Matteus 26:73
Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Sannelig, du er også en av dem; for måten du snakker på, røper deg.
Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Sannelig, du er også en av dem; for måten du snakker på, røper deg.
Litt senere kom de som sto der, bort til ham og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; dialekten din røper deg.
Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Visst er også du en av dem. Måten du snakker på, røper deg.
Litt etter kom de som sto der bort til Peter og sa: Du er sannelig også en av dem, for målføret ditt avslører deg.
Og etter en liten stund kom de som stod der bort til Peter og sa: Sannelig, også du er en av dem; for talen din avslører deg.
Kort tid etter kom de som sto nærmere og sa til Peter: «Sannelig, du er også en av dem; for måten du snakker på avslører deg.»
Og etter en stund kom de som stod der, og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; for tale ditt avslører deg.
Litt senere kom de som sto der, og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem, for talemåten din røper deg.
En liten stund etter kom de som sto der og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; for talen din røper deg.
En liten stund etter kom de som stod omkring og sa til Peter: "Sannelig, du er en av dem! Din dialekt røper deg."
Litt etter kom de som sto der bort til ham og sa: Sannelig, du er også en av dem, for språket ditt avslører deg.
Et stykke etter kom noen som sto der og sa til Peter: 'Du er sikkert også en av dem, for måten du snakker på, forråder deg.'
Litt etter kom de som sto der bort til ham og sa: Sannelig, du er også en av dem, for språket ditt avslører deg.
Kort tid etter kom de som sto omkring, og sa til Peter: «Sannelig, du er en av dem. Det hører vi på måten du snakker på.»
A little while later, those standing there approached Peter and said, "Surely you are one of them, for your accent gives you away."
Litt senere kom de som stod der bort til Peter og sa: «Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.»
Men lidet derefter gik de Hosstaaende frem og sagde til Peder: Sandelig, du er og En af dem, thi og dit Maal røber dig.
And after a while came unto him they that stood by, and said to Peter, Surely thou also art one of them; for thy speech bewrayeth thee.
Litt senere kom de som sto der og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem, ditt språk avslører deg.
And after a while those who stood by came to him, and said to Peter, Surely you also are one of them; for your speech betrays you.
And after a while came unto him they that stood by, and said to Peter, Surely thou also art one of them; for thy speech bewrayeth thee.
Litt etter gikk de som stod der bort til Peter og sa: "Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg."
Litt etter kom de som stod der, bort til Peter og sa: 'Sanneleg, du er også en av dem, for dialekten din avslører deg.'
Litt etter kom de som sto der og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.
Litt etter kom de som stod der, til og sa til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for dialekten din røper deg.»
And after a whyle came vnto him they yt stode bye and sayde vnto Peter: suerly thou arte even one of the for thy speache bewreyeth ye.
And after a litle whyle, they that stode there, stepte forth, and sayde vnto Peter: Of a trueth thou art one of them also, for thy speach bewrayeth the.
So after a while, came vnto him they that stoode by, and sayde vnto Peter, Surely thou art also one of them: for euen thy speache bewraieth thee.
And after a whyle, came vnto hym they that stode by, and sayde vnto Peter: Surely thou art euen one of them, for thy speache bewrayeth thee.
And after a while came unto [him] they that stood by, and said to Peter, Surely thou also art [one] of them; for thy speech bewrayeth thee.
After a little while those who stood by came and said to Peter, "Surely you are also one of them, for your speech makes you known."
And after a little those standing near having come, said to Peter, `Truly thou also art of them, for even thy speech doth make thee manifest.'
And after a little while they that stood by came and said to Peter, Of a truth thou also art `one' of them; for thy speech maketh thee known.
And after a little while they that stood by came and said to Peter, Of a truth thou also art [one] of them; for thy speech maketh thee known.
And after a little time those who were near came and said to Peter, Truly you are one of them; because your talk is witness against you.
After a little while those who stood by came and said to Peter, "Surely you are also one of them, for your speech makes you known."
After a little while, those standing there came up to Peter and said,“You really are one of them too– even your accent gives you away!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
66Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av øversteprestens tjenestejenter.
67Da hun så Peter varme seg, så hun nøye på ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Nasaret.
68Men han nektet og sa: Jeg kjenner ikke, jeg forstår ikke hva du snakker om. Så gikk han ut i forgården, og hanen gol.
69Tjenestejenta så ham igjen og begynte å si til dem som sto der: Han er en av dem.
70Men han nektet igjen. En liten stund etter sa også de som sto der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; du er jo galileer, og dialekten din avslører deg.
71Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke det mennesket dere snakker om!
72Straks gol hanen for andre gang. Da kom Peter i hu det ordet Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.
74Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen.
75Da husket Peter det ordet Jesus hadde sagt: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
54De grep ham, førte ham bort og tok ham inn i huset til øverstepresten. Men Peter fulgte etter på avstand.
55De tente opp et bål midt på gårdsplassen og satte seg sammen, og Peter satte seg midt iblant dem.
56En tjenestejente fikk øye på ham der han satt i lyset, og hun så nøye på ham og sa: Også denne mannen var sammen med ham.
57Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
58Litt etter var det en annen som så ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke!
59Omtrent en time senere var det enda en som forsikret: I sannhet, også han var sammen med ham; han er jo galileer.
60Men Peter sa: Mann, jeg skjønner ikke hva du snakker om. I det samme, mens han ennå talte, gol hanen.
61Da vendte Herren seg og så på Peter. Og Peter husket Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer i dag, skal du fornekte meg tre ganger.
62Og han gikk ut og gråt bittert.
68og sa: Profetér for oss, Messias! Hvem var det som slo deg?
69I mellomtiden satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.
70Men han nektet det for alle og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om.
71Da han gikk ut i portrommet, fikk en annen kvinne øye på ham og sier til dem som var der: Denne mannen var også sammen med Jesus fra Nasaret.
72Igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
25Simon Peter sto og varmet seg. Da sa de til ham: Er ikke også du en av hans disipler? Han nektet og sa: Det er jeg ikke.
26En av øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sier: Så jeg ikke deg i hagen sammen med ham?
27Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
33Peter tok til orde og sa: Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt.
34Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
35Peter sier til ham: Om jeg så må dø med deg, vil jeg på ingen måte fornekte deg. Det samme sa alle disiplene.
32Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, så styrk dine brødre.
33Da sa Peter til ham: Herre, jeg er klar til å gå både i fengsel og i døden sammen med deg.
34Men han sa: Jeg sier deg, Peter: I dag skal hanen ikke gale før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.
29Peter sa til ham: Om så alle faller fra, så gjør ikke jeg det.
30Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I dag, ja, i denne natten, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
31Men han sa enda mer inntrengende: Om jeg så må dø sammen med deg, skal jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle.
37Peter sier: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.»
38Jesus svarte: «Vil du gi livet ditt for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.»
15Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne andre disippelen var kjent med øverstepresten og gikk sammen med Jesus inn i øversteprestens gård.
16Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med øverstepresten, gikk da ut, snakket med dørvokteren og fikk Peter ført inn.
17Dørvokterpiken sier da til Peter: Er ikke også du en av denne mannens disipler? Han svarer: Det er jeg ikke.
18Det var kaldt, og tjenerne og vaktene hadde tent et kullbål; de sto der og varmet seg. Peter sto også sammen med dem og varmet seg.
32Dette talte han åpent om. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
33Men han vendte seg, så på disiplene og irettesatte Peter. Han sa: Vik bak meg, Satan! For du har ikke tanke for det som er Guds, men for det som er menneskers.
58Peter fulgte etter ham på avstand til gårdsplassen hos øverstepresten. Han gikk inn og satte seg sammen med tjenestefolkene for å se hvordan det ville ende.
20Peter snudde seg og ser den disippelen som Jesus elsket, som fulgte etter – han som også hadde lent seg mot Jesu bryst under måltidet og sagt: Herre, hvem er det som forråder deg?
15Da tok Peter til orde og sa: «Forklar oss denne lignelsen.»
14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.
23Han svarte: Den som dypper hånden i fatet sammen med meg, han er det som vil forråde meg.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv; med ham kom en stor flokk med sverd og stokker fra overprestene og folkets eldste.
21Og mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.