Esekiel 8:5
Da sa han til meg: Menneskesønn, løft nå øynene dine mot nord. Jeg løftet øynene mot nord, og se, nordover, ved alterporten, ved inngangen, sto dette bildet som vekker harme.
Da sa han til meg: Menneskesønn, løft nå øynene dine mot nord. Jeg løftet øynene mot nord, og se, nordover, ved alterporten, ved inngangen, sto dette bildet som vekker harme.
Han sa til meg: Menneske, løft øynene dine mot nord! Jeg løftet øynene mot nord, og se: nord for alterporten, ved inngangen, stod dette bildet som vekker harme.
Han sa til meg: Menneskesønn, løft nå blikket mot nord! Jeg løftet blikket mot nord, og se: nord for alterporten stod dette nidkjærhetens bilde ved inngangen.
Og han sa til meg: Menneskesønn, løft dine øyne mot nord. Da løftet jeg mine øyne mot nord, og se, nord for alterporten var dette nidkjærhetsbildet ved inngangen.
Han sa til meg: 'Menneskesønn, løft nå øynene dine mot nord!' Jeg løftet blikket nordover, og se, nord for porten ved alteret var dette sjalusibilde ved inngangen.
Da sa han til meg: Menneskesønn, løft nå dine øyne mot nord. Så jeg løftet mine øyne mot nord, og se, nord for porten til alteret stod nidkjærhetens bilde ved inngangen.
Så sa han til meg: Menneskesønn, løft nå dine øyne mot nord. Så løftet jeg mine øyne mot nord, og se, nordover ved porten til alteret var dette bildet av sjalusi i inngangen.
Han sa til meg: 'Du menneskesønn, løft blikket mot nord.' Jeg løftet blikket og så mot nord, og se, ved alterets port sto nidkjærhetens bilde.
Og han sa til meg: Menneskesønn, løft dine øyne mot nord! Så jeg løftet øynene mine mot nord, og se, nord for porten til alteret, der var nidkjærhetens bilde i inngangen.
Da sa han til meg: Menneskesønn, løft nå dine øyne mot nord. Så løftet jeg mine øyne mot nord, og se, nordover ved porten til alteret stod dette nidkjærhetens bilde ved inngangen.
Da sa han til meg: «Menneskesønn, løft nå opp blikket mot nord.» Jeg løftet blikket, og se, ved alterporten mot nord, var det misunnelsens bilde i inngangen.
Da sa han til meg: Menneskesønn, løft nå dine øyne mot nord. Så løftet jeg mine øyne mot nord, og se, nordover ved porten til alteret stod dette nidkjærhetens bilde ved inngangen.
Han sa til meg: «Menneskesønn, løft blikket mot nord!» Så løftet jeg blikket mot nord, og se, nord for porten til alteret sto avgudsbildet som vekker sjalusi, ved inngangen.
Then He said to me, 'Son of man, lift up your eyes now toward the north.' So I lifted my eyes toward the north, and there, north of the gate of the altar, was this idol of jealousy at the entrance.
Han sa til meg: «Menneskesønn, løft nå øynene dine mot nord!» Så jeg løftet øynene mot nord, og se, nord for porten ved alteret sto dette nidkjærhetsbildet ved inngangen.
Og han sagde til mig: Du Menneskesøn! opløft dog dine Øine til Veien imod Norden; og jeg opløftede mine Øine til Veien imod Norden, og see, da var der fra Norden ved Alterets Port dette samme Nidkjærhedens Billede i Indgangen.
Then said he unto me, Son of man, lift up thine eyes now the way toward the north. So I lifted up mine eyes the way toward the north, and behold northward at the gate of the altar this image of jealousy in the entry.
Da sa han til meg: Menneskesønn, løft nå dine øyne i retning mot nord. Og jeg løftet mine øyne mot nord, og se, der i nord ved alterporten stod bildet av sjalusi i inngangen.
Then he said to me, Son of man, lift up your eyes now toward the north. So I lifted up my eyes toward the north, and behold, northward at the gate of the altar this image of jealousy in the entry.
Da sa han til meg: Menneskesønn, løft nå dine øyne mot nord. Så løftet jeg mine øyne mot nord, og se, nord for alterporten sto dette bildet av sjalusi ved inngangen.
Og Han sa til meg: 'Menneskesønn, løft nå dine øyne mot nord.' Så løftet jeg mine øyne mot nord, og se, i nord ved porten til alteret var denne sjalusiens statue, ved inngangen.
Da sa han til meg: Menneskesønn, løft øynene dine mot nord. Så jeg løftet øynene mot nord, og se, nord for alterporten var bildet som vakte misunnelse ved inngangen.
Han sa til meg: Menneskesønn, løft nå blikket i retning nord; og da jeg så mot nord, så jeg denne sjalusibildet ved inngangen, nord for alterets port.
And he sayde vnto me: Thou sonne off man, O lift vp thine eyes, and loke towarde the north. Then lift I vp myne eyes towarde the north, and beholde: Besyde the porte northwarde, there was an aulter made vnto the ymage off prouocacion in the very entrynge in.
Then saide he vnto mee, Sonne of man, lift vp thine eyes nowe towarde the North. So I lift vp mine eyes towarde the North, and beholde, Northward, at the gate of the altar, this idole of indignation was in the entrie.
And he sayde vnto me, Thou sonne of man, lift vp thine eyes nowe towarde the north: then lift I vp mine eyes towarde the north, and beholde northwarde, at the gate of the aulter this image of emulation was in the entry.
Then said he unto me, Son of man, lift up thine eyes now the way toward the north. So I lifted up mine eyes the way toward the north, and behold northward at the gate of the altar this image of jealousy in the entry.
Then said he to me, Son of man, lift up your eyes now the way toward the north. So I lifted up my eyes the way toward the north, and see, northward of the gate of the altar this image of jealousy in the entry.
And He saith unto me, `Son of man, lift up, I pray thee, thine eyes the way of the north.' And I lift up mine eyes the way of the north, and lo, on the north of the gate of the altar this figure of jealousy, at the entrance.
Then said he unto me, Son of man, lift up thine eyes now the way toward the north. So I lifted up mine eyes the way toward the north, and behold, northward of the gate of the altar this image of jealousy in the entry.
Then said he unto me, Son of man, lift up thine eyes now the way toward the north. So I lifted up mine eyes the way toward the north, and behold, northward of the gate of the altar this image of jealousy in the entry.
Then he said to me, Son of man, now let your eyes be lifted up in the direction of the north; and on looking in the direction of the north, to the north of the doorway of the altar, I saw this image of envy by the way in.
Then he said to me, Son of man, lift up your eyes now the way toward the north. So I lifted up my eyes the way toward the north, and see, northward of the gate of the altar this image of jealousy in the entry.
He said to me,“Son of man, look up toward the north.” So I looked up toward the north, and I noticed to the north of the altar gate was this statue of jealousy at the entrance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Han sa videre til meg: Menneskesønn, ser du hva de gjør – de store avskyelighetene som Israels hus begår her, så jeg må trekke meg langt bort fra min helligdom? Men vend deg igjen, så skal du få se enda større avskyeligheter.
7Han førte meg til døren inn til forgården, og da jeg så, var det et hull i muren.
8Da sa han til meg: Menneskesønn, grav nå i muren! Jeg gravde i muren, og se, en dør.
9Han sa til meg: Gå inn og se de onde avskyelighetene de driver med her.
10Jeg gikk inn og så, og se: overalt på veggene rundt omkring var det avbildet alle slags krypdyr og avskyelige dyr og alle avgudene til Israels hus.
11Foran dem sto sytti av Israels eldste, og midt iblant dem sto Jaasanja, Sjafans sønn. Hver av dem hadde røkelseskar i hånden, og en tykk sky av røkelse steg opp.
12Han sa til meg: Menneskesønn, har du sett hva Israels eldste gjør i mørket, hver i kamrene med sine bilder? For de sier: Herren ser oss ikke; Herren har forlatt landet.
13Han sa også til meg: Vend deg igjen, så skal du få se enda større avskyeligheter som de gjør.
14Så førte han meg til porten ved Herrens hus som vender mot nord, og se, der satt kvinner og gråt over Tammus.
15Da sa han til meg: Har du sett dette, Menneskesønn? Vend deg igjen, så skal du få se enda verre avskyeligheter enn disse.
16Så førte han meg inn i den indre forgården i Herrens hus, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, sto omkring tjuefem menn med ryggen mot Herrens tempel og ansiktet mot øst, og de tilbad solen mot øst.
17Han sa til meg: Har du sett dette, Menneskesønn? Er det en liten ting for Judas hus at de begår de avskyelighetene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og igjen har de kommet for å vekke min vrede. Se, de holder en kvist opp til nesen.
1Det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden: Mens jeg satt i huset mitt og Judas eldste satt foran meg, kom Herren GUDs hånd over meg der.
2Jeg så, og se: en skikkelse som hadde utseende som ild. Fra hoftene og ned var det ild, og fra hoftene og opp var det som strålende glans, som fargen av rav.
3Han rakte ut noe som så ut som en hånd og tok meg i en hårlokk på hodet, og Ånden løftet meg opp mellom jord og himmel og førte meg i Guds syner til Jerusalem, til døren ved den indre porten som vender mot nord, der setet for bildet som vekker harme var, det som vekker sjalusi.
4Og se, Israels Guds herlighet var der, slik som i synet jeg hadde sett på sletten.
1Så førte han meg ut i den ytre forgården, på veien mot nord. Han førte meg inn i kammeret som lå rett overfor det avskilte området, og som var foran bygningen mot nord.
4Deretter førte han meg via nordporten fram for huset. Jeg så, og se: Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt med ansiktet mot jorden.
5Herren sa til meg: Menneskesønn, legg godt merke til og se med øynene dine og hør med ørene dine alt det jeg sier til deg om alle ordningene for Herrens hus og alle lovene for det. Legg nøye merke til inngangene til huset og hver utgang fra helligdommen.
13HERRENS ord kom til meg for annen gang: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser en kokende gryte, og åpningen vender mot nord.
14Da sa HERREN til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet.
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier HERREN. De skal komme, og hver skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle murene rundt omkring, og mot alle byene i Juda.
8Så ropte han på meg og sa: Se, de som drar mot landet i nord, har beroliget min Ånd i landet i nord.
1Deretter førte han meg til porten, porten som vender mot øst.
1Så løftet Ånden meg opp og førte meg til østporten ved Herrens hus, den som vender mot øst. Og se, ved portinngangen sto tjuefem menn; blant dem så jeg Jaasanja, Asurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn — folkets fyrster.
19Etter dette førte han meg gjennom inngangen som var ved siden av porten, inn i prestenes hellige kamre, som vendte mot nord; og se, det var et sted på begge sider mot vest.
2I Guds syner førte han meg til Israels land og satte meg på et meget høyt fjell; ved det var det som omriss av en by på sørsiden.
3Han førte meg dit, og se, der sto en mann som hadde utseende som bronse, med en linsnor i hånden og et målerør; han sto i porten.
4Og mannen sa til meg: Menneskesønn, se med øynene dine, hør med ørene dine, og legg hjertet til alt jeg vil vise deg; for det er for å vise deg dette at du er brakt hit. Fortell alt du ser til Israels hus.
5Så gikk engelen som talte med meg fram og sa til meg: Løft nå blikket og se hva det er som går ut.
6Jeg sa: Hva er det? Han svarte: Det er en efa som går ut. Og han sa videre: Dette er deres utseende over hele jorden.
20Løft øynene og se dem som kommer fra nord! Hvor er hjorden som ble gitt deg, din vakre hjord?
1Så førte han meg tilbake til veien mot porten til den ytre helligdommen, den som vender mot øst; og den var stengt.
2Og se, seks menn kom fra veien ved den øvre porten som vender mot nord, og hver hadde et drapsvåpen i hånden. Én mann blant dem var kledd i lin og hadde et blekkhorn ved beltet. De gikk inn og stilte seg ved siden av bronsealteret.
3Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben som den hvilte på, til husets terskel. Og han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde blekkhornet ved beltet.
4Og Herrens herlighet kom inn i huset gjennom porten som vender mot øst.
35Så førte han meg til nordporten og målte den etter disse målene.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
2Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, la dine ord falle mot helligdommene, og profeter mot Israels land.
5Da løftet jeg øynene og så: En mann kledd i lin, med hoftene omspent med fint gull fra Ufas.
1Og Herrens ord kom til meg, og lød:
1Så så jeg, og se: i hvelvingen som var over hodet på kjerubene, viste det seg over dem noe som så ut som en safirstein, i likhet med en trone.
8Da de satte sin terskel ved siden av min terskel og sin dørstolpe ved siden av min dørstolpe, med en vegg mellom meg og dem, vanæret de likevel mitt hellige navn med de avskyelige tingene de gjorde. Derfor har jeg gjort ende på dem i min vrede.
2Herrens ord kom til meg og sa:
3Menneskesønn, disse mennene har satt opp sine avguder i hjertet, og de legger snublesteinen for sin skyld rett foran ansiktet sitt. Skulle jeg i det hele tatt la meg rådspørre av dem?
1Jeg løftet igjen blikket og så: En mann hadde en målesnor i hånden.
4Jeg så, og se: en stormvind kom fra nord, en stor sky med en ild som foldet seg i seg selv; det var en glans rundt den, og midt i ilden var det som gløden av skinnende metall.
44Utenfor den indre porten, i den indre forgården, var sangernes kamre. Det ene lå ved siden av nordporten og vendte mot sør; ett lå ved siden av østporten og vendte mot nord.
23Herrens herlighet løftet seg opp fra byens midte og stanset på fjellet som ligger på østsiden av byen.
1Herrens ord kom igjen til meg og sa: