Apostlenes gjerninger 23:24

Norsk lingvistic Aug 2025

Still også ridedyr til disposisjon, så de kan sette Paulus opp og føre ham trygt til landshøvding Feliks.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 23:26 : 26 «Klaudius Lysias til den høyt ærede landshøvding Feliks: Hilsen!»
  • Apg 24:10 : 10 Da landshøvdingen ga tegn til at han skulle tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
  • Apg 25:14 : 14 Da de hadde vært der i flere dager, la Festus saken mot Paulus fram for kongen og sa: Det er en mann som Feliks har latt bli sittende som fange.
  • Apg 23:33-24:3 : 33 Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til landshøvdingen og stilte også Paulus fram for ham. 34 Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, 35 sa han: «Jeg skal gi deg en høring når også anklagerne dine er kommet.» Og han befalte at han skulle holdes i varetekt i Herodes’ palass. 1 Fem dager senere kom ypperstepresten Ananias ned sammen med noen av de eldste og med en advokat, en viss Tertullus; de la fram for landshøvdingen anklagen mot Paulus. 2 Da han ble kalt fram, begynte Tertullus å føre anklage og sa: Siden vi nyter stor fred ved deg, og forbedringer skjer for dette folket ved din omsorg, 3 dette erkjenner vi på alle måter og overalt, ærede Feliks, med all takknemlighet.
  • Apg 24:22-27 : 22 Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han kjente Veien nokså godt og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres. 23 Han ga også ordre til hundremannen om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha en viss frihet, og at ingen av hans egne skulle hindres i å tjene ham eller komme til ham. 24 Noen dager senere kom Feliks sammen med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud på Paulus og hørte ham om troen på Kristus. 25 Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den dommen som skal komme, ble Feliks forferdet og svarte: Gå nå! Når jeg får en passende anledning, skal jeg sende bud på deg igjen. 26 Samtidig håpet han også at han skulle få penger av Paulus; derfor sendte han ofte bud på ham og samtalte med ham. 27 Da to år var gått, fikk Feliks Porcius Festus som etterfølger. Og fordi han ville vinne jødenes gunst, lot Feliks Paulus bli sittende i lenker.
  • Neh 2:12 : 12 Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke sagt til noe menneske hva min Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Det var ikke med meg noe dyr, annet enn det dyret jeg red på.
  • Est 8:12 : 12 På én og samme dag i alle provinsene under kong Xerxes, den trettende dagen i den tolvte måneden – det er måneden adar.
  • Matt 27:2 : 2 De bandt ham, førte ham bort og overgav ham til stattholderen Pontius Pilatus.
  • Luk 3:1 : 1 I keiser Tiberius’ femtende regjeringsår, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, og Herodes var landsfyrste i Galilea, hans bror Filip var landsfyrste i Iturea og Trakonitis, og Lysanias var landsfyrste i Abilene,
  • Luk 10:34 : 34 Han gikk bort til ham, forbant sårene hans, helte olje og vin på dem, løftet ham opp på sitt eget dyr, førte ham til et herberge og pleiet ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    17Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: «Før denne unge mannen til tribunen; han har noe å melde ham.»

    18Han tok ham med og førte ham til tribunen og sa: «Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»

    19Tribunen tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enrum: «Hva er det du har å melde meg?»

    20Han sa: «Jødene har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville få greie på noe mer nøyaktig om ham.»

    21«Men la deg ikke overtale av dem; for mer enn førti menn ligger i bakhold for ham. De har forpliktet seg med en forbannelse på verken å spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare og venter på at du skal gi samtykke.»

    22Tribunen lot den unge mannen gå og befalte ham å ikke fortelle noen at han hadde gitt ham dette til kjenne.

    23Så kalte han til seg to av offiserene og sa: «Gjør klar to hundre soldater som skal dra til Cæsarea, sytti ryttere og to hundre spydkastere, fra den tredje timen av natten.»

  • 80%

    25Han skrev et brev med dette innhold:

    26«Klaudius Lysias til den høyt ærede landshøvding Feliks: Hilsen!»

    27«Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.»

  • 76%

    22Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han kjente Veien nokså godt og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.

    23Han ga også ordre til hundremannen om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha en viss frihet, og at ingen av hans egne skulle hindres i å tjene ham eller komme til ham.

    24Noen dager senere kom Feliks sammen med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud på Paulus og hørte ham om troen på Kristus.

    25Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den dommen som skal komme, ble Feliks forferdet og svarte: Gå nå! Når jeg får en passende anledning, skal jeg sende bud på deg igjen.

    26Samtidig håpet han også at han skulle få penger av Paulus; derfor sendte han ofte bud på ham og samtalte med ham.

    27Da to år var gått, fikk Feliks Porcius Festus som etterfølger. Og fordi han ville vinne jødenes gunst, lot Feliks Paulus bli sittende i lenker.

  • 76%

    30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»

    31Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.

    32Neste dag lot de rytterne dra videre sammen med ham, og selv vendte de tilbake til festningen.

    33Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til landshøvdingen og stilte også Paulus fram for ham.

    34Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,

  • 73%

    10Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.

    11Natten etter sto Herren ved ham og sa: «Vær frimodig, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»

  • 15«Så gjør dere nå det klart for tribunen sammen med Rådet at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere om ham. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»

  • 72%

    2Overpresten og de fremste blant jødene la fram anklager mot Paulus og ba ham inntrengende.

    3De ba om en gunst mot ham: at han skulle sende etter ham til Jerusalem, mens de la en bakholdsfelle for å drepe ham på veien.

    4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart ville reise dit.

    5Så, sa han, la de som er innflytelsesrike blant dere, reise ned sammen med meg; er det noe galt med denne mannen, får de legge fram anklage mot ham.

    6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; neste dag tok han sete på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.

  • 1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius i den keiserlige kohorten.

  • 30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.

  • 23Dagen etter kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i audienssalen sammen med militærtribunene og byens fremste menn; på Festus' ordre ble Paulus ført inn.

  • 71%

    14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus saken mot Paulus fram for kongen og sa: Det er en mann som Feliks har latt bli sittende som fange.

    15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.

  • 24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

  • 2Da han ble kalt fram, begynte Tertullus å føre anklage og sa: Siden vi nyter stor fred ved deg, og forbedringer skjer for dette folket ved din omsorg,

  • 24beordret kommandanten at han skulle føres inn i borgen og sa at han skulle forhøres under pisking, for å finne ut av hvilken grunn de ropte slik mot ham.

  • 70%

    31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.

    32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33Kommandanten kom nær, grep ham og befalte at han skulle bindes med to lenker. Han spurte så hvem han var og hva han hadde gjort.

  • 21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiserens avgjørelse, befalte jeg at han skulle holdes inntil jeg kunne sende ham til keiseren.

  • 43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å fullføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg i land,

  • 16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til kommandanten for livvakten. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.

  • 9Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg?

  • 17Da de så hadde kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.

  • 30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.

  • 3Neste dag anløp vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham lov til å gå til vennene sine for å få den omsorgen han trengte.

  • 7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med stor makt ut av våre hender,

  • 2De bandt ham, førte ham bort og overgav ham til stattholderen Pontius Pilatus.

  • 23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem forsvarlig bevoktede.