Josva 4:21
Han sa til israelittene: Når barna deres i morgen spør sine fedre og sier: Hva betyr disse steinene?
Han sa til israelittene: Når barna deres i morgen spør sine fedre og sier: Hva betyr disse steinene?
Han sa til israelittene: Når barna deres i fremtiden spør fedrene sine: Hva betyr disse steinene?
Han sa til israelittene: Når barna deres i morgen spør fedrene sine: Hva betyr disse steinene?
Og han talte til Israels barn og sa: Når deres barn i fremtiden spør sine fedre og sier: Hva betyr disse steinene?
Han sa til Israels barn: 'Når barna deres spør sine fedre i morgen og sier: 'Hva betyr disse steinene?',
Han sa til Israels barn: «Når deres barn en gang spør sine fedre: 'Hva betyr disse steinene?', da skal dere fortelle dem:
Og han talte til Israels barn og sa: Når barna deres i framtiden spør sine fedre: Hva betyr disse steinene?
Og han sa til Israels barn: «Når barna deres spør fedrene sine i fremtiden og sier: 'Hva betyr disse steinene?'»
Og han sa til Israels barn: Når deres barn en dag spør deres fedre: Hva betyr disse steinene?
Han talte til Israels barn og sa: Når deres barn i fremtiden spør sine fedre: Hva betyr disse steinene?
Han talte til Israels barn og sa: «Når deres barn i tiden som kommer spør sine fedre og sier: ‘Hva betyr disse steinene?’
Han talte til Israels barn og sa: Når deres barn i fremtiden spør sine fedre: Hva betyr disse steinene?
Han sa til Israels barn: Når deres barn i morgen spør deres fedre og sier: Hva er disse steinene?
He said to the Israelites, “In the future, when your children ask their fathers, ‘What do these stones mean?’
Han sa til Israels barn: 'Når deres barn i fremtiden spør sine fedre: Hva betyr disse steinene?'
Og han sagde til Israels Børn, sigende: Naar eders Børn spørge deres Fædre herefter og sige: Hvad (betyde) disse Stene?
And he spake unto the children of Israel, saying, When your children shall ask their fathers in time to come, saying, What mean these stones?
Og han talte til Israels barn og sa: «Når deres barn i fremtiden spør deres fedre og sier: 'Hva betyr disse steinene?'
And he spoke to the children of Israel, saying, When your children ask their fathers in time to come, saying, What do these stones mean?
And he spake unto the children of Israel, saying, When your children shall ask their fathers in time to come, saying, What mean these stones?
Han sa til Israels barn: Når barna deres en gang spør sine fedre: Hva betyr disse steinene?
Og han talte til Israels barn og sa: «Når deres sønner i fremtiden spør sine fedre: Hva betyr disse steinene?
Og han talte til Israels barn og sa: Når deres barn spør sine fedre i fremtiden: Hva betyr disse steinene,
Og han sa til Israels barn: Når barna deres spør fedrene sine en gang framover: Hva er meningen med disse steinene?
& saide vnto the children of Israel: Whan youre children are their fathers herafter, & saie: What meane these stones?
And he spake vnto ye childre of Israel, saying, When your children shall aske their fathers in time to come, & say, What meane these stones?
And he spake vnto the chyldren of Israel, saying: If your chyldren aske their fathers in tyme to come, and saye: What meane these stones?
And he spake unto the children of Israel, saying, When your children shall ask their fathers in time to come, saying, What [mean] these stones?
He spoke to the children of Israel, saying, When your children shall ask their fathers in time to come, saying, What mean these stones?
And he speaketh unto the sons of Israel, saying, `When your sons ask their fathers hereafter, saying, What `are' these stones?
And he spake unto the children of Israel, saying, When your children shall ask their fathers in time to come, saying, What mean these stones?
And he spake unto the children of Israel, saying, When your children shall ask their fathers in time to come, saying, What mean these stones?
And he said to the children of Israel, When your children say to their fathers in time to come, What is the reason for these stones?
He spoke to the children of Israel, saying, "When your children ask their fathers in time to come, saying, 'What do these stones mean?'
He told the Israelites,“When your children someday ask their fathers,‘What do these stones represent?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da hele folket var ferdig med å gå over Jordan, sa Herren til Josva:
2Ta for dere tolv menn fra folket, én mann fra hver stamme.
3Og gi dem dette påbudet: Ta for dere herfra, fra midten av Jordan, fra stedet der prestene står støtt med føttene, tolv steiner; bær dem over med dere og legg dem ned på leirstedet der dere skal overnatte i natt.
4Da kalte Josva til seg de tolv mennene han hadde utpekt blant Israels barn, én mann fra hver stamme.
5Han sa til dem: Gå foran Herren, deres Guds, paktens ark, midt ut i Jordan. Hver mann skal løfte én stein opp på skulderen, etter tallet på Israels stammer.
6Dette skal være et tegn blant dere. Når barna deres i morgen spør og sier: Hva betyr disse steinene for dere?
7da skal dere si til dem: Jordans vann ble stanset foran Herrens paktsark; da den gikk over Jordan, ble Jordans vann stanset. Disse steinene skal være et minnesmerke for Israels barn til evig tid.
8Israelittene gjorde slik som Josva hadde befalt: De tok tolv steiner fra midten av Jordan, slik Herren hadde sagt til Josva, etter tallet på Israels stammer. De bar dem med seg til leirstedet og la dem der.
9Josva reiste også tolv steiner midt i Jordan, rett under stedet der prestene som bar paktens ark stod med føttene. De er der til denne dag.
22da skal dere gjøre det kjent for barna deres og si: Israel gikk over denne Jordan på tørr grunn.
20De tolv steinene som de hadde tatt fra Jordan, reiste Josva opp i Gilgal.
26Josva skrev disse ordene i Guds lovbok. Han tok en stor stein og reiste den der, under eiketreet som står ved Herrens helligdom.
27Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle de ord som Herren har talt til oss. Den skal være et vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.
20Når din sønn en gang i fremtiden spør deg: Hva betyr vitnesbyrdene, forskriftene og lovene som Herren vår Gud har gitt dere?
21da skal du si til din sønn: Vi var slaver for farao i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd.
2Den dagen dere går over Jordan, inn i det landet som Herren din Gud gir deg, skal du sette opp for deg store steiner og stryke dem med kalk.
4Når dere har gått over Jordan, skal dere reise disse steinene som jeg befaler dere i dag, på fjellet Ebal, og du skal stryke dem med kalk.
26Når barna deres spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere?,
8Du skal befale prestene som bærer paktens ark og si: Når dere kommer til kanten av Jordans vann, skal dere stille dere i Jordan.
9Josva sa til israelittene: Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord.
15Herren sa til Josva:
1Herren talte til Josva og sa:
14Når sønnen din en dag spør deg: Hva er dette? skal du si til ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av slavehuset.
24Nei, det var av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
19Lær dem til barna deres og tal om dem når du sitter i huset ditt og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.
13Og barna deres, som ikke kjenner den, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud alle de dager dere lever på jorden som dere går over Jordan for å ta i eie.
27men som et vitne mellom oss og dere og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre Herrens tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer. Da skal ikke deres sønner i morgen kunne si til våre sønner: Dere har ingen del i Herren.
28Derfor sa vi: Når de i morgen sier til oss og til våre etterkommere, skal vi svare: Se modellen av Herrens alter som våre fedre laget – ikke til brennoffer og ikke til slaktoffer, men som et vitne mellom oss og dere.
5Han reiste et vitnesbyrd i Jakob, satte en lov i Israel; han bød våre fedre å gjøre den kjent for sine barn.
6Så den kommende slekt skulle kjenne den, de barn som skulle fødes, som igjen skulle stå fram og fortelle den til sine barn.
12Til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme sa Josva:
51Tal til israelittene og si til dem: Når dere går over Jordan inn i Kanaans land,
31Slik Herrens tjener Moses hadde befalt Israels barn, som det står skrevet i Mose lovbok: et alter av hele, uhugde steiner som det ikke var ført jern over. På det bar de fram brennoffer for Herren og ofret fredsoffer.
32Der skrev han på steinene en avskrift av Mose lov, den han skrev for israelittenes øyne.
10Den dagen du sto framfor Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: «Kall folket sammen til meg, så vil jeg la dem høre mine ord, for at de skal lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og så de lærer sine barn det.»
7Han satte dem på efodens skulderstykker som minnesteiner for Israels sønner, slik Herren hadde befalt Moses.
46sa han til dem: Legg dere på hjertet alle de ordene som jeg i dag vitner for dere om, og som dere skal befale barna deres å holde og gjøre, alle ordene i denne loven.
1Da kalte Josva rubenittene, gadittene og den halve Manasses stamme til seg.
3Fortell om det til barna deres, barna deres til sine barn, og deres barn til en annen slekt.
10Og Josva ga ordre til folkets tilsynsmenn og sa:
2Da kalte Josva hele Israel sammen, deres eldste, overhoder, dommere og tilsynsmenn, og han sa til dem: Jeg er blitt gammel, jeg er langt oppe i årene.
18Da prestene som bar Herrens paktsark kom opp fra midten av Jordan, og prestenes fotsåler ble løftet opp på det tørre, vendte Jordans vann tilbake til sitt sted og fløt som før over alle sine bredder.
44Dette er loven som Moses la fram for israelittene.
21Og til Josva gav jeg på den tiden dette påbudet: Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud gjorde med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle rikene som du går over til.
25Og Josva sa: Hvorfor har du ført ulykke over oss? Herren skal føre ulykke over deg i dag. Da steinet hele Israel ham; de brente dem i ilden og steinet dem med steiner.
35Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels forsamling, også for kvinnene, de små barna og den fremmede som vandret blant dem.