Johannes 20:11
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven,
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og kikket inn i graven.
Men Maria stod utenfor ved graven og grått. Mens hun grått, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
Men Maria sto utenfor ved graven og gråt, og som hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyer hun seg ned for å se inn i graven,
Men Maria sto utenfor ved graven og gråt; og mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven.
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg for å se inn i graven,
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven,
Men Maria sto utenfor graven og gråt; mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven.
Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
Men Maria stod utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned for å se inn i graven,
Mary, however, stood outside the tomb, weeping. As she wept, she bent down to look into the tomb.
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
Men Maria stod udenfor ved Graven og græd; som hun da græd, kigede hun ind i Graven;
But Mary stood without at the sepulchre weeping: and as she wept, she stooped down, and looked into the sepulchre,
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
But Mary stood outside the tomb weeping, and as she wept, she stooped down and looked into the tomb,
But Mary stood without at the sepulchre weeping: and as she wept, she stooped down, and looked into the sepulchre,
Men Maria stod utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven,
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven.
Mary stode with out at the sepulcre wepynge. And as she wept she bowed her selfe into the sepulcre
As for Mary, she stode before ye sepulcre & wepte without. Now as she wepte she loked in to the sepulcre,
But Marie stoode without at the sepulchre weeping: and as she wept, she bowed her selfe into the sepulchre,
Marie stoode without at the sepulchre weepyng: So, as she wepte, she bowed her selfe into the sepulchre,
¶ But Mary stood without at the sepulchre weeping: and as she wept, she stooped down, [and looked] into the sepulchre,
But Mary was standing outside at the tomb weeping. So, as she wept, she stooped and looked into the tomb,
and Mary was standing near the tomb, weeping without; as she was weeping, then, she stooped down to the tomb, and beholdeth two messengers in white, sitting,
But Mary was standing without at the tomb weeping: so, as she wept, she stooped and looked into the tomb;
But Mary was standing without at the tomb weeping: so, as she wept, she stooped and looked into the tomb;
But Mary was still there outside the hole in the rock, weeping; and while she was weeping and looking into the hole,
But Mary was standing outside at the tomb weeping. So, as she wept, she stooped and looked into the tomb,
But Mary stood outside the tomb weeping. As she wept, she bent down and looked into the tomb.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12og hun ser to engler i hvite klær som sitter der hvor Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene.
13De sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt Herren min, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
14Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg og ser Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
15Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sier til ham: Herre, hvis det er du som har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg hente ham.
16Jesus sier til henne: Maria! Hun vender seg og sier til ham på hebraisk: Rabbuni – det betyr: Mester.
1Tidlig den første dagen i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra graven.
2Da løp hun av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.
3Peter og den andre disippelen gikk da av sted og kom til graven.
4De løp begge sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.
5Han bøyde seg ned og så linstrimlene ligge der, men han gikk ikke inn.
6Simon Peter, som fulgte etter, kom og gikk inn i graven. Han så linstrimlene ligge der,
7og svetteduken som hadde vært over hodet hans; den lå ikke sammen med linstrimlene, men var rullet sammen og lagt for seg selv på et sted.
8Da gikk også den andre disippelen, han som var kommet først til graven, inn; han så og trodde.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10Disiplene gikk så hjem igjen.
30Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på stedet der Marta hadde møtt ham.
31Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
32Da Maria kom dit Jesus var og fikk se ham, falt hun ned for føttene hans og sa til ham: Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min ha dødd.
33Da Jesus så at hun gråt, og at jødene som var kommet sammen med henne, også gråt, ble han opprørt i sin ånd og rystet.
34Og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se.
35Jesus gråt.
60og la den i sin nye grav, som han hadde hogd ut i klippen. Han veltet en stor stein foran inngangen til graven og gikk bort.
61Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt rett overfor graven.
1Da sabbaten var over og det lysnet av første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.
2Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen vekk og satte seg på den.
46Josef kjøpte et linklede, tok ham ned, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hogd ut i fjellet. Så rullet han en stein foran inngangen til graven.
47Maria Magdalena og Maria, Joses' mor, så hvor han ble lagt.
12Men Peter reiste seg og løp til graven. Da han bøyde seg inn, så han linklærne ligge der for seg selv, og han gikk bort og undret seg over det som hadde hendt.
10Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, og som sørget og gråt.
20Da Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham; men Maria satt hjemme.
18Maria Magdalena kom og fortalte disiplene: Jeg har sett Herren! Og hun fortalte at han hadde sagt dette til henne.
1Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.
2Meget tidlig den første dag i uken kom de til graven, da solen var gått opp.
3Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
4Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet bort; den var nemlig svært stor.
5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kappe, og de ble forferdet.
6Men han sier til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er blitt reist opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.
1Men den første dagen i uken, ved daggry, kom de til graven med de velluktende oljene de hadde gjort i stand; noen andre var også med dem.
2Da fant de steinen veltet bort fra graven.
3Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu kropp.
38Jesus ble igjen opprørt i seg selv og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
55Kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, fulgte etter, og de så graven og hvordan hans kropp ble lagt.
5Fylte av frykt bøyde de ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
40Det var også kvinner som på avstand sto og så på; blant dem var Maria Magdalena og Maria, mor til den yngre Jakob og Joses, og Salome.
8Da gikk de raskt ut og flyktet bort fra graven; skjelv og bestyrtelse hadde grepet dem, og de sa ikke et ord til noen, for de var redde.
22Men også noen kvinner blant oss forvirret oss; de var ved graven tidlig i dag morges,
41På stedet der han ble korsfestet, var det en hage, og i hagen en ny grav som det ennå ikke var lagt noen i.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
5Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Vær ikke redde! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede.
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.