde causes vnto Moyses, and iudged all small matters them selues.
And they judged the people at all seasons: the hard causes they brought unto Moses, but every small matter they judged themselves.
They judged the people at all times. They brought the hard causes to Moses, but every small matter they judged themselves.
and they have judged the people at all times; the hard matter they bring in unto Moses, and every small matter they judge themselves.
And they judged the people at all seasons: the hard causes they brought unto Moses, but every small matter they judged themselves.
And they judged the people at all seasons: the hard causes they brought unto Moses, but every small matter they judged themselves.
And they were judges in the causes of the people at all times: the hard questions they put before Moses; but on every small point they gave decisions themselves.
They judged the people at all times. They brought the hard causes to Moses, but every small matter they judged themselves.
They judged the people under normal circumstances; the difficult cases they would bring to Moses, but every small case they would judge themselves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Neste dag satte Moses seg for å dømme folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld.
14Da Moses’ svigerfar så alt han gjorde for folket, sa han: Hva er det du gjør med folket? Hvorfor sitter du alene, mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?
15Moses sa til sin svigerfar: Fordi folket kommer til meg for å søke svar hos Gud.
16Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg dømmer mellom den ene og den andre, og jeg gjør dem kjent med Guds forskrifter og hans lover.
17Moses’ svigerfar sa til ham: Det du gjør, er ikke godt.
18Du kommer til å slite deg ut, både du og dette folket som er med deg. For dette er for tungt for deg; du makter ikke å gjøre det alene.
19Hør nå på meg; jeg vil gi deg råd, og Gud skal være med deg. Stå du for folket overfor Gud, og bring sakene fram for Gud.
20Du skal lære dem forskrifter og lover og vise dem veien de skal gå, og det arbeidet de skal gjøre.
21I tillegg skal du utvelge blant hele folket dugelige menn, slike som frykter Gud, sannferdige menn som hater urett vinning. Sett dem over folket som ledere over tusener, hundrer, femti og ti.
22La dem dømme folket til alle tider. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak skal de dømme selv. Slik blir det lettere for deg, og de skal bære byrden sammen med deg.
23Hvis du gjør dette, og Gud påbyr deg det, skal du kunne holde ut, og hele dette folket skal også komme til sitt sted i fred.
24Moses hørte på sin svigerfars råd og gjorde alt det han hadde sagt.
25Moses valgte ut dugelige menn fra hele Israel og gjorde dem til overordnede for folket: ledere over tusener, hundrer, femti og ti.
18Dommere og tilsynsmenn skal du sette for deg i alle dine byer som Herren din Gud gir deg, etter dine stammer; og de skal dømme folket med rettferdig dom.
13Velg ut vise og forstandige menn, ansette i stammene deres, så vil jeg sette dem til ledere over dere.
14Da svarte dere meg: Det du har sagt, er godt; det vil vi gjøre.
15Så tok jeg høvdingene for stammene deres, vise og ansette menn, og satte dem til ledere over dere: førere over tusen, førere over hundre, førere over femti og førere over ti, og tilsynsmenn i stammene deres.
16Og jeg påla dommerne deres den gangen: Hør sakene mellom brødrene deres, og døm rettferdig mellom enhver mann og hans bror og den fremmede som bor hos ham.
17Dere skal ikke gjøre forskjell på folk i dommen; dere skal høre den lille som den store. Dere skal ikke være redde for noen, for dommen er Guds. Den saken som er for vanskelig for dere, bring den til meg, så skal jeg høre den.
18Og jeg befalte dere den gangen alt det dere skulle gjøre.
6Og han sa til dommerne: Vær nøye med hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren. Han er med dere i dommen.
8Hvis det oppstår en sak som er for vanskelig for deg å dømme – blodsak mot blodsak, sak mot sak og skade mot skade – tvistesaker innenfor dine porter, da skal du stå opp og dra til stedet som Herren din Gud velger,
9og du skal komme til prestene, levittene, og til dommeren som er i tjeneste i de dagene, og spørre til råds; og de skal gjøre kjent for deg domsavgjørelsen.
10Og du skal gjøre etter den avgjørelsen som de på det stedet Herren velger, kunngjør for deg; du skal nøye gjøre alt det de lærer deg.
27Så lot Moses sin svigerfar reise, og han dro tilbake til sitt eget land.
5Da la Moses saken deres fram for Herren.
1Når det oppstår en tvist mellom menn, og de går for retten for at dommerne skal dømme dem, da skal de frikjenne den rettferdige og felle den skyldige.
1Dette er de rettsreglene du skal legge fram for dem.
18Når Herren lot dem få dommere, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager. For Herren ynket seg over dem på grunn av deres sukk under dem som undertrykte og plaget dem.
19Men når dommeren døde, vendte de tilbake og fordervet seg mer enn sine fedre ved å følge andre guder for å tjene dem og bøye seg for dem; de sluttet ikke med sine gjerninger og sin trassige ferd.
8I Jerusalem oppnevnte Josjafat også noen av levittene, prestene og familieoverhodene i Israel til Herrens rettssaker og til tvister, da de var kommet tilbake til Jerusalem.
3Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og alle forskriftene. Og hele folket svarte med én røst og sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.
8Moses fortalte sin svigerfar alt det Herren hadde gjort mot farao og egypterne for Israels skyld, og om all den møye som hadde møtt dem på veien, og hvordan Herren hadde berget dem.
16Likevel lot Herren dommere stå fram, som frelste dem fra hendene på dem som plyndret dem.
5Da sa Moses til Israels dommere: Hver av dere skal drepe de mennene hos dere som har sluttet seg til Ba'al-Peor.
7Moses kom og kalte sammen folkets eldste og la fram for dem alle de ordene som Herren hadde befalt ham.
1Moses talte til overhodene for Israels stammer og sa: Dette er det Herren har befalt.
17skal begge de mennene som striden står mellom, tre fram for Herren, for prestene og for dommerne som er på den tiden.
14Han sa til de eldste: Vent her på oss til vi kommer tilbake til dere. Aron og Hur er hos dere; den som har en sak, må gå til dem.
4Når dere altså har rettssaker om det som hører dette livet til, så sett dem som er minst ansett i menigheten til å dømme.
1Da Jetro, presten i Midjan, Moses’ svigerfar, hørte om alt Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, at Herren hadde ført Israel ut av Egypt,
40Og Moses sa til Israels barn alt det HERREN hadde befalt Moses.
28Om dem ga Moses befaling til presten Eleasar, til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for Israels stammer.
18I omtrent førti år tålte han deres oppførsel i ørkenen.
48Hærførerne, tusenførerne og hundreførerne, som var over tusen og over hundre, kom fram til Moses.
46Dette er forskriftene, dommene og lovene som Herren fastsatte mellom seg og Israels barn på Sinai-fjellet ved Moses.
16År etter år dro han rundt på sin krets og dømte Israel i Betel, i Gilgal og i Mispa.
16Herren sa til Moses: Samle for meg sytti menn av Israels eldste, som du vet er folkets eldste og tilsynsmenn, og før dem til Åpenbaringsteltet, så de kan stå der sammen med deg.
24I tvistesaker skal de tre fram for å dømme, og de skal dømme etter mine lover. De skal holde mine lover og mine forskrifter i alle mine forsamlinger, og de skal holde mine sabbater hellige.
2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og når verden blir dømt av dere, er dere da uverdige til å dømme de minste saker?