2 Krønikebok 18:6
Men Josjafat sa: «Er det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan spørre ham?»
Men Josjafat sa: «Er det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan spørre ham?»
Men Josjafat sa: Finnes det ikke her i tillegg en profet for Herren, så vi kan spørre ham?
Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre ham?
Men Josjafat sa: «Er det ikke noen annen HERRENS profet her som vi kan spørre?»
Men Jehosafat sa: 'Er det ikke her enda en profet fra Herren, så vi kan spørre ham?'
Men Josafat sa: «Er det ikke her en annen profet for Herren, så vi kan spørre ham også?»
Men Jehosjafat sa: «Finnes det ikke en profet av Herren her, som vi kan spørre?»
Men Josjafat spurte: Er det ikke ennå en av Herrens profeter her, som vi kan rådspørre?
Men Jehoshafat spurte: 'Er det ikke noen annen Herrens profet her, som vi kan spørre om råd?'
Men Josjafat sa: Er det ikke her en annen profet av Herren som vi kan spørre?
Men Jehoshaphat spurte: «Finnes det ikke en annen HERRENS profet her, så vi kan spørre ham?»
Men Josjafat sa: Er det ikke her en annen profet av Herren som vi kan spørre?
Men Josjafat sa: «Er det ikke her en annen Herrens profet som vi også kan spørre til råds?»
But Jehoshaphat asked, 'Is there not still a prophet of the LORD here whom we can inquire of?'
Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her en annen profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham?'
Men Josaphat sagde: Er her ikke endnu en Herrens Prophet, at vi kunde spørge ham ad?
But Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of the LORD besides, that we might inquire of him?
Men Josjafat sa: Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan spørre?
But Jehoshaphat said, Is there not here another prophet of the LORD, that we might inquire of him?
But Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of the LORD besides, that we might enquire of him?
Men Josafat sa: Er det ikke her enda en profet for Herren, slik at vi kan spørre ham?
Men Jehoshaphat sa: 'Er det ikke en av Herrens profeter her som vi kan spørre?'
Men Josjafat sa: Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre ham?
Men Josjafat sa, Finnes det ingen annen Herrens profet her som vi kan få råd fra?
But Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of Jehovah besides, that we may inquire of him?
But Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of the LORD besides, that we might enquire of him?
But Iosaphat sayde: Is there not yet one prophet of the LORDE here, yt we maye axe at him?
But Iehoshaphat sayde, Is there heere neuer a Prophet more of the Lorde that wee might inquire of him?
But Iehosaphat saide: Is there yet here neuer a prophete more of the Lordes, that we myght aske of him?
But Jehoshaphat said, [Is there] not here a prophet of the LORD besides, that we might enquire of him?
But Jehoshaphat said, Isn't there here a prophet of Yahweh besides, that we may inquire of him?
And Jehoshaphat saith, `Is there not here a prophet of Jehovah still, and we seek from him?'
But Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of Jehovah besides, that we may inquire of him?
But Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of Jehovah besides, that we may inquire of him?
But Jehoshaphat said, Is there no other prophet of the Lord here from whom we may get directions?
But Jehoshaphat said, "Isn't there here a prophet of Yahweh besides, that we may inquire of him?"
But Jehoshaphat asked,“Is there not a prophet of the LORD still here, that we may ask him?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør først Herren om råd.»
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra mot Ramot i Gilead til kamp, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp! Herren vil gi den i kongens hånd.»
7Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her enda en profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham?»
8Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom: Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke snakke slik.»
9Israels konge kalte på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.»
10Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, satt hver på sin trone, kledd i drakter, på treskeplassen ved porten i Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du gå med meg mot Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi går med deg i krigen.»
4Men Josjafat sa til Israels konge: «Søk, jeg ber, i dag råd hos Herren.»
5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, Gud vil gi det i kongens hånd.»
11Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av tjenestene til Israels konge: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som pleide å helle vann over hendene til Elia.»
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
14Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: Var det ikke for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
7Israels konge sa til Josjafat: «Det er enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn.» Da sa Josjafat: «Kongen må ikke si slikt.»
8Israels konge ropte på en offiser og sa: «Skynd deg, hent Mika, Jimlas sønn!»
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i kapper, på treskeplassen ved inngangen til Samarias port, og alle profetene profeterte foran dem.
17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?»
18Men han sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod ved hans høyre og venstre side.»
19Herren sa: «Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?» Den ene sa slik, den andre sa slik.
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt?»
19Mika sa: «Hør derfor Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og på hans venstre side.»
20«Herren sa: Hvem vil lokke Akab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa slik.»
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe den ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
3Likevel er det funnet gode ting hos deg: Du har ryddet ut Asjerapælene fra landet og har lagt ditt hjerte inn på å søke Gud.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si dette: «Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
5De sa til ham: «Spør da Gud for oss, så vi får vite om den veien vi er på, vil lykkes.»
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.
30Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»
31Da vognførernes høvdinger fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
6Han svarte: «Se, det er en Guds mann i denne byen, og mannen er høyt aktet. Alt han sier, slår til. La oss nå gå dit; kanskje forteller han oss om veien vi skal gå.»
9— Før i tiden sa man i Israel, når en gikk for å søke råd hos Gud: «Kom, la oss gå til seeren.» For den som i dag kalles profet, ble før kalt seer.
12Budet som gikk for å kalle Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La nå ditt ord være som én av deres, og tal det som er godt.»
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og få framgang! Herren vil gi den i kongens hånd.»
16Da sa kongen til ham: «Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?»
49Josjafat bygde Tarsis-skip for å dra til Ofir etter gull, men de kom ikke av sted; for skipene ble vrak i Esjon-Geber.
6og sa: "Herre, våre fedres Gud! Er ikke du Gud i himmelen? Du rår over alle folkenes riker. I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan holde stand mot deg.
15Han sa: "Lytt, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
11Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12Da sa en av tjenerne hans: Ikke slik, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
20Tidlig neste morgen dro de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, stilte Josjafat seg fram og sa: "Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro hans profeter, så skal dere ha framgang."
15Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?»
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i, men du skal dø.
29Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, dro da opp mot Ramot i Gilead.
13Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er med én munn gode for kongen. La derfor ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.»
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp mot Ramot i Gilead.
7«Du har også satt opp profeter som skal utrope om deg i Jerusalem: ‘Det er konge i Juda!’ Nå blir dette meldt til kongen. Kom derfor, la oss rådslå sammen.»
3Da ble Josjafat redd; han satte seg fore å søke Herren og utropte en faste for hele Juda.