1 Mosebok 24:18
Hun sa: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, lot krukken gli ned på hånden og ga ham å drikke.
Hun sa: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, lot krukken gli ned på hånden og ga ham å drikke.
Hun sa: Drikk, herre! Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden og gav ham å drikke.
Hun svarte: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden sin og lot ham drikke.
Og hun sa: «Drikk, min herre.» Og hun skyndte seg og senket krukken ned på sin hånd og ga ham å drikke.
Hun svarte: «Drikk, herre!» Og raskt senket hun krukken på hånden og ga ham å drikke.
Hun sa: "Drikk, herre." Hun skyndte seg, senket krukken til hånden sin, og ga ham drikke.
Og hun sa, Drikk, min herre: og hun skyndte seg, og senket krukken sin på hånden, og ga ham å drikke.
Hun svarte: «Drikk, min herre!» og hun skyndte seg å ta krukken ned i hånden og ga ham å drikke.
Da sa hun: 'Drikk, min herre', og hun senket straks krukken sin ned til hånden og ga ham å drikke.
Hun sa: «Drikk, min herre,» og hun skyndte seg å senke krukken ned i hånden sin og ga ham å drikke.
Og hun svarte: «Drikk, min herre,» og skyndte seg å senke krukken fra skulderen og ga ham å drikke.
Hun sa: «Drikk, min herre,» og hun skyndte seg å senke krukken ned i hånden sin og ga ham å drikke.
Hun svarte: Drikk, min herre! Og hun skyndte seg, senket krukken på hånden og lot ham få drikke.
"Drink, my lord," she said, and quickly lowered the jar to her hands and gave him a drink.
Hun sa: «Drikk, min herre,» og skyndte seg å senke krukken sin på hånden og ga ham å drikke.
Og hun sagde: Drik, min Herre! og hun skyndte sig og tog sin Krukke ned i sin Haand, og gav ham at drikke.
And she said, Drink, my lord: and she hasted, and let down her pitcher upon her hand, and gave him drink.
Hun sa: Drikk, min herre. Hun skyndte seg å senke krukken på hånden sin, og ga ham å drikke.
And she said, "Drink, my lord." Then she quickly let her pitcher down to her hand and gave him a drink.
And she said, Drink, my lord: and she hasted, and let down her pitcher upon her hand, and gave him drink.
Hun sa: «Drikk, min herre.» Og hun skyndte seg å ta krukken ned på handen, og ga ham å drikke.
Hun sa: "Drikk, herre," og skyndte seg til å senke krukken til hånden sin og ga ham drikke.
Hun sa: Drikk, herre. Og hun senket raskt krukken til hånden sin og ga ham å drikke.
Og hun sa: Drikk, min herre. Og hun senket raskt sin krukke til hånden sin og ga ham å drikke.
And she sayde: drynke my LORde. And she hasted and late downe her pytcher apon hyr arme and gaue him drinke.
And she sayde: drynke syr.And haistely let she downe the pitcher in hir hande, and gaue him drynke.
And she said, Drinke sir: and she hasted, and let downe her pitcher vpon her hand and gaue him drinke.
And she sayd: drinke my Lorde. And she hasted, and let downe her pytcher vpon her arme, and gaue him drinke.
And she said, Drink, my lord: and she hasted, and let down her pitcher upon her hand, and gave him drink.
She said, "Drink, my lord." She hurried, and let down her pitcher on her hand, and gave him drink.
and she saith, `Drink, my lord;' and she hasteth, and letteth down her pitcher upon her hand, and giveth him drink.
And she said, Drink, my lord. And she hasted, and let down her pitcher upon her hand, and gave him drink.
And she said, Drink, my lord: and she hasted, and let down her pitcher upon her hand, and gave him drink.
And she said, Take a drink, my lord: and quickly letting down her vessel onto her hand, she gave him a drink.
She said, "Drink, my lord." She hurried, and let down her pitcher on her hand, and gave him drink.
“Drink, my lord,” she replied, and quickly lowering her jug to her hands, she gave him a drink.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42I dag kom jeg til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes på veien jeg går.
43Se, jeg står ved vannkilden. La det skje at den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og som jeg sier til: «Gi meg litt vann å drikke fra krukken din, vær så snill»,—
44og som sier: «Drikk du, og jeg vil også dra opp vann til kamelene dine»—hun er kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.’
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: ‘Gi meg å drikke, vær så snill.’
46Hun skyndte seg, lot krukken gli ned fra skulderen og sa: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke.’ Jeg drakk, og hun vannet også kamelene.
47Jeg spurte henne: ‘Hvem er du datter av?’ Hun svarte: ‘Jeg er datter av Betuel, Nahors sønn, som Milka fødte for ham.’ Da satte jeg ringen i nesen hennes og armbåndene på hendene hennes.
48Jeg bøyde meg og tilba Herren; jeg priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette veien, så jeg kunne hente min herres brors datter til hans sønn.
19Da hun var ferdig med å gi ham å drikke, sa hun: «Jeg vil også dra opp vann til kamelene dine, til de er ferdige med å drikke.»
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, sprang så igjen til brønnen for å dra opp mer vann, og hun dro opp til alle kamelene hans.
21Mannen så undrende på henne i stillhet for å finne ut om Herren lot reisen hans lykkes eller ikke.
22Da kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen en nesering av gull som veide en halv sjekel, og to armbånd for hennes hender, som veide ti sjekel gull,
23og han sa: «Hvem er du datter av? Si meg det, vær så snill. Har din fars hus plass for oss til å overnatte?»
24Hun svarte: «Jeg er Rebekka, datter av Betuel, som Milka fødte for Nahor.»
25Så sa hun til ham: «Vi har også rikelig med halm og fôr, og plass til å overnatte.»
11Der lot han kamelene knele utenfor byen ved vannbrønnen ved kveldstid, den tiden da kvinnene går ut for å hente vann.
12Han sa: «Herren, min herre Abrahams Gud, la det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
13Se, jeg står ved vannkilden, og døtrene til byens menn kommer ut for å hente vann.
14La det gå slik at den unge kvinnen jeg sier til: ‘Hold nå krukken din så jeg får drikke’, og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også vanne kamelene dine’, henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
15Før han var ferdig med å tale, kom Rebekka ut, hun som var født av Betuel, sønn av Milka, Nahors hustru, Abrahams bror. Hun bar krukken på skulderen.
16Jenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og gikk opp igjen.
17Tjeneren løp henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann av krukken din, vær så snill.»
19Han sa til henne: La meg få drikke litt vann, for jeg er tørst. Hun åpnet skinnsekken med melk, gav ham å drikke og dekket ham til.
19Da åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk øye på en brønn med vann. Hun gikk bort, fylte skinnsekken med vann og lot gutten drikke.
30Da han så ringen og armbåndene på søsterens hender og hørte Rebekka, sin søster, fortelle: «Slik talte mannen til meg», gikk han ut til mannen; og se, han sto ved kamelene ved kilden.
31Han sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren! Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset klart og plass for kamelene.»
32Mannen kom inn i huset, og de lastet av kamelene. Han ga halm og fôr til kamelene og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
33De satte fram mat for ham, men han sa: «Jeg spiser ikke før jeg har sagt mitt ærend.» Han sa: «Tal!»
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.
25Han ba om vann, hun gav melk; i en skål for stormenn bar hun fram rømme.
7Det kom en kvinne fra Samaria for å hente vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke.
15Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst og heller ikke trenger å gå hit for å hente vann.
57De sa: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
58De kalte på Rebekka og sa til henne: «Vil du gå med denne mannen?» Hun svarte: «Jeg vil gå.»
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om alt dette.
53Tjeneren tok fram sølv- og gullgjenstander og klær og ga dem til Rebekka; også kostelige gaver ga han til broren og moren hennes.
54Så spiste og drakk han og mennene som var med ham, og de overnattet. Da de sto opp om morgenen, sa han: «La meg dra tilbake til min herre.»
55Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i alle fall ti; siden kan hun dra.»
6Så satte de seg, og de to spiste og drakk sammen. Jentas far sa til mannen: Vær nå så snill, bli her i natt, og la det være godt for deg.
61Rebekka og tjenestejentene hennes reiste seg, satte seg på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og drog av sted.
51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og gå, og la henne bli en kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.»
19Hun sa: «Gi meg en gave! Siden du har gitt meg land i Negev, gi meg også vannkilder.» Da ga han henne både de øvre kildene og de nedre kildene.
37Min herre lot meg sverge og sa: ‘Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne i landet hvor jeg bor.
11Hun sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp; hvor skulle du da få det levende vannet fra?
28Da lot kvinnen vannkrukken stå, gikk inn i byen og sa til folk:
14Så sto Abraham tidlig opp om morgenen, tok brød og en skinnsekk med vann og ga det til Hagar. Han la det på hennes skulder og ga henne også gutten, og han sendte henne bort. Hun gikk av sted og flakket omkring i ørkenen ved Beersjeba.
15Da vannet i skinnsekken tok slutt, la hun gutten under en av buskene.