Markus 1:26
Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek med høy røst og fór ut av ham.
Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek med høy røst og fór ut av ham.
Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.
Den urene ånden rev og slet i ham, skrek med høy røst og fór ut av ham.
Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek med høy røst og for ut av ham.
Og den urene ånd rev og skrek med høy røst og fór ut av ham.
Og den urene ånd ristet ham og skrek med høy røst og kom ut av ham.
Og da den urene ånden hadde ristet ham og ropt med høy stemme, kom han ut av ham.
Den urene ånden rev og slet i ham, skrek høyt og kom ut av ham.
Og da det urene ånd rådde sterkt på ham og ropte med høy røst, fòr den ut av ham.
Den urene ånden rev og slet i ham og skrek høyt før den kom ut av ham.
Den urene ånden rev og slet i ham, ropte høyt, og kom ut av ham.
Da den urene ånden raste gjennom ham og ropte med høy røst, forlot den ham.
Og den urene ånden rev og slet i mannen og ropte med høy røst, og fór ut av ham.
Og den urene ånden rev og slet i mannen og ropte med høy røst, og fór ut av ham.
Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og kom ut av ham.
The unclean spirit convulsed the man, and with a loud cry, it came out of him.
Den urene ånden rev og slet i ham, skrek høyt og forlot ham.
Og den urene Aand sled ham, og raabte med stor Røst og foer ud af ham.
And when the unclean spirit had torn him, and cried with a loud voice, he came out of him.
Den urene ånden rev i ham, skrek høyt og kom ut av ham.
And when the unclean spirit convulsed him and cried with a loud voice, it came out of him.
Den urene ånden kastet ham i krampetrekninger og skrek høyt før den kom ut av ham.
Den urene ånden kastet mannen i kramper, skrek høyt og kom ut av ham.
Den urene ånden rev og slet i ham og skrek høyt før den kom ut.
Den urene ånden rev og slet i ham og skrek høyt før den kom ut av ham.
And ye vnclene spirite tare him and cryed with a loude voyce and came out of him.
And the foule sprete tare him, and cried with a loude voyce, and departed out of him.
And the vncleane spirit tare him, & cried with a loude voyce, and came out of him.
And when the vncleane spirite hadde torne hym, & cryed with a loude voyce, he came out of hym.
And when the unclean spirit had torn him, and cried with a loud voice, he came out of him.
The unclean spirit, convulsing him and crying with a loud voice, came out of him.
and the unclean spirit having torn him, and having cried with a great voice, came forth out of him,
And the unclean spirit, tearing him and crying with a loud voice, came out of him.
And the unclean spirit, tearing him and crying with a loud voice, came out of him.
And the unclean spirit, shaking him violently, and crying with a loud voice, came out of him.
The unclean spirit, convulsing him and crying with a loud voice, came out of him.
After throwing him into convulsions, the unclean spirit cried out with a loud voice and came out of him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
8For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
9Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
10Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.
23I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
24La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige.
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille og far ut av ham!
33I synagogen var det en mann som hadde en ånd, en uren demon, og han ropte med høy røst:
34"La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige."
35Men Jesus truet ham og sa: "Ti stille og far ut av ham!" Da demonen hadde kastet mannen midt iblant dem, fór den ut av ham uten å skade ham.
36Alle ble slått av undring og sa til hverandre: "Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut."
25Da Jesus så at folk stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og far aldri mer inn i ham.
26Da skrek den og rev og slet ham hardt, og den fór ut av ham. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
2Da han steg ut av båten, kom straks en mann med en uren ånd ham i møte fra gravene.
3Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han fra hverandre, og fotjernene ble slått i stykker. Ingen kunne temme ham.
5Alltid, natt og dag, var han i fjellene og i gravene; han ropte og skar seg med steiner.
27Alle ble forferdet og spurte hverandre: Hva er dette? En ny lære – med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
26De kom til gadarenernes område, som ligger rett overfor Galilea.
27Da han steg i land, kom en mann fra byen ham i møte – han hadde i lang tid vært besatt av demoner, gikk uten klær og bodde ikke i noe hus, men holdt til i gravene.
28Da han så Jesus, ropte han, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pine meg ikke.
29(For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde ofte grepet ham. Han ble bevoktet og bundet med lenker og fotjern, men han slet av lenkene, og den onde ånden drev ham ut i ødemarken.)
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Legion – for mange demoner hadde gått inn i ham.
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den sliter i ham så han fråder, den skader ham, og den vil knapt vike fra ham.
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke.
11Og de urene åndene, når de så ham, kastet seg ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
20De førte gutten til ham. Da ånden fikk se Jesus, rev den straks og slet i ham; han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
28Da han kom over til den andre siden, til gergesenernes land, kom det to som var besatt av onde ånder, ut fra gravene. De var svært voldsomme, så ingen kunne ferdes på den veien.
29Og se, de ropte og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
30Dette sa han fordi de hadde sagt: Han har en uren ånd.
41Også demoner fór ut av mange, mens de ropte og sa: "Du er Kristus, Guds Sønn." Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
24Når en uren ånd farer ut av et menneske, streifer den gjennom tørre steder og søker hvile; og når den ikke finner noen, sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av.
7For urene ånder fór ut av mange som var besatt, mens de skrek med høy røst; og mange som var plaget av lammelser, og mange som var lamme, ble helbredet.
15De kom til Jesus og så den som hadde vært besatt, han som hadde hatt legionen, sitte der, påkledd og ved sans og samling, og de ble redde.
16De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det hadde gått med den besatte, og også om svinene.
34Han helbredet mange som led av ulike sykdommer, og drev ut mange demoner. Han tillot ikke demonene å tale, for de kjente ham.
18Og Jesus truet demonen, og den fór ut av ham; og gutten ble frisk fra samme stund.
14Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen fór ut, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.
18Der hvor den tar ham, river og sliter den i ham; han skummer, skjærer tenner og visner hen. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
39Og han forkynte i synagogene deres i hele Galilea og drev ut demoner.
13Og straks ga Jesus dem tillatelse. De urene åndene fór ut og inn i svinene, og flokken løp i vill fart ned den bratte skråningen og ut i sjøen — det var omkring to tusen — og druknet i sjøen.
18Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet.
35Folk gikk ut for å se hva som hadde skjedd. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og ved sans og samling. Da ble de redde.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte var blitt helbredet.
18Da han gikk om bord i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
33Da fór demonene ut av mannen og inn i grisene, og hele flokken styrtet utfor den bratte skråningen ned i innsjøen og druknet.
16Og mannen som hadde den onde ånden, sprang på dem, overmannet dem alle og fikk overtaket på dem, så de flyktet nakne og forslåtte ut av huset.
22De skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han har Beelsebul i seg, og ved demonenes fyrste driver han ut demonene.
38Mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa: