Dommernes bok 9:41
Abimelek holdt seg i Aruma. Sebul drev Gaal og hans brødre bort, så de ikke kunne bo i Sikem.
Abimelek holdt seg i Aruma. Sebul drev Gaal og hans brødre bort, så de ikke kunne bo i Sikem.
Abimelek slo seg ned i Aruma. Og Zebul drev Gaal og brødrene hans ut, så de ikke skulle bo i Sikem.
Abimelek ble i Aruma. Sebul drev Gaal og hans brødre bort, så de ikke kunne bo i Sikem.
Og Abimelek ble i Aruma, og Sebul drev Ga'al og hans brødre bort så de ikke fikk bo i Sikem.
Abimelek ble i Aruma, og Zebul drev Gaal og hans brødre ut av Sikem.
Abimelek ble boende i Arumah. Sebul jaget bort Gaal og hans brødre, så de ikke kunne bli i Sikem.
Og Abimelek bodde i Arumah; og Zebul kastet ut Gaal og hans brødre, slik at de ikke skulle bo i Shechem.
Abimelek ble ved Arumah. Zebul drev Gaal og hans brødre ut av Sikem, slik at de ikke kunne bli der.
Abimelek ble i Aruma, og Zabul drev Gaal og hans brødre ut, så de ikke lenger kunne bo i Sikem.
Abimelek bodde i Aruma, og Zebul drev ut Gaal og hans brødre så de ikke kunne bo i Sikem.
Abimelek slo seg ned i Arumah, og Zebul kastet ut Gaal og hans brødre slik at de ikke fikk bo i Sikem.
Abimelek bodde i Aruma, og Zebul drev ut Gaal og hans brødre så de ikke kunne bo i Sikem.
Abimelek ble værende i Aruma, og Sebul drev Gaal og hans brødre ut av Sikem, så de ikke lenger kunne bo der.
Abimelech stayed in Arumah, while Zebul drove Gaal and his brothers out of Shechem.
Abimelek ble boende i Aruma, og Sebul drev Gaal og hans brødre bort, så de ikke kunne bli i Sikem.
Og Abimelech blev i Aruma; men Sebul uddrev Gaal og hans Brødre, at de maatte ikke blive i Sichem.
And Abimelech dwelt at Arumah: and Zebul thrust out Gaal and his brethren, that they should not dwell in Shechem.
Abimelek holdt seg i Aruma, og Sebul drev Gaal og hans brødre ut, slik at de ikke kunne bosette seg i Sikem.
And Abimelech stayed at Arumah, and Zebul drove out Gaal and his relatives, so that they should not dwell in Shechem.
And Abimelech dwelt at Arumah: and Zebul thrust out Gaal and his brethren, that they should not dwell in Shechem.
Abimelek ble boende i Aruma; og Zebul drev ut Ga'al og hans brødre, så de ikke skulle bo i Sikem.
Abimelek bodde i Aruma, og Zebul kastet ut Gaal og hans brødre fra å bo i Sikem.
Abimelek ble boende i Aruma, og Zebul drev ut Gaal og hans brødre, så de ikke kunne bo i Sikem.
Så vendte Abimelek tilbake til Aruma; og Sebul drev Gaal og hans brødre bort og lot dem ikke bli boende i Sikem.
And Abimelech abode at Aruma. But Sebul droue awaye Gaal and his brethren, so that they must not remayne at Sichem.
And Abimelech dwelt at Arumah: & Zebul thrust out Gaal and his brethren that they should not dwell in Shechem.
And Abimelech dwelt at Arumah: and Zebul thrust out Gaal & his brethre that they shoulde not dwell in Sichem.
And Abimelech dwelt at Arumah: and Zebul thrust out Gaal and his brethren, that they should not dwell in Shechem.
Abimelech lived at Arumah: and Zebul drove out Gaal and his brothers, that they should not dwell in Shechem.
And Abimelech abideth in Arumah, and Zebul casteth out Gaal and his brethren from dwelling in Shechem.
And Abimelech dwelt at Arumah: and Zebul drove out Gaal and his brethren, that they should not dwell in Shechem.
And Abimelech dwelt at Arumah: and Zebul drove out Gaal and his brethren, that they should not dwell in Shechem.
Then Abimelech went back to Arumah; and Zebul sent Gaal and his brothers away and would not let them go on living in Shechem.
Abimelech lived at Arumah: and Zebul drove out Gaal and his brothers, that they should not dwell in Shechem.
Abimelech went back to Arumah; Zebul drove Gaal and his brothers out of Shechem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Og nå: Dersom dere har handlet i sannhet og redelighet da dere gjorde Abimelek til konge, og dersom dere har gjort godt mot Jerubbaal og hans hus og har gjort mot ham etter hans henders gjerning,
17for min far kjempet for dere, satte livet på spill og berget dere fra Midjans hånd,
18så er det likevel slik at dere i dag har reist dere mot min fars hus og drept sønnene hans, sytti menn, på én stein. Og dere har gjort Abimelek, sønn av hans slavekvinne, til konge over mennene i Sikem, fordi han er deres bror.
19Hvis dere altså i dag har handlet i sannhet og redelighet mot Jerubbaal og hans hus, så gled dere over Abimelek, og må også han glede seg over dere.
20Men hvis ikke, da skal ild gå ut fra Abimelek og fortære mennene i Sikem og Millo-huset; og ild skal gå ut fra mennene i Sikem og fra Millo-huset og fortære Abimelek.»
21Jotam flyktet; han rømte og dro til Beer. Der ble han, av frykt for Abimelek, sin bror.
22Abimelek hersket over Israel i tre år.
23Da sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og mennene i Sikem, og mennene i Sikem svek Abimelek,
24for at volden mot Jerubbaals sytti sønner skulle komme over ham, og blodskylden deres komme over Abimelek, deres bror, som drepte dem, og over mennene i Sikem, som styrket hendene hans til å drepe brødrene hans.
25Mennene i Sikem la ut menn i bakhold mot ham på toppen av fjellene; de ranet alle som kom forbi dem på veien, og det ble meldt til Abimelek.
26Gaal, sønn av Ebed, kom med sine brødre. De flyttet inn i Sikem, og mennene i Sikem satte sin lit til ham.
27De gikk ut på marken, høstet vingårdene sine, tråkket druer og holdt gledesfest. Så gikk de inn i sin guds hus, spiste og drakk og forbannet Abimelek.
28Gaal, Ebed-sønnen, sa: «Hvem er Abimelek, og hvem er Sikem, siden vi skal tjene ham? Er han ikke Jerubbaals sønn, og Sebul hans oppsynsmann? Tjen heller mennene til Hamor, Sikems far! Hvorfor skulle vi tjene ham?»
29«Om bare dette folket var i min hånd! Da skulle jeg avsette Abimelek.» Og han sa til Abimelek: «Gjør hæren din stor og rykk ut!»
30Da Sebul, byens kommandant, hørte ordene til Gaal, Ebed-sønnen, ble han brennende harm.
31Han sendte i hemmelighet bud til Abimelek og sa: «Se, Gaal, Ebed-sønnen, er kommet til Sikem, og nå egger han byen mot deg.
32Stå nå opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.
33Om morgenen, når solen går opp, skal du stå tidlig opp og bryte fram mot byen. Når han og folket som er med ham, kommer ut mot deg, så gjør med ham slik som anledningen byr seg.»
34Abimelek og alt folket som var med ham, sto opp om natten og la seg i bakhold mot Sikem i fire avdelinger.
35Gaal, Ebed-sønnen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til byporten. Da reiste Abimelek og folket som var med ham, seg fra bakholdet.
36Gaal fikk øye på folket og sa til Sebul: «Se, folk kommer ned fra fjelltoppene!» Men Sebul sa til ham: «Du ser skyggene av fjellene, de ligner menn.»
37Gaal tok til orde igjen og sa: «Se, folk kommer ned fra landets navle, og én avdeling kommer på veien fra Spåmennenes eik.»
38Da sa Sebul til ham: «Hvor er nå munnen din, du som sa: Hvem er Abimelek, siden vi skal tjene ham? Er ikke dette det folket du foraktet? Gå nå ut og kjemp mot ham!»
39Gaal gikk ut i spissen for mennene i Sikem og kjempet mot Abimelek.
40Abimelek forfulgte ham, og han flyktet for ham. Mange falt såret, helt til inngangen til porten.
42Dagen etter gikk folket ut på marken, og det ble meldt til Abimelek.
43Da tok han folket, delte dem i tre avdelinger og la seg i bakhold på marken. Han så, og se, folket kom ut av byen. Da reiste han seg mot dem og slo dem.
44Abimelek og den avdelingen som var med ham, stormet fram og stilte seg ved inngangen til byporten, mens de to andre avdelingene stormet mot alle som var ute på marken, og slo dem.
45Abimelek kjempet mot byen hele den dagen, inntok byen, drepte folket som var der, rev byen ned og strødde salt over den.
46Da alle borgerne i Sikemtårnet hørte dette, tok de seg inn i hvelvet i El-Berit-tempelet.
47Det ble meldt til Abimelek at alle borgerne i Sikemtårnet hadde samlet seg.
48Da dro Abimelek opp på Salmonfjellet, han og alt folket som var med ham. Abimelek tok en øks i hånden, hogg av en grein fra trærne, løftet den og la den på skulderen. Så sa han til folket som var med ham: «Det dere så jeg gjorde, skynd dere og gjør det samme som jeg!»
49Da skar også hele folket, hver mann, sin grein. De fulgte etter Abimelek, la dem mot hvelvet og satte hvelvet i brann over dem. Slik døde også alle mennene og kvinnene i Sikemtårnet, omkring tusen personer.
50Så dro Abimelek til Tebes, slo leir mot Tebes og inntok den.
51Midt i byen var det et sterkt tårn. Dit flyktet alle menn og kvinner, alle byens borgere. De stengte etter seg og gikk opp på taket av tårnet.
52Abimelek kom helt bort til tårnet og kjempet mot det. Han nærmet seg inngangen til tårnet for å brenne det med ild.
1Abimelek, Jerubbaals sønn, dro til Sikem, til sin mors brødre, og talte med dem og med hele slekten i morfarens hus.
2«Si nå i ørene på alle mennene i Sikem: Hva er best for dere, at sytti menn, alle Jerubbaals sønner, hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Husk dessuten at jeg er deres eget kjøtt og blod.»
3Morens brødre talte om ham for alle mennene i Sikem med disse ordene, og hjertene deres bøyde seg etter Abimelek; de sa: «Han er vår bror.»
4De ga ham sytti sekel sølv fra Baal-Berits hus. Med dem leide Abimelek verdiløse og hensynsløse menn, og de fulgte ham.
5Han kom til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sønner, sytti menn, på én stein. Men Jotam, Jerubbaals yngste sønn, ble igjen, for han hadde gjemt seg.
6Da samlet alle mennene i Sikem og hele Millo-huset seg, og de gikk og gjorde Abimelek til konge ved eiken ved minnesmerket som står i Sikem.
7Dette ble fortalt Jotam. Han gikk og stilte seg på toppen av Garisim, løftet stemmen, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så vil Gud høre på dere.
55Da mennene i Israel så at Abimelek var død, dro hver mann hjem til sitt.
56Slik lot Gud den onde gjerningen Abimelek hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre, komme tilbake over ham.
57Og alt det onde mennene i Sikem hadde gjort, lot Gud komme over deres eget hode. Slik kom Jotams forbannelse over dem.
31Også medhustruen hans i Sikem fødte ham en sønn, og han gav ham navnet Abimelek.
29Jerubbaal, Joas’ sønn, gikk hjem og bodde i sitt hus.
15Abimelek sa: "Se, landet mitt ligger åpent foran deg. Bo der hvor du synes det er best."
13Beria og Sjema; de var familieoverhoder for dem som bodde i Ajalon. De drev bort dem som bodde i Gat.