Dommernes bok 16:26
Samson sa til gutten som førte ham ved hånden: La meg få kjenne på søylene som huset står på, så jeg kan støtte meg mot dem.
Samson sa til gutten som førte ham ved hånden: La meg få kjenne på søylene som huset står på, så jeg kan støtte meg mot dem.
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: "La meg få slippe til og la meg føle etter søylene som huset hviler på, så jeg kan støtte meg til dem."
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: «La meg få kjenne på søylene som huset hviler på, så jeg kan støtte meg til dem.»
Og Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: Slipp meg, så jeg kan ta på søylene som huset hviler på, og lene meg mot dem.
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: ‘La meg få føle på søylene som holder opp huset, så jeg kan lene meg mot dem.’
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: «La meg føle søylene som huset hviler på, så jeg kan støtte meg til dem.»
Og Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: La meg få føle søylene som huset står på, så jeg kan lene meg på dem.
Samson sa til gutten som holdt ham ved hånden: La meg få kjenne søylene som huset står på, så jeg kan støtte meg til dem.
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: 'La meg få kjenne på søylene som holder huset oppe, så jeg kan lene meg mot dem.'
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: La meg føle søylene som huset står på, så jeg kan støtte meg til dem.
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: ‘La meg få kjenne på søylene som huset står på, så jeg kan lene meg mot dem.’
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: La meg føle søylene som huset står på, så jeg kan støtte meg til dem.
Samson sa til gutten som førte ham, «La meg føle på søylene som holder huset oppe, så jeg kan lene meg mot dem.»
Samson said to the servant who held his hand, 'Put me where I can feel the pillars that support the temple, so that I may lean against them.'
Simson sa til gutten som holdt i hånden hans: «La meg kjenne på søylene som holder huset oppe, så jeg kan lene meg mot dem.»
Men Samson sagde til den unge Karl, som holdt ham ved hans Haand: Lad mig hvile og lad mig føle paa de Støtter, som Huset staaer fast paa, at jeg kan hælde mig op til dem.
And Samson said unto the lad that held him by the hand, Suffer me that I may feel the pillars whereupon the house standeth, that I may lean upon them.
Samson sa til gutten som holdt ham: La meg få kjenne søylene som huset hviler på, så jeg kan støtte meg til dem.
Then Samson said to the lad who held him by the hand, "Let me feel the pillars which support the temple, so that I can lean on them."
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: «La meg få kjenne på søylene som huset hviler på, så jeg kan lene meg mot dem.»
Samson sa til den unge mannen som holdt ham i hånden: 'Slipp meg, så jeg kan få kjenne pilarene som huset hviler på, så jeg kan lene meg mot dem.'
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: «La meg få kjenne på søylene som huset står på, så jeg kan støtte meg til dem.»
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: La meg få føle søylene som huset står på, så jeg kan lene meg mot dem.
But Samson sayde vnto the lad yt led him by the hande: Let me touche the pilers wher vpon the house stondeth, yt I maye leane ther vnto.
Then Samson saide vnto the seruant that led him by the hande, Lead me, that I may touch the pillars that the house standeth vpon, and that I may leane to them.
And Samson sayde vnto the lad that led hym by the hande: Set me that I may touche the pyllers that the house standeth vpon, and that I may leane to them.
And Samson said unto the lad that held him by the hand, Suffer me that I may feel the pillars whereupon the house standeth, that I may lean upon them.
and Samson said to the boy who held him by the hand, Allow me that I may feel the pillars whereupon the house rests, that I may lean on them.
And Samson saith unto the young man who is keeping hold on his hand, `Let me alone, and let me feel the pillars on which the house is established, and I lean upon them.'
and Samson said unto the lad that held him by the hand, Suffer me that I may feel the pillars whereupon the house resteth, that I may lean upon them.
and Samson said unto the lad that held him by the hand, Suffer me that I may feel the pillars whereupon the house resteth, that I may lean upon them.
And Samson said to the boy who took him by the hand, Let me put my hand on the pillars supporting the house, so that I may put my back against them.
and Samson said to the boy who held him by the hand, "Allow me to feel the pillars whereupon the house rests, that I may lean on them."
Samson said to the young man who held his hand,“Position me so I can touch the pillars that support the temple. Then I can lean on them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Huset var fullt av menn og kvinner, og alle fyrstene blant filisterne var der. På taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt dem.
28Da ropte Samson til Herren og sa: Å, Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg med ett kan få hevn over filisterne for mine to øyne.
29Så grep Samson om de to midterste søylene som huset sto på og som bar det, den ene med høyre hånd og den andre med venstre.
30Samson sa: La meg dø sammen med filisterne! Så bøyde han seg med all sin kraft, og huset falt over fyrstene og over hele folket som var der inne. De han drepte ved sin død, var flere enn dem han hadde drept mens han levde.
17Da fortalte han henne alt og sa: Barberkniv har aldri kommet på hodet mitt, for jeg har vært nasir for Gud fra mors liv. Blir jeg raket, vil styrken min forlate meg; jeg blir svak og blir som alle andre menn.
18Da Dalila så at han hadde fortalt henne alt, sendte hun bud og kalte til seg fyrstene blant filisterne og sa: Kom opp denne gangen, for han har fortalt meg alt. Da kom fyrstene blant filisterne til henne, og de hadde pengene med seg.
19Hun lot ham sove i fanget sitt; hun ropte på en mann og fikk ham til å barbere av de sju lokkene på hodet hans. Så begynte hun å plage ham, og styrken hans forlot ham.
20Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet opp av søvnen og sa: Jeg skal komme meg løs som før og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
21Da grep filisterne ham og stakk ut øynene hans. De førte ham ned til Gaza, bandt ham med bronselenker, og han måtte male korn i fengselet.
22Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at han var blitt raket.
23Fyrstene blant filisterne samlet seg for å ofre et stort offer til sin gud Dagon og for å holde fest. De sa: Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i våre hender.
24Da folket fikk se ham, priste de sin gud og sa: Vår gud har gitt i våre hender vår fiende, han som ødela landet vårt og drepte mange av oss.
25Da de var i munter stemning, sa de: Hent Samson, så han kan underholde oss. De hentet Samson ut fra fengselet, og han underholdt dem. De stilte ham mellom søylene.
3Han ble liggende til midnatt; ved midnatt sto han opp, tok byportens dører med de to stolpene, tok dem løs med tverrbommen og det hele, la dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av høyden som ligger foran Hebron.
4Senere ble han glad i en kvinne i Sorekdalen, som het Dalila.
5Fyrstene blant filisterne kom til henne og sa: Lokk ham, og finn ut hvor den store styrken hans ligger, og hvordan vi kan få overtaket på ham, så vi kan binde ham og plage ham. Så skal vi hver gi deg ellevehundre sølvstykker.
6Da sa Dalila til Samson: Si meg, jeg ber deg, hvor den store styrken din ligger, og hvordan du kan bindes og gjøres maktesløs.
7Samson sa til henne: Hvis de binder meg med sju friske buestrenger som aldri har vært tørket, da blir jeg svak og blir som en hvilken som helst annen mann.
8Fyrstene blant filisterne kom da til henne med sju friske buestrenger som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
9Mens menn lå i bakhold og ventet i rommet, sa hun til ham: Filisterne er over deg, Samson! Men han røk buestrengene i stykker som en tråd av lin ryker når den kommer nær ild. Så fikk de likevel ikke vite hemmeligheten med styrken hans.
10Da sa Dalila til Samson: Se, du har gjort narr av meg og fortalt meg løgner. Nå må du si meg hvordan du kan bindes.
11Han sa til henne: Hvis de binder meg hardt med nye tau som aldri har vært brukt, da blir jeg svak og blir som en annen mann.
12Dalila tok da nye tau og bandt ham med dem. Så sa hun: Filisterne er over deg, Samson! Og menn lå i bakhold i rommet. Men han røk dem av armene som en tråd.
13Da sa Dalila til Samson: Til nå har du gjort narr av meg og fortalt meg løgner. Si meg hvordan du kan bindes. Han svarte: Hvis du vever de sju hårlokkene mine inn i renningen på veven.
14Hun festet det med pluggen og sa til ham: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet opp av søvnen og dro med seg vevpluggen og renningen sammen med veven.
15Hun sa til ham: Hvordan kan du si: Jeg elsker deg, når hjertet ditt ikke er med meg? Du har gjort narr av meg tre ganger og ikke fortalt meg hvor den store styrken din ligger.
9Filisterne dro så opp, slo leir i Juda og spredte seg i Lehi.
10Da sa mennene i Juda: Hvorfor er dere kommet opp mot oss? De svarte: Vi er kommet for å binde Samson, for å gjøre mot ham slik han har gjort mot oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda opp til toppen av klippen Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Som de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.
12De sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg og gi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg meg at dere ikke selv vil overfalle meg.
13De sa til ham: Nei, vi vil bare binde deg fast og gi deg i deres hånd; men vi skal i alle fall ikke drepe deg. Så bandt de ham med to nye tau og førte ham opp fra klippen.
14Da han kom til Lehi, ropte filisterne mot ham. Men Herrens Ånd kom mektig over ham, og tauene som var på armene hans ble som lin som er svidd av ild, og bindingene løsnet fra hendene hans.
3Da sa Samson: Nå står jeg uten skyld overfor filisterne, selv om jeg gjør dem ondt.
7Da sa Samson til dem: Selv om dere har gjort dette, skal jeg ta hevn over dere; deretter vil jeg holde opp.
15På den sjuende dagen sa de til Samsons kone: Lokk mannen din til å forklare oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Har dere invitert oss hit for å ta fra oss det vi eier? Er det ikke slik?
16Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har lagt fram en gåte for mitt folk, og du har ikke fortalt meg den! Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt den verken til faren min eller moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?
5Da han hadde tent faklene, slapp han dem inn i filisternes åkrer med stående korn og brente opp både kornbåndene og det stående kornet, og dessuten vingårdene og olivenlundene.
1En tid etter, ved hvetesankingen, besøkte Samson sin kone med et kje. Han sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far ville ikke la ham gå inn.
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham.
6Da kom Herrens ånd kraftig over ham, og han rev den i stykker som han ville ha revet et kje, og han hadde ingenting i hånden. Men han fortalte verken faren eller moren hva han hadde gjort.
7Så gikk han ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
10Så gikk faren hans ned til kvinnen, og Samson holdt et gjestebud der; slik pleide de unge menn å gjøre.
11Da de så ham, brakte de tretti følgesvenner for å være sammen med ham.
16Da sa Samson: Med eselkjeven, haug på haug! Med eselkjeven har jeg slått tusen mann i hjel.
17Da han var ferdig med å tale, kastet han kjeven fra seg, og han kalte stedet Ramat-Lehi.
1Samson gikk ned til Timna og fikk se en kvinne i Timna, en av filisternes døtre.
2Han dro opp og fortalte det til faren og moren sin og sa: Jeg har sett en kvinne i Timna, en av filisternes døtre. Skaff henne til kone for meg.
3Da sa faren og moren til ham: Finnes det da ikke en kvinne blant dine brødres døtre eller i hele mitt folk, siden du går og vil ta deg en hustru blant de uomskårne filisterne? Men Samson sa til faren: Skaff henne til meg, for hun behager meg.
4Men faren og moren hans visste ikke at det var fra Herren, at han søkte en anledning mot filisterne; for på den tiden hadde filisterne herredømme over Israel.
17Han reiste søylene foran huset, én på høyre side og den andre på venstre. Den til høyre kalte han Jakin, og den til venstre Boas.