1 Krønikebok 28:3
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigsmann og har utøst blod.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigsmann og har utøst blod.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du har vært en mann av krig og har utøst blod.
men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigsmann og har utøst blod.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigens mann og har utøst blod.
Men Gud sa til meg: 'Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigsmann og har utøst blod.'
Men Gud sa til meg: 'Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigsmann og har utgydt blod.'
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du har vært en krigsmann og har utøst blod.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn fordi du er en krigermann og har utøst mye blod.
Men Gud sa til meg: 'Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en kriger og har utøst blod.'
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du har vært en krigsmann og har utøst blod.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus til mitt navn, for du har vært en kriger og utømt blod.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du har vært en krigsmann og har utøst blod.
Men Gud sa til meg: 'Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en mann av kriger og har utøst blod.'
But God said to me, ‘You shall not build a house for My name, because you are a man of war and have shed blood.’
Men Gud sa til meg: 'Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en kriger og har utgytt blod.'
Men Gud lod mig sige: Du skal ikke bygge mit Navn et Huus; thi du er en Krigsmand og haver udøst meget Blod.
But God said unto me, Thou shalt not build an house for my name, because thou hast been a man of war, and hast shed blood.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har vært en krigsmann og har utøst blod.
But God said to me, You shall not build a house for my name, because you have been a man of war, and have shed blood.
But God said unto me, Thou shalt not build an house for my name, because thou hast been a man of war, and hast shed blood.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du er en krigsmann og har utøst blod.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus til mitt navn, for du er en krigsmann og har utøst blod.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en kriger og har utgytt blod.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigsmann og har utgytt blod.
But God sayde vnto me: Thou shalt not buylde an house vnto my name, for thou art a man of warre, and hast shed bloude.
But God sayde vnto me, Thou shalt not buylde an house for my Name, because thou hast bene a man of warre, and hast shed blood.
But God saide vnto me: thou shalt not builde an house for my name, because thou hast ben a man of warre, and hast shed blood.
But God said unto me, Thou shalt not build an house for my name, because thou [hast been] a man of war, and hast shed blood.
But God said to me, You shall not build a house for my name, because you are a man of war, and have shed blood.
and God hath said to me, Thou dost not build a house to My name, for a man of wars thou `art', and blood thou hast shed.
But God said unto me, Thou shalt not build a house for my name, because thou art a man of war, and hast shed blood.
But God said unto me, Thou shalt not build a house for my name, because thou art a man of war, and hast shed blood.
But God said to me, You are not to be the builder of a house for my name, because you are a man of war and have taken life;
But God said to me, 'You shall not build a house for my name, because you are a man of war, and have shed blood.'
But God said to me,‘You must not build a temple to honor me, for you are a warrior and have spilled blood.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Og David sa: Salomo, min sønn, er ung og uerfaren. Huset som skal bygges for Herren, skal være stort, høyt opphøyet, til navn og prakt i alle land. Derfor vil jeg nå gjøre forberedelser for ham. Og David gjorde i stand i store mengder før sin død.
6Han kalte på Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
7David sa til Salomo: Min sønn, det lå meg på hjertet å bygge et hus for Herrens navn, min Gud.
8Men Herrens ord kom til meg: Du har utøst mye blod og ført store kriger. Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utøst mye blod på jorden for mine øyne.
4«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge et hus for meg å bo i.»
5«For fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag har jeg ikke bodd i et hus; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.»
6«I all den tid jeg gikk omkring med hele Israel, sa jeg da et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk, og spurte: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
7«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke ut noen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være, men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
17Det lå David, min far, på hjertet å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
18Men Herren sa til min far David: Fordi det lå deg på hjertet å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel ved at det lå deg på hjertet.
19Men det er ikke du som skal bygge huset. Din sønn, han som skal utgå fra dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.
20Herren har oppfylt det ordet han talte. Jeg har trådt i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren har sagt, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
7Det lå på min far Davids hjerte å bygge et hus for Herrens navn, Israels Gud.
8Men Herren sa til min far David: Det var godt at det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
9Likevel er det ikke du som skal bygge huset; din sønn, han som skal utgå av dine egne lender, han skal bygge huset for mitt navn.
10Herren har oppfylt det ordet han talte: Jeg er trådt i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren sa, og jeg har bygd huset for Herrens navn, Israels Gud.
2Kong David reiste seg og sa: Hør på meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i hjertet å bygge et hus, et hvilested for paktkisten, Herrens pakt, og en fotskammel for vår Guds føtter; jeg hadde gjort forberedelser for å bygge.
3Dessuten ti fete okser og tjue beiteokser og hundre sauer, foruten hjort, gaseller, rådyr og godt gjødd fjørfe.
5Juda og Israel bodde trygt, hver under sin vinstokk og sitt fikentre, fra Dan og helt til Beersjeba, alle Salomos dager.
5«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skulle du bygge et hus for meg, for at jeg kan bo der?»
27«For du, Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener: ‘Jeg vil bygge et hus for deg.’ Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.»
25«For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt ansikt.»
10«Fra den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg kuet alle fiendene dine. Og jeg har fortalt deg at Herren vil bygge deg et hus.»
10Se nå: Herren har utvalgt deg til å bygge et hus til helligdom. Vær sterk og gjør det!
7«Har jeg, i all den tid jeg vandret blant alle Israels folk, noen gang sagt til én av Israels stammer, som jeg satte til å gjete mitt folk Israel: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
8«Og nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å være bak småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
6Han sa til meg: Din sønn Salomo, han skal bygge huset mitt og forgårdene mine; ham har jeg utvalgt til å være sønn for meg, og jeg vil være far for ham.
10Han skal bygge et hus for mitt navn. Han skal være min sønn, og jeg vil være hans far. Jeg vil grunnfeste tronen for hans kongedømme over Israel til evig tid.
11Nå, min sønn, må Herren være med deg, så du lykkes og bygger huset for Herren din Gud, slik han har talt om deg.
6Send meg nå en kyndig mann som kan arbeide i gull, sølv, bronse, jern, purpur, karmosin og blått, som kan skjære ut utsmykninger, sammen med de kyndige mennene som er hos meg i Juda og Jerusalem, som min far David har forberedt.
38Hvis du nå hører på alt jeg befaler deg, og går på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne og holder mine forskrifter og bud slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg. Jeg vil bygge et varig hus for deg, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
11«Og fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro fra alle dine fiender. Herren kunngjør for deg at Herren vil bygge deg et hus.»
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria slo du i hjel med sverd; hans kone tok du til deg som kone, og ham drepte du med ammonittenes sverd.
10Og nå skal sverdet aldri vike fra ditt hus til evig tid, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias kone til deg som kone.
12«Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste tronen hans til evig tid.»
1Og David sa: Her skal Herrens hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel stå.
2Og David befalte å samle alle innflytterne som var i Israels land, og han satte steinhoggere til å hugge tilhogde steiner for å bygge Herrens hus.
18Men skulle Gud virkelig bo hos menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg; hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd!
1Kongen David sa til hele forsamlingen: «Salomo, min sønn, den ene som Gud har utvalgt, er ung og uerfaren, og arbeidet er stort; for borgen er ikke for mennesker, men for Herren Gud.»
4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg av hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. For Juda valgte han til fyrste, og i Judas hus min fars hus; og blant min fars sønner fant han behag i meg og gjorde meg til konge over hele Israel.
2Men jeg har bygd et hus som bolig for deg, et sted der du skal bo til evig tid.
13«Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil stadfeste hans trone til evig tid.»
5Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, har jeg ikke valgt ut noen by blant alle Israels stammer for å bygge et hus så mitt navn skulle være der, og jeg har ikke valgt ut noen mann til å være fyrste over mitt folk Israel.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg berget deg fra Sauls hånd.
36Deretter sendte kongen bud, kalte Sjimi til seg og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der; gå ikke ut derfra, verken hit eller dit.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg hit?»
13Jeg har sannelig bygd deg et hus til bolig, et fast sted der du kan bo til evig tid.