Dommernes bok 18:21
Så vendte de om og dro av sted, og de satte de små, buskapen og oppakningen foran seg.
Så vendte de om og dro av sted, og de satte de små, buskapen og oppakningen foran seg.
De snudde og dro av sted, og de satte barna, buskapen og verdiene foran seg.
De vendte om og dro av sted, og de satte barna, buskapen og verdisakene foran seg.
Og de vendte seg og drog av sted og satte barna og buskapen og det verdifulle foran seg.
Så snudde de seg og dro sin vei, med barna, buskapen og eiendommene foran seg.
De vendte om og dro av sted, og satte barna, buskapen og eiendelene foran seg.
Så snudde de seg og dro bort, og satte de små, storfe og vogn foran seg.
De vendte seg og dro bort, satte barna, buskapen og eiendelene sine foran seg.
De vendte om og dro bort, med barna, buskapen og eiendelene foran seg.
Så snudde de og dro av sted, og satte barna, buskapen og vognene foran seg.
Så snudde de og dro, med de små barna, dyrene og vognen ført fremfor dem.
Så snudde de og dro av sted, og satte barna, buskapen og vognene foran seg.
De snudde seg og dro videre, mens de satte barna, buskapen og eiendelene sine først.
They turned and left, placing the children, the livestock, and their goods in front of them.
De vendte seg og dro videre, og de satte barna, buskapen og rikdommene foran seg.
Og de vendte sig og gik bort; og de satte de smaae Børn og Fæet, og hvad de havde at føre, foran.
So they turned and departed, and put the little ones and the cattle and the carriage before them.
Så snudde de og dro av sted, og de satte de små barna, buskapen og vognen foran seg.
So they turned and departed and put the little ones, the cattle, and the goods before them.
Så vendte de seg om og dro bort, og satte de små barna og feet og eiendelene foran seg.
Så snudde de seg og gikk av sted, mens de satte barna, buskapen og bagasjen foran seg.
Så snudde de seg og dro av sted, og satte barna, buskapen og eiendelene foran seg.
Så fortsatte de veien, mens de satte barna, buskapen og verdiene foran seg.
And whan they turned them and wente thence, they sent their children, and catell, and soch precious thynges as they had, before them.
And they turned and departed, and put the children, and the cattell, and the substance before them.
And they turned and departed, and put the children, the catell, and their other substaunce before them.
So they turned and departed, and put the little ones and the cattle and the carriage before them.
So they turned and departed, and put the little ones and the cattle and the goods before them.
and they turn and go, and put the infants, and the cattle, and the baggage, before them.
So they turned and departed, and put the little ones and the cattle and the goods before them.
So they turned and departed, and put the little ones and the cattle and the goods before them.
So they went on their way again, putting the little ones and the oxen and the goods in front of them.
So they turned and departed, and put the little ones and the livestock and the goods before them.
They turned and went on their way, but they walked behind the children, the cattle, and their possessions.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Da de var kommet et godt stykke fra Mikas hus, ble mennene som bodde i husene nær Mikas hus, samlet, og de innhentet Danittene.
23De ropte etter Danittene. Da vendte de seg om og sa til Mika: Hva feiler deg siden du kommer med slik en flokk?
24Han sa: Dere har tatt gudene mine som jeg har laget, og presten, og så drar dere av sted. Hva har jeg da mer? Hvordan kan dere da si til meg: Hva feiler deg?
25Da sa Danittene til ham: La ikke stemmen din høres blant oss, ellers kan hissige menn falle over deg, og du mister livet, både du og din husstand.
26Så gikk Danittene sin vei. Da Mika så at de var for sterke for ham, vendte han om og dro tilbake til sitt hus.
27De tok det Mika hadde laget, og presten han hadde, og kom til Laisj, til et folk som levde rolig og trygt. De slo dem med sverdets egg og brente byen ned.
10Når dere kommer dit, kommer dere til et trygt folk og til et romslig land, for Gud har gitt det i deres hånd – et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes på jorden.
11Da drog det ut derfra, fra Danittenes slekt, fra Sora og fra Esjtaol, seks hundre menn, væpnet med krigsvåpen.
12De dro opp og slo leir ved Kirjat-Jearim i Juda. Derfor kalte de stedet Mahana-Dan til denne dag. Se, det ligger vest for Kirjat-Jearim.
13Derfra gikk de videre til Efraims fjell og kom til Mikas hus.
14Da tok de fem mennene som hadde vært og speidet landet Laisj, til orde og sa til sine brødre: Vet dere at det i disse husene finnes en efod og terafim og et utskåret bilde og et støpt bilde? Tenk nå over hva dere vil gjøre.
15De svingte inn dit og kom til huset til den unge levitten, til Mikas hus, og hilste på ham.
16De seks hundre mennene fra Danittene, væpnet med krigsvåpen, stilte seg ved portinngangen.
17De fem mennene som hadde gått for å speide landet, gikk inn, kom dit og tok det utskårne bildet, efoden, terafimene og det støpte bildet. Presten sto ved portinngangen med de seks hundre mennene som var væpnet med krigsvåpen.
18Disse gikk inn i Mikas hus og hentet det utskårne bildet, efoden, terafimene og det støpte bildet. Da sa presten til dem: Hva er det dere gjør?
19De sa til ham: Ti stille, legg hånden over munnen, og bli med oss! Vær for oss en far og en prest. Er det bedre for deg å være prest for huset til én mann, eller å være prest for en stamme og en familie i Israel?
20Da ble presten glad i hjertet. Han tok efoden, terafimene og det utskårne bildet og gikk midt iblant folket.
1I de dagene var det ingen konge i Israel. Og i de samme dagene søkte Danittenes stamme seg en arvelodd å bo i, for inntil den dagen hadde deres arvelodd ikke falt dem til blant Israels stammer.
2Danittene sendte fra sitt område fem menn av sin slekt, tapre menn, fra Sora og fra Esjtaol, for å speide ut landet og utforske det. De sa til dem: Gå og undersøk landet. Da de kom til Efraims fjell, til Mikas hus, overnattet de der.
3Da de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. De svingte inn dit og sa til ham: Hvem har brakt deg hit? Hva gjør du på dette stedet, og hva har du her?
10Mennene gjorde slik; de tok to melkekyr og bandt dem for vognen og stengte kalvene deres inne hjemme.
12Kyrne tok rett vei mot Bet-Sjemesj, de gikk langs landeveien, rautet mens de gikk, og vek ikke av verken til høyre eller venstre. Fyrstene blant filisterne fulgte etter dem helt fram til grensen ved Bet-Sjemesj.
21Så brøt Kehatittene opp og bar helligdommen, mens de andre satte opp tabernaklet før de kom fram.
29De kalte byen Dan, etter navnet Dan, sin stamfar, som ble født av Israel. Men byens navn var først Laisj.
30Danittene satte opp det utskårne bildet. Og Jonatan, sønn av Gersjom, sønn av Manasse, han og hans sønner var prester for Dans stamme helt til landets fangenskap.
31Slik satte de opp Mikas utskårne bilde, som han hadde laget, hele den tiden Guds hus var i Sjilo.
42De vendte ryggen til israelittene og flyktet på veien mot ørkenen. Men kampen innhentet dem, og de som kom ut fra byene, ble utryddet midt iblant dem.
14Så dro de videre, og solen gikk ned for dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.
14Da lot de væpnede mennene fangene og byttet stå igjen foran fyrstene og hele forsamlingen.
24På den tiden dro israelittene derfra, hver til sin stamme og sin slekt, og de dro ut derfra, hver til sin arvelodd.
28De tok småfeet, oksene og eslene deres, og det som var i byen og det som var ute i marken,
21Der lot de sine avgudsbilder bli igjen, og David og mennene hans brente dem.
15De angrep også teltleirene der buskapen var, og de førte bort sauer og kameler i mengder og vendte tilbake til Jerusalem.
17Da sto Jakob opp og satte sønnene og konene sine på kameler,
38Av Dans sønner, etter sine slektsledd, etter familier, etter sine fedres hus, etter navnelistene, fra tjue år og oppover, alle som kunne gå ut i krig:
31Alle de som ble talt i Dans leir, var 157 600. De skal bryte opp sist med sine faner.
11De slipper sine små ut som en flokk, og barna deres danser.
5De sa til ham: Vi ber deg, spør Gud for oss, så vi kan få vite om den veien vi går, vil lykkes.
6Da sa presten til dem: Gå i fred. Herren har øye med den veien dere går.
7Gjør nå i stand en ny vogn og ta to melkekyr som det aldri har vært lagt åk på. Bind kyrne for vognen, men ta kalvene fra dem og før dem hjem.
26De lesset eslene sine med kornet og dro derfra.
34Amorittene trengte Dans barn opp i fjellene; de lot dem ikke komme ned i dalen.
29Den ene satte han i Betel, og den andre satte han i Dan.
2Jo mer de kalte dem, desto mer gikk de bort; de ofret til Ba'alene og brente røkelse for utskårne bilder.
61Rebekka og hennes tjenestepiker stod så opp og steg opp på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted.
6Så kom de til Gilead og til landet Tahtim-Hodshi; og de kom til Dan-Jaan og traktene ved Sidon,