19Blodhevneren skal selv drepe drapsmannen; når han treffer på ham, skal han drepe ham.
20Men dersom han i hat dytter ham, eller kaster noe på ham i bakhold, og han dør,
21eller slår ham i fiendskap med hånden så han dør, skal den som slo, straffes med døden; han er en drapsmann. Blodhevneren skal drepe drapsmannen når han treffer på ham.
22Men hvis han uten forvarsel, uten fiendskap, dytter ham, eller kaster en gjenstand på ham uten forsett,
23eller lar en hvilken som helst stein som en kan dø av, uten å se det, falle på ham så han dør, og han ikke var hans fiende og ikke søkte å gjøre ham vondt,
24da skal menigheten dømme mellom den som slo, og blodhevneren, etter disse rettsreglene.
25Menigheten skal frir ut drapsmannen av blodhevnerens hånd og føre ham tilbake til den tilfluktsbyen han flyktet til; der skal han bo til ypperstepresten dør, han som er salvet med den hellige oljen.
26Men dersom drapsmannen går utenfor grensen til den tilfluktsbyen som han har flyktet til,
27og blodhevneren finner ham utenfor grensen til hans tilfluktsby og dreper drapsmannen, er det ikke blodskyld på ham.
28For han skal bo i sin tilfluktsby til ypperstepresten dør; men etter at ypperstepresten er død, kan drapsmannen vende tilbake til sin eiendom i landet.
29Dette skal være en rettsordning for dere gjennom alle slektsledd, i alle deres bosteder.