Johannes' åpenbaring 5:14

Norsk KJV Aug 2025

Og de fire livsvesenene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Åp 19:4 : 4 Og de tjuefire eldste og de fire livsvesenene falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
  • Åp 5:8 : 8 Da det hadde tatt bokrullen, falt de fire livsvesenene og de tjuefire eldste ned for Lammet; hver av dem hadde harper, og gylne skåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.
  • Åp 7:12 : 12 og sa: Amen! Lovprisningen og herligheten og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen.
  • Åp 4:9-9 : 9 Og hver gang livsvesenene gir pris og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, 10 faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine foran tronen og sier: 11 Verdig er du, vår Herre, til å få pris og ære og makt, for du har skapt alle ting; ved din vilje er de til og ble de skapt.
  • Åp 5:6 : 6 Og jeg så, og se: midt for tronen, blant de fire livsvesenene og midt blant de eldste, sto et Lam som om det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne; det er Guds sju ånder, sendt ut over hele jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    3Og igjen sa de: Halleluja! Og røyken hennes stiger opp i all evighet.

    4Og de tjuefire eldste og de fire livsvesenene falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!

    5Og en røst lød fra tronen: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store.

    6Og jeg hørte liksom lyden av en stor skare, som bruset av mange vann og som lyden av mektige tordenskrall, som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, regjerer.

  • 87%

    4Rundt tronen sto det tjuefire troner, og på tronene så jeg tjuefire eldste sitte, kledd i hvite klær, med gullkroner på hodene.

    5Fra tronen gikk det ut lyn, tordendrønn og røster. Foran tronen brant sju fakler; det er Guds sju ånder.

    6Foran tronen var det et glasshav, lik krystall. Midt for tronen og rundt den var det fire livsvesener, fulle av øyne foran og bak.

    7Det første livsvesenet var lik en løve, det andre lik en okse, det tredje hadde et ansikt som et menneske, og det fjerde var lik en ørn i flukt.

    8De fire livsvesenene hadde hver seks vinger, og de var fulle av øyne rundt om og innenfor. De hviler ikke, verken dag eller natt, men sier: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer.

    9Og hver gang livsvesenene gir pris og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,

    10faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine foran tronen og sier:

    11Verdig er du, vår Herre, til å få pris og ære og makt, for du har skapt alle ting; ved din vilje er de til og ble de skapt.

  • 86%

    5Da sier en av de eldste til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret, så han kan åpne bokrullen og bryte de sju seglene.

    6Og jeg så, og se: midt for tronen, blant de fire livsvesenene og midt blant de eldste, sto et Lam som om det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne; det er Guds sju ånder, sendt ut over hele jorden.

    7Og det gikk bort og tok bokrullen fra hans høyre hånd, han som satt på tronen.

    8Da det hadde tatt bokrullen, falt de fire livsvesenene og de tjuefire eldste ned for Lammet; hver av dem hadde harper, og gylne skåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.

    9Og de sang en ny sang: Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet, og med ditt blod har du kjøpt oss fri for Gud fra hver stamme og hvert språk og hvert folk og hver nasjon.

    10Og du har gjort oss for vår Gud til konger og prester, og vi skal herske på jorden.

    11Og jeg så, og jeg hørte røsten fra mange engler rundt tronen, livsvesenene og de eldste; tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusener på tusener.

    12De sa med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og velsignelse.

    13Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, alt som er i dem, hørte jeg si: Velsignelsen og æren og herligheten og makten tilhører ham som sitter på tronen, og Lammet, i all evighet.

  • 83%

    15Og den sjuende engelen blåste i basunen, og det lød sterke røster i himmelen som sa: Verdens riker er blitt vår Herres og hans Kristi rike, og han skal herske i all evighet.

    16Da falt de tjuefire eldste, som satt foran Gud på sine troner, ned på ansiktet og tilba Gud,

    17og sa: Vi takker deg, Herre Gud, Allmektige, du som er og som var og som kommer, fordi du har tatt din store makt og har hersket.

  • 81%

    10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.

    11Alle englene sto omkring tronen og omkring de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilba Gud,

    12og sa: Amen! Lovprisningen og herligheten og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen.

    13Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: Hvem er disse som er kledd i hvite kapper, og hvor kommer de fra?

  • 7Og en av de fire livsvesenene ga de sju englene sju gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i evigheters evighet.

  • 1Etter dette hørte jeg en mektig røst fra en stor skare i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen og herligheten og æren og makten tilhører Herren vår Gud.

  • 4De tilba dragen, fordi den ga dyret makt; de tilba også dyret og sa: Hvem er som dyret? Hvem kan føre krig mot det?

  • 73%

    1Og jeg så, og se: Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham hundre og førtifire tusen, som hadde sin Fars navn skrevet i pannene.

    2Og jeg hørte en røst fra himmelen, som brusen av mange vann og som lyden av en mektig torden; og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på sine harper.

    3Og de sang noe som en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesenene og de eldste; og ingen kunne lære den sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som var kjøpt fri fra jorden.

  • 4Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og myndighet til å dømme ble gitt dem. Jeg så også sjelene til dem som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, og som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket hans på pannen eller på hånden; de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år.

  • 72%

    3Og de synger Moses' sang, Guds tjener, og Lammets sang og sier: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du de helliges Konge.

    4Hvem vil ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For bare du er hellig; alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt ansikt, for dine dommer er blitt åpenbare.

    5Etter dette så jeg, og se: tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet.

  • 15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen skal bo midt iblant dem.

  • 5Og ut fra midten kom noe som lignet fire livsvesener. Slik var deres utseende: De hadde skikkelse som et menneske.

  • 11Ham være ære og velde i all evighet. Amen.

  • 7Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.

  • 8Alle som bor på jorden, skal tilbe det, de som ikke har navnene sine skrevet i livets bok som tilhører Lammet, det som ble slaktet fra verdens grunnleggelse.

  • 17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,

  • 8Og jeg, Johannes, er den som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe for føttene til engelen som viste meg dette.

  • Åp 5:1-2
    2 vers
    70%

    1Og jeg så i hans høyre hånd, han som satt på tronen, en bokrull, full av skrift på både innsiden og baksiden, forseglet med sju segl.

    2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?

  • 6og har gjort oss til konger og prester for sin Gud og Far; ham være ære og herredømme i all evighet. Amen.

  • 11Og røyken av deres pine stiger opp i all evighet. De har ingen hvile, verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot dets navns merke.