2 Mosebok 12:26
Når barna deres spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere?,
Når barna deres spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere?,
Når barna deres da spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere?
Når barna deres spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere?
Og når barna deres spør dere: 'Hva betyr denne tjenesten for dere?'
Når deres barn spør dere: "Hva betyr denne skikken?" skal dere svare:
Og det skal skje, når barna deres sier til deg: Hva betyr denne tjenesten for dere?
Og det skal skje, når deres barn sier til dere: Hva betyr denne tjenesten?
Når barna deres spør: ‘Hva betyr denne skikken for dere?’
Når barna deres spør: Hva betyr denne tjenesten for dere?
Når barna deres spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere?
Og når deres barn spør dere: Hva betyr denne tjenesten for oss?
Når barna deres spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere?
Når deres barn spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere?
When your children ask you, 'What does this ceremony mean to you?'
Og når deres barn spør dere: Hva betyr denne tjenesten?
Og det skal skee, naar eders Børn sige til eder: Hvad er denne eder for en Tjeneste?
And it shall come to pass, when your children shall say unto you, What mean ye by this service?
Og når deres barn spør dere: Hva menes med denne tjenesten?
And it shall come to pass, when your children ask you, 'What do you mean by this service?'
And it shall come to pass, when your children shall say unto you, What mean ye by this service?
Og det skal skje når barna deres sier til dere: ‘Hva betyr denne seremonien?’
Og når deres barn spør: 'Hva betyr denne tjenesten for dere?'
Og det skal skje, når deres barn spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere?
Og når deres barn spør dere: Hva betyr denne handlingen?
And it shall come to pass, when your children shall say unto you, What mean ye by this service?
And it shall come to pass, when your children shall say unto you, What mean ye by this service?
And when youre childern axe you what maner off seruice is this ye doo.
And whan youre children saye vnto you: What seruyce is this, that ye haue?
And when your children aske you, What seruice is this ye keepe?
And when your chyldren aske you, what maner of seruice is this ye do?
And it shall come to pass, when your children shall say unto you, What mean ye by this service?
It will happen, when your children ask you, 'What do you mean by this service?'
and it hath come to pass when your sons say unto you, What `is' this service ye have?
And it shall come to pass, when your children shall say unto you, What mean ye by this service?
And it shall come to pass, when your children shall say unto you, What mean ye by this service?
And when your children say to you, What is the reason of this act of worship?
It will happen, when your children ask you, 'What do you mean by this service?'
When your children ask you,‘What does this ceremony mean to you?’–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27da skal dere svare: Det er påskeofferet for Herren, han som gikk forbi israelittenes hus i Egypt. Da han slo egypterne, sparte han våre hus. Da bøyde folket seg og tilba.
28Så gikk israelittene bort og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron; slik gjorde de.
23Når Herren går gjennom landet for å slå egypterne, og han ser blodet på overkarmen og de to dørstolpene, skal Herren gå forbi døren og ikke tillate ødeleggeren å gå inn i husene deres og slå dere.
24Dette skal dere holde som en forskrift for deg og dine barn for all framtid.
25Når dere kommer til det landet som Herren vil gi dere, slik han har sagt, skal dere holde denne tjenesten.
14Når sønnen din en dag spør deg: Hva er dette? skal du si til ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av slavehuset.
15Da Farao gjorde seg hard og ikke ville la oss dra, slo Herren alle førstefødte i Egypt, både menneskers førstefødte og husdyrs. Derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner morsliv, alle hannkjønn, men hver førstefødt blant mine sønner løser jeg.
20Når din sønn en gang i fremtiden spør deg: Hva betyr vitnesbyrdene, forskriftene og lovene som Herren vår Gud har gitt dere?
21da skal du si til din sønn: Vi var slaver for farao i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd.
8På den dagen skal du fortelle sønnen din: Dette gjør jeg på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.
9Det skal for deg være et tegn på hånden og et minne mellom øynene, for at Herrens lov skal være i din munn. For med sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt.
10Du skal holde denne forskriften til fast tid, år etter år.
11Når Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne, slik han med ed lovet deg og fedrene dine, og gir det til deg,
11Slik skal dere spise det: med belte om livet, sandalene på føttene og staven i hånden. Dere skal spise det i hast. Det er Herrens påske.
12For denne natten vil jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i Egypt, både av mennesker og av fe. Og jeg vil holde dom over alle gudene i Egypt. Jeg er Herren.
13Blodet skal være et tegn for dere på de husene der dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere; ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
14Denne dagen skal være en minnedag for dere. Dere skal holde den som en høytid for Herren. Gjennom alle slekter skal dere holde den som en evig ordning.
6Dette skal være et tegn blant dere. Når barna deres i morgen spør og sier: Hva betyr disse steinene for dere?
27men som et vitne mellom oss og dere og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre Herrens tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer. Da skal ikke deres sønner i morgen kunne si til våre sønner: Dere har ingen del i Herren.
28Derfor sa vi: Når de i morgen sier til oss og til våre etterkommere, skal vi svare: Se modellen av Herrens alter som våre fedre laget – ikke til brennoffer og ikke til slaktoffer, men som et vitne mellom oss og dere.
42Denne natten var en våkenatt for Herren da han førte dem ut av Egypt. Derfor skal den være en våkenatt for Herren gjennom alle slekter, for alle israelitter.
19Lær dem til barna deres og tal om dem når du sitter i huset ditt og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.
20Skriv dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.
21Han sa til israelittene: Når barna deres i morgen spør sine fedre og sier: Hva betyr disse steinene?
22da skal dere gjøre det kjent for barna deres og si: Israel gikk over denne Jordan på tørr grunn.
5Når Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne, hittittene, amorittene, hivittene og jebusittene, slik han med ed lovet deg og fedrene dine, og gir deg det, et land som flyter av melk og honning, da skal du holde denne tjenesten i denne måneden.
6Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden. Da skal hele Israels menighet slakte det ved skumringen.
21Moses kalte sammen alle Israels eldste og sa til dem: Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskeofferet.
17Dere skal holde høytiden med de usyrede brødene, for nettopp denne dagen førte jeg hæravdelingene deres ut av Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen gjennom alle slektsledd som en evig ordning.
24Da kalte farao på Moses og sa: Gå, tjen Herren; bare småfeet og storfeet deres skal bli igjen. Også barna deres kan gå med dere.
2Israelittene skal holde påske til den fastsatte tiden.
3Den fjortende dagen i denne måneden, ved skumringen, skal dere holde den til fastsatt tid. Etter alle forskriftene og reglene for den skal dere holde den.
4Moses talte til israelittene om å holde påske.
7Du skal innprente dem i barna dine og snakke om dem når du sitter i huset ditt og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.
3Tal til hele Israels menighet og si: Den tiende dagen i denne måneden skal hver og en ta seg et lam for sin familie, ett lam for hvert hus.
24Nei, det var av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
19Når dere da sier: «Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?», skal du si til dem: «Slik dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres land, skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.»
23Jeg sa til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg! Men du nektet å la ham gå. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.»
2Og for at du skal fortelle for sønnen din og sønnesønnen din hvordan jeg har handlet hardt med egypterne, og om de tegnene jeg satte blant dem, så dere skal vite at jeg er Herren.
25Du må ikke spise det, for at det skal gå deg og dine barn etter deg godt, fordi du gjør det som er rett i Herrens øyne.
12Husk at du var slave i Egypt, og hold disse forskriftene og gjør etter dem.
18Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i landet som jeg fører dere til,
1Du skal holde måneden Abib og feire påske for Herren din Gud. For i måneden Abib førte Herren din Gud deg ut av Egypt om natten.
18Når ditt folk sier til deg: Vil du ikke fortelle oss hva du mener med dette?
25Når du får barn og barnebarn og dere har vært lenge i landet, og dere forderver dere og lager dere et utskåret bilde – en avbildning av noe som helst – og gjør det som er ondt i Herrens, din Guds, øyne for å egge ham til vrede,
47Hele Israels menighet skal feire det.
1Herren sa til Moses og Aron i Egypt:
10Den dagen du sto framfor Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: «Kall folket sammen til meg, så vil jeg la dem høre mine ord, for at de skal lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og så de lærer sine barn det.»
22Og husk at du var slave i Egypt; derfor befaler jeg deg å gjøre dette.