4 Mosebok 30:4
Dersom en kvinne gir Herren et løfte og binder seg med en forpliktelse i sin fars hus, i sin ungdom:
Dersom en kvinne gir Herren et løfte og binder seg med en forpliktelse i sin fars hus, i sin ungdom:
og hennes far hører løftet hennes og båndet hun har bundet seg med, og faren forholder seg taus overfor henne, da skal alle hennes løfter gjelde, og hvert bånd hun har lagt på seg, skal gjelde.
Og dersom en kvinne avlegger Herren et løfte og legger bånd på seg i sin fars hus i sin ungdom,
og hennes far hører hennes løfte og den forpliktelsen hun har bundet seg med, og hennes far tier -- da skal alle hennes løfter stå fast, og enhver forpliktelse hun har bundet seg med, skal stå fast.
Hvis en kvinne avlegger et løfte til Herren eller tar på seg en forpliktelse mens hun bor hjemme hos sin far i ungdommen,
og hennes far hører hennes løfte, og hennes binding gjennom det hun har bundet sin sjel, og faren tier når han hører det, da skal alle hennes løfter gjelde, og hver binding hun har gjort skal gjelde.
Og hvis faren hennes hører løftet hennes og ikke protesterer, da skal alle hennes løfter være gyldige, og hver forpliktelse hun har påtatt seg skal stå.
Og når en kvinne lover et løfte til Herren i sin ungdom mens hun er i sin fars hus,
Og når en kvinne gir et løfte til Herren eller binder seg med et løfte i sin ungdom mens hun er i sin fars hus,
og hennes far hører hennes løfte og det løfte hun har bundet seg med, og han holder fred med henne, da skal alle hennes løfter stå, og hvert løfte hun har bundet seg med skal stå.
Og hvis hennes far hører løftet og løftet som binder hennes sjel, og han forblir taus om det, skal alle hennes edsvøyer stå ved lag, og hvert bånd med hvilket hun har bundet sin sjel, skal gjelde.
og hennes far hører hennes løfte og det løfte hun har bundet seg med, og han holder fred med henne, da skal alle hennes løfter stå, og hvert løfte hun har bundet seg med skal stå.
Og når en kvinne, mens hun er i sin ungdom i sin fars hus, gir et løfte til Herren og binder seg til en forpliktelse,
If a young woman living in her father’s household makes a vow to the LORD or obligates herself by a pledge,
Hvis en kvinne gir et løfte til Herren og pålegger seg selv et forbud i sin fars hus mens hun er ung,
Og naar en Qvinde lover Herren et Løfte og forpligter sig med en Forpligtelse i sin Faders Huus, i sin Ungdom,
And her father hear her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father shall hold his peace at her: then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
og hennes far hører hennes løfte, og det hun har bundet seg til, og faren holder fred med henne, skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver forpliktelse hun har bundet seg til skal gjelde.
And her father hears her vow, and her bond with which she has bound her soul, and her father holds his peace at her, then all her vows shall stand, and every bond with which she has bound her soul shall stand.
And her father hear her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father shall hold his peace at her: then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
og hennes far hører løftet hennes og hennes binding som hun har bundet seg med, og han holder fred, skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver binding hun har bundet seg med skal stå.
og hennes far hører hennes løfte og hennes forpliktelse som hun har bundet på sin sjel, og han holder seg taus overfor henne, da er alle hennes løfter gyldige, og enhver forpliktelse hun har bundet på sin sjel, er gyldig.
og hennes far hører hennes løfte og båndet hun har bundet sin sjel med, og hennes far tier om det, da skal alle hennes løfter stå fast, og hvert bånd hun har bundet sin sjel med skal stå fast.
Hvis en kvinne, som er ung og under sin fars myndighet, avlegger en ed til Herren eller gir et løfte,
Yf hir father heare hir vowe and bonde which she hath made vppon hir soule and holde his pease thereto: then all hir vowes and bodes which she hath made vppo hir soule shall stonde in effecte.
and hir vowe or bonde that she maketh ouer hir soule, commeth to hir fathers eares, & he holde his peace therto, the all hir vowes & bondes yt she hath boude hir self withall ouer hir soule, shal stode in effecte.
(30:5) And her father heare her vowe and bonde, wherewith she hath bound her selfe, and her father hold his peace concerning her, then all her vowes shall stande, and euery bonde, wherewith she hath bound her selfe, shall stand.
And her father heare her vowe and bonde which she hath made vpon her soule, & holde his peace therto: then all her vowes and bondes which she hath made vpo her soule, shal stande in effect.
And her father hear her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father shall hold his peace at her: then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
and her father hears her vow, and her bond with which she has bound her soul, and her father holds his peace at her; then all her vows shall stand, and every bond with which she has bound her soul shall stand.
and her father hath heard her vow, and her bond which she hath bound on her soul, and her father hath kept silent at her, then have all her vows been established, and every bond which she hath bound on her soul is established.
and her father heareth her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father holdeth his peace at her; then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
and her father heareth her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father holdeth his peace at her; then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
If a woman, being young and under the authority of her father, takes an oath to the Lord or gives an undertaking;
and her father hears her vow, and her bond with which she has bound her soul, and her father holds his peace at her; then all her vows shall stand, and every bond with which she has bound her soul shall stand.
and her father hears of her vow or the obligation to which she has pledged herself, and her father remains silent about her, then all her vows will stand, and every obligation to which she has pledged herself will stand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5og faren hennes hører om løftet hennes og forpliktelsen hun har lagt på seg, og faren tier overfor henne, da skal alle løftene hennes gjelde, og hver forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
6Men dersom faren hennes forbyr henne den dagen han hører det, skal ingen av løftene hennes eller de forpliktelsene hun har lagt på seg, gjelde. Herren skal tilgi henne, for faren forbød henne.
7Og dersom hun blir gift mens løftene hennes er over henne, eller på grunn av det som er uttalt med leppene hennes, som hun har bundet seg med:
8og mannen hennes hører det den dagen han hører det og tier overfor henne, da skal løftene hennes gjelde, og enhver forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
9Men dersom mannen hennes den dagen han hører det, forbyr henne og opphever løftet hennes som ligger på henne, og det som er uttalt med leppene hennes, som hun bandt seg med, da skal Herren tilgi henne.
10Når det gjelder løftet til en enke eller en fraskilt kvinne: Alt hun har lagt på seg selv, skal gjelde for henne.
11Og dersom hun i sin manns hus har gitt et løfte eller med en ed har bundet seg til en forpliktelse,
12og mannen hennes hører det og tier overfor henne og ikke hindrer henne, da skal alle løftene hennes gjelde, og enhver forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
13Men dersom mannen hennes sannelig opphever dem den dagen han hører det, skal alt som kommer fra hennes lepper – når det gjelder løftene hennes og den forpliktelsen hun har lagt på seg – ikke gjelde. Mannen hennes har opphevet dem, og Herren skal tilgi henne.
14Hvert løfte og hver ed som binder til selvfornektelse, kan hennes mann stadfeste, og hennes mann kan oppheve det.
15Men dersom mannen hennes virkelig tier overfor henne fra dag til dag, da stadfester han alle løftene hennes eller alle forpliktelsene hun har lagt på seg; han har stadfestet dem, fordi han tidde overfor henne den dagen han hørte det.
16Men dersom han opphever dem etter at han har hørt det, skal han bære hennes skyld.
2Moses talte til overhodene for Israels stammer og sa: Dette er det Herren har befalt.
3Når en mann gir Herren et løfte eller sverger en ed for å binde seg med en forpliktelse, skal han ikke bryte sitt ord; alt som kommer fra hans munn, skal han gjøre.
17En trollkvinne skal du ikke la leve.
19De skal bøtelegge ham med hundre sekel sølv og gi det til faren til den unge kvinnen, fordi han har satt ut et dårlig rykte om en jomfru i Israel. Hun skal være hans kone, og han kan ikke skille seg fra henne så lenge han lever.
20Men hvis det er sant, dette ordet, og det ikke ble funnet jomfrudom hos den unge kvinnen,
21da skal de føre den unge kvinnen ut til inngangen til farens hus. Mennene i byen skal steine henne til døde, fordi hun har gjort noe skammelig i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du rydde det onde bort fra deg.
7Når en mann selger sin datter som slavekvinne, skal hun ikke gå ut slik de mannlige slavene gjør.
8Hvis hun er mishaget i øynene til herren sin, han som hadde bestemt henne for seg selv, skal han la henne bli løst ut. Han har ikke rett til å selge henne til et fremmed folk, siden han har vært troløs mot henne.
9Hvis han bestemmer henne for sin sønn, skal han behandle henne etter retten som gjelder for døtre.
10Tar han seg en annen, skal han ikke minske hennes mat, klær og ekteskapelige samliv.
11Gjør han ikke disse tre for henne, skal hun gå ut uten vederlag, uten penger.
14og han kommer med beskyldninger mot henne og setter ut et dårlig rykte om henne og sier: «Denne kvinnen tok jeg til ekte; jeg var hos henne, men jeg fant ikke tegn på jomfrudom hos henne,»
15da skal faren til den unge kvinnen og moren hennes ta jomfrutegnene til den unge kvinnen og bære dem fram for byens eldste i porten.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
37Så sa hun til sin far: La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder fri, så jeg kan gå og vandre i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.
38Han sa: Gå. Og han sendte henne av sted i to måneder. Hun gikk, hun og venninnene hennes, og gråt over sin jomfrudom i fjellene.
39Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far. Han gjorde med henne etter løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.
27For han fant henne ute på marken; den forlovede unge kvinnen ropte, men det var ingen som kunne hjelpe henne.
28Dersom en mann finner en ung kvinne, en jomfru, som ikke er forlovet, og han griper henne og ligger med henne, og de blir oppdaget,
29da skal mannen som lå med henne, gi faren til den unge kvinnen femti sekel sølv, og hun skal være hans kone fordi han har krenket henne. Han kan ikke skille seg fra henne så lenge han lever.
22Når du gir Herren din Gud et løfte, må du ikke drøye med å oppfylle det; for Herren din Gud vil kreve det av deg, og da blir det synd for deg.
23Men lar du være å love, blir det ikke synd for deg.
13Hun skal ta av seg fangekledningen, bo i huset ditt og gråte over sin far og sin mor en hel måned. Deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.
14Men hvis du ikke lenger har behag i henne, skal du la henne gå dit hun vil. Du må ikke selge henne for penger; du må ikke behandle henne som en slave, for du har ydmyket henne.
37Men den som står fast i sitt hjerte, uten å være under tvang, men som har myndighet over sin egen vilje og har besluttet i sitt hjerte å la sin forlovede bli som hun er, han gjør godt.
10Kongedøtre er blant dine æreskvinner; ved din høyre side står dronningen i gull fra Ofir.
17«Nå har han satt fram beskyldninger og sagt: ‘Jeg fant ikke jomfrudom hos din datter.’ Men her er jomfrutegnene til min datter.» Og de skal brede kledet ut for byens eldste.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, er du løst fra denne eden min. Bare før ikke min sønn tilbake dit.»
31Mannen skal være fri for skyld, men kvinnen skal bære sin skyld.
4Det er bedre at du ikke lover enn at du lover og ikke innfrir.
5La ikke munnen føre deg ut i synd, og si ikke til sendebudet: «Det var en feil.» Hvorfor skal Gud bli vred over dine ord og ødelegge det dine hender har gjort?
4Eller når noen sverger tankeløst med leppene til å gjøre ondt eller å gjøre godt, hva det så er et menneske kan uttale tankeløst med en ed, og det er skjult for ham – men når han blir klar over det, er han skyldig i ett av disse tilfellene.
11Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud! Om du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og barberkniv skal ikke komme på hans hode.
2Hva, min sønn? Hva, sønn av mitt morsliv? Hva, sønn av mine løfter?
28Men hvis kvinnen ikke er blitt uren og hun er ren, skal hun være fri og bli fruktbar.
23Dersom en ung kvinne, en jomfru, er forlovet med en mann, og en mann finner henne i byen og ligger med henne,
17Mennene sa til henne: «Vi blir fri for den eden som du har latt oss sverge,