Johannes' åpenbaring 1:17
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Og da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Og da jeg så ham, falt jeg for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa til meg: Frykt ikke; jeg er den første og den siste.
Og da jeg så ham, falt jeg ned foran føttene hans som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste;
Og da jeg så ham, falt jeg ned som død ved hans føtter. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste.
Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:
Og da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned ved hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg dødslig om ved hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,
When I saw Him, I fell at His feet as though dead. Then He placed His right hand on me and said, 'Do not be afraid; I am the First and the Last,
Da jeg så ham, falt jeg ned som død for hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Og der jeg saae ham, faldt jeg ned for hans Fødder som en Død; og han lagde sin høire Haand paa mig og sagde til mig:
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand upon me, saying unto me, Fear not; I am the first and the last:
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand on me, saying to me, Do not be afraid; I am the first and the last:
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for hans føtter. Han la sin høyre hånd på meg og sa, "Frykt ikke. Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg som død for hans føtter, men han la sin høyre hånd på meg og sa: Vær ikke redd. Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
And when I sawe him I fell at his fete even as deed. And he layde hys ryght honde apon me sayinge vnto me: feare not. I am the fyrst and the last
And when I sawe him, I fell at his fete, euen as deed. And he layde his right honde vpon me, sayenge vnto me: feare not. I am the fyrst, and the laste,
And when I saw him, I fell at his feete as dead: then he laid his right hand vpon me, saying vnto me, Feare not: I am that first and that last,
And when I sawe hym, I fell at his feete euen as dead: And he layde his ryght hande vpon me, saying vnto me, feare not, I am the first and the last,
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand upon me, saying unto me, ‹Fear not; I am the first and the last:›
When I saw him, I fell at his feet like a dead man. He laid his right hand on me, saying, "Don't be afraid. I am the first and the last,
And when I saw him, I did fall at his feet as dead, and he placed his right hand upon me, saying to me, `Be not afraid; I am the First and the Last,
And when I saw him, I fell at his feet as one dead. And he laid his right hand upon me, saying, Fear not; I am the first and the last,
And when I saw him, I fell at his feet as one dead. And he laid his right hand upon me, saying, Fear not; I am the first and the last,
And when I saw him, I went down on my face at his feet as one dead. And he put his right hand on me, saying, Have no fear; I am the first and the last and the Living one;
When I saw him, I fell at his feet like a dead man. He laid his right hand on me, saying, "Don't be afraid. I am the first and the last,
When I saw him I fell down at his feet as though I were dead, but he placed his right hand on me and said:“Do not be afraid! I am the first and the last,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18og den levende. Jeg var død, og se, jeg lever i all evighet. Amen. Og jeg har nøklene til dødsriket og døden.
19Skriv det du har sett, det som er, og det som skal skje etter dette.
20Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og med de sju gylne lysestakene: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene.
7Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som gjennomboret ham; og alle jordens slekter skal jamre seg over ham. Ja, amen.
8Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, sier Herren, han som er og som var og som kommer, Den allmektige.
9Jeg, Johannes, som også er deres bror og har del med dere i trengselen og i riket og utholdenheten i Jesus, var på øya som kalles Patmos, for Guds ords skyld og vitnesbyrdet om Jesus.
10Jeg var i Ånden på Herrens dag og hørte bak meg en mektig røst, som en basun,
11som sa: Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste. Det du ser, skriv det i en bok, og send det til de sju menighetene i Asia: til Efesos, til Smyrna, til Pergamon, til Tyatira, til Sardes, til Filadelfia og til Laodikea.
12Jeg vendte meg for å se etter røsten som talte til meg. Og da jeg vendte meg, så jeg sju gylne lysestaker,
13og midt mellom lysestakene en som var lik Menneskesønnen, kledd i en fotsid kappe og med et gullbelte om brystet.
14Hodet og håret hans var hvitt som ull, hvitt som snø, og øynene hans var som en flamme av ild.
15Føttene hans var som skinnende bronse, som om de glødet i en ovn, og stemmen hans var som bruset av veldige vannmasser.
16I sin høyre hånd hadde han sju stjerner, og fra munnen hans gikk det ut et skarpt tveegget sverd. Ansiktet hans var som solen når den skinner i all sin kraft.
8Og jeg, Johannes, er den som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe for føttene til engelen som viste meg dette.
9Men han sier til meg: Se, gjør det ikke! For jeg er en medtjener sammen med deg og dine brødre, profetene, og med dem som holder fast på ordene i denne boken. Tilbe Gud!
13Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, den første og den siste.
8Skriv til engelen for menigheten i Smyrna: Dette sier den første og den siste, han som var død og er blitt levende:
10Da falt jeg ned for føttene hans for å tilbe ham. Men han sier til meg: Se, gjør det ikke! Jeg er en medtjener sammen med deg og dine brødre som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.
11Og jeg så himmelen åpnet, og se: en hvit hest. Han som satt på den, kalles Trofast og Sannferdig, og i rettferd dømmer han og fører krig.
12Øynene hans var som en ildflamme, og på hodet hans var mange diademer; han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
1Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for å vise sine tjenere det som snart skal skje; han sendte bud og gjorde det kjent ved sin engel til sin tjener Johannes.
2Han vitnet om Guds ord og om Jesu Kristi vitnesbyrd – om alt han så.
3Salig er den som leser, og de som hører ordene i denne profetien og tar vare på det som står skrevet i den, for tiden er nær.
4Johannes, til de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju åndene som står foran hans trone,
5og fra Jesus Kristus, det trofaste vitnet, den førstefødte fra de døde og herskeren over jordens konger. Til ham som elsker oss og har vasket oss rene fra syndene våre med sitt eget blod,
1Jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, innhyllet i en sky. Over hodet hans var det en regnbue, ansiktet hans var som solen, og føttene hans var som ildsøyler.
2Han hadde i hånden en liten, åpen bokrull. Han satte høyre fot på havet og venstre på jorden,
1Deretter så jeg, og se: en dør var åpnet i himmelen. Den første røsten jeg hadde hørt, lød som en basun som talte til meg og sa: Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som må skje etter dette.
2Straks var jeg i Ånden. Og se, en trone sto i himmelen, og en satt på tronen.
1Og jeg så i hans høyre hånd, han som satt på tronen, en bokrull, full av skrift på både innsiden og baksiden, forseglet med sju segl.
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?
12Hør på meg, Jakob, og Israel, du jeg har kalt: Jeg er han; jeg er den første, og jeg er også den siste.
17Han kom bort dit jeg sto. Da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå dette, du menneskesønn! For synet gjelder tiden for enden.
1Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var gått bort, og havet fantes ikke mer.
28Som utseendet av buen i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt det. Dette var utseendet av det som lignet Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på ansiktet, og jeg hørte røsten av en som talte.
6Og jeg så, og se: midt for tronen, blant de fire livsvesenene og midt blant de eldste, sto et Lam som om det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne; det er Guds sju ånder, sendt ut over hele jorden.
7Og det gikk bort og tok bokrullen fra hans høyre hånd, han som satt på tronen.
1Og jeg så da Lammet åpnet et av seglene, og jeg hørte, som lyden av torden, ett av de fire livsvesenene si: Kom og se.
5Han som satt på tronen, sa: Se, jeg gjør alt nytt. Og han sa til meg: Skriv, for disse ordene er sanne og troverdige.
6Og han sa til meg: Det er skjedd. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil la den som tørster, få av kilden med livets vann for intet.
1Skriv til engelen for menigheten i Efesos: Dette sier han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd og som vandrer midt blant de sju gylne lysestakene:
10faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine foran tronen og sier:
14Og de fire livsvesenene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
1Og jeg så, og se: Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham hundre og førtifire tusen, som hadde sin Fars navn skrevet i pannene.
1Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen, med stor makt; og jorden ble opplyst av hans herlighet.
6Så sier Herren, Israels konge, og hans gjenløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første og jeg er den siste; uten meg er det ingen Gud.
14Og jeg så, og se: en hvit sky, og på skyen satt en som lignet en menneskesønn. På hodet hadde han en gullkrone, og i hånden en skarp sigd.
5Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden sin mot himmelen,
11Og jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
6Da han sa til dem: Det er jeg, trakk de seg bakover og falt til jorden.