2 Mosebok 18:26

Norsk KJV Aug 2025

De dømte folket til alle tider. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 18:22 : 22 La dem dømme folket til alle tider. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak skal de dømme selv. Slik blir det lettere for deg, og de skal bære byrden sammen med deg.
  • 5 Mos 17:8 : 8 Hvis det oppstår en sak som er for vanskelig for deg å dømme – blodsak mot blodsak, sak mot sak og skade mot skade – tvistesaker innenfor dine porter, da skal du stå opp og dra til stedet som Herren din Gud velger,
  • 1 Kong 3:16-28 : 16 Da kom to kvinner som var prostituerte, til kongen og sto foran ham. 17 Den ene kvinnen sa: Å, herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var i huset. 18 Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var sammen; det var ingen fremmed hos oss i huset, bare vi to. 19 Men denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun lå over det. 20 Så sto hun opp ved midnatt, tok min sønn fra siden av meg mens din tjenestekvinne sov, la ham i sin favn og la sitt døde barn i min favn. 21 Da jeg sto opp om morgenen for å amme barnet mitt, var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, var det ikke min sønn, som jeg hadde født. 22 Den andre kvinnen sa: Nei, den levende er min sønn, og den døde er din sønn! Men den første sa: Nei, den døde er din sønn, og den levende er min sønn! Slik talte de foran kongen. 23 Da sa kongen: Den ene sier: Dette er min sønn, den levende, og din sønn er den døde; den andre sier: Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende. 24 Så sa kongen: Hent meg et sverd. Og de brakte et sverd fram for kongen. 25 Kongen sa: Hogg det levende barnet i to og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre. 26 Da sa den kvinnen som var mor til det levende barnet, til kongen – hennes morshjerte brant for sønnen – og hun sa: Å, herre, gi henne det levende barnet, og drep det for all del ikke! Men den andre sa: La det være verken mitt eller ditt – del det. 27 Da svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet, og drep det for all del ikke! Hun er moren. 28 Hele Israel hørte om den dommen som kongen hadde felt, og de fryktet kongen. For de så at Guds visdom var i ham til å dømme rett.
  • 1 Kong 10:1 : 1 Da dronningen av Saba hørte om Salomos ry, forbundet med Herrens navn, kom hun for å prøve ham med vanskelige spørsmål.
  • Job 29:16 : 16 Jeg var en far for de fattige; saken jeg ikke kjente, gransket jeg.
  • 2 Mos 18:14-15 : 14 Da Moses’ svigerfar så alt han gjorde for folket, sa han: Hva er det du gjør med folket? Hvorfor sitter du alene, mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld? 15 Moses sa til sin svigerfar: Fordi folket kommer til meg for å søke svar hos Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    13Neste dag satte Moses seg for å dømme folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld.

    14Da Moses’ svigerfar så alt han gjorde for folket, sa han: Hva er det du gjør med folket? Hvorfor sitter du alene, mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?

    15Moses sa til sin svigerfar: Fordi folket kommer til meg for å søke svar hos Gud.

    16Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg dømmer mellom den ene og den andre, og jeg gjør dem kjent med Guds forskrifter og hans lover.

    17Moses’ svigerfar sa til ham: Det du gjør, er ikke godt.

    18Du kommer til å slite deg ut, både du og dette folket som er med deg. For dette er for tungt for deg; du makter ikke å gjøre det alene.

    19Hør nå på meg; jeg vil gi deg råd, og Gud skal være med deg. Stå du for folket overfor Gud, og bring sakene fram for Gud.

    20Du skal lære dem forskrifter og lover og vise dem veien de skal gå, og det arbeidet de skal gjøre.

    21I tillegg skal du utvelge blant hele folket dugelige menn, slike som frykter Gud, sannferdige menn som hater urett vinning. Sett dem over folket som ledere over tusener, hundrer, femti og ti.

    22La dem dømme folket til alle tider. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak skal de dømme selv. Slik blir det lettere for deg, og de skal bære byrden sammen med deg.

    23Hvis du gjør dette, og Gud påbyr deg det, skal du kunne holde ut, og hele dette folket skal også komme til sitt sted i fred.

    24Moses hørte på sin svigerfars råd og gjorde alt det han hadde sagt.

    25Moses valgte ut dugelige menn fra hele Israel og gjorde dem til overordnede for folket: ledere over tusener, hundrer, femti og ti.

  • 18Dommere og tilsynsmenn skal du sette for deg i alle dine byer som Herren din Gud gir deg, etter dine stammer; og de skal dømme folket med rettferdig dom.

  • 72%

    13Velg ut vise og forstandige menn, ansette i stammene deres, så vil jeg sette dem til ledere over dere.

    14Da svarte dere meg: Det du har sagt, er godt; det vil vi gjøre.

    15Så tok jeg høvdingene for stammene deres, vise og ansette menn, og satte dem til ledere over dere: førere over tusen, førere over hundre, førere over femti og førere over ti, og tilsynsmenn i stammene deres.

    16Og jeg påla dommerne deres den gangen: Hør sakene mellom brødrene deres, og døm rettferdig mellom enhver mann og hans bror og den fremmede som bor hos ham.

    17Dere skal ikke gjøre forskjell på folk i dommen; dere skal høre den lille som den store. Dere skal ikke være redde for noen, for dommen er Guds. Den saken som er for vanskelig for dere, bring den til meg, så skal jeg høre den.

    18Og jeg befalte dere den gangen alt det dere skulle gjøre.

  • 6Og han sa til dommerne: Vær nøye med hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren. Han er med dere i dommen.

  • 69%

    8Hvis det oppstår en sak som er for vanskelig for deg å dømme – blodsak mot blodsak, sak mot sak og skade mot skade – tvistesaker innenfor dine porter, da skal du stå opp og dra til stedet som Herren din Gud velger,

    9og du skal komme til prestene, levittene, og til dommeren som er i tjeneste i de dagene, og spørre til råds; og de skal gjøre kjent for deg domsavgjørelsen.

    10Og du skal gjøre etter den avgjørelsen som de på det stedet Herren velger, kunngjør for deg; du skal nøye gjøre alt det de lærer deg.

  • 27Så lot Moses sin svigerfar reise, og han dro tilbake til sitt eget land.

  • 5Da la Moses saken deres fram for Herren.

  • 1Når det oppstår en tvist mellom menn, og de går for retten for at dommerne skal dømme dem, da skal de frikjenne den rettferdige og felle den skyldige.

  • 1Dette er de rettsreglene du skal legge fram for dem.

  • 69%

    18Når Herren lot dem få dommere, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager. For Herren ynket seg over dem på grunn av deres sukk under dem som undertrykte og plaget dem.

    19Men når dommeren døde, vendte de tilbake og fordervet seg mer enn sine fedre ved å følge andre guder for å tjene dem og bøye seg for dem; de sluttet ikke med sine gjerninger og sin trassige ferd.

  • 8I Jerusalem oppnevnte Josjafat også noen av levittene, prestene og familieoverhodene i Israel til Herrens rettssaker og til tvister, da de var kommet tilbake til Jerusalem.

  • 3Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og alle forskriftene. Og hele folket svarte med én røst og sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.

  • 8Moses fortalte sin svigerfar alt det Herren hadde gjort mot farao og egypterne for Israels skyld, og om all den møye som hadde møtt dem på veien, og hvordan Herren hadde berget dem.

  • 16Likevel lot Herren dommere stå fram, som frelste dem fra hendene på dem som plyndret dem.

  • 5Da sa Moses til Israels dommere: Hver av dere skal drepe de mennene hos dere som har sluttet seg til Ba'al-Peor.

  • 7Moses kom og kalte sammen folkets eldste og la fram for dem alle de ordene som Herren hadde befalt ham.

  • 1Moses talte til overhodene for Israels stammer og sa: Dette er det Herren har befalt.

  • 17skal begge de mennene som striden står mellom, tre fram for Herren, for prestene og for dommerne som er på den tiden.

  • 14Han sa til de eldste: Vent her på oss til vi kommer tilbake til dere. Aron og Hur er hos dere; den som har en sak, må gå til dem.

  • 4Når dere altså har rettssaker om det som hører dette livet til, så sett dem som er minst ansett i menigheten til å dømme.

  • 1Da Jetro, presten i Midjan, Moses’ svigerfar, hørte om alt Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, at Herren hadde ført Israel ut av Egypt,

  • 40Og Moses sa til Israels barn alt det HERREN hadde befalt Moses.

  • 28Om dem ga Moses befaling til presten Eleasar, til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for Israels stammer.

  • 18I omtrent førti år tålte han deres oppførsel i ørkenen.

  • 48Hærførerne, tusenførerne og hundreførerne, som var over tusen og over hundre, kom fram til Moses.

  • 46Dette er forskriftene, dommene og lovene som Herren fastsatte mellom seg og Israels barn på Sinai-fjellet ved Moses.

  • 16År etter år dro han rundt på sin krets og dømte Israel i Betel, i Gilgal og i Mispa.

  • 16Herren sa til Moses: Samle for meg sytti menn av Israels eldste, som du vet er folkets eldste og tilsynsmenn, og før dem til Åpenbaringsteltet, så de kan stå der sammen med deg.

  • 24I tvistesaker skal de tre fram for å dømme, og de skal dømme etter mine lover. De skal holde mine lover og mine forskrifter i alle mine forsamlinger, og de skal holde mine sabbater hellige.

  • 2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og når verden blir dømt av dere, er dere da uverdige til å dømme de minste saker?