5 Mosebok 22:7
Du skal sende moren bort og bare ta ungene for deg, for at det skal gå deg godt og du kan leve lenge.
Du skal sende moren bort og bare ta ungene for deg, for at det skal gå deg godt og du kan leve lenge.
Du skal i alle fall la morfuglen fly, men ta ungene til deg, for at det skal gå deg vel og du kan få leve lenge.
Du skal slippe moren fri, men ungene kan du ta til deg, for at det skal gå deg godt og du får et langt liv.
Du skal la moren fly og ta ungene til deg, så det kan gå deg vel og du kan leve lenge.
Du skal la moren gå fri, men ungene skal du ta for deg selv, så det skal gå deg vel, og du får et langt liv.
Du skal slippe fuglemoren fri og ta ungene til deg, så det kan gå deg vel og du kan få et langt liv.
Men du skal la moren gå, og ta de unge til deg; så skal det gå bra med deg, og du skal forlenge dine dager.
Du skal slippe moren fri og ta ungene med deg, for at det må gå deg godt og du kan leve lenge.
Du skal la moren gå fri, men ungen kan du ta til deg, for at det skal gå deg vel og du kan få et langt liv.
Men du skal slippe moren løs og bare ta ungene til deg, slik at det kan gå deg vel og du kan leve lenge.
Du skal alltid la moren gå sin vei, men du kan ta med deg ungene, så det går deg vel og dine dager forlenges.
Men du skal slippe moren løs og bare ta ungene til deg, slik at det kan gå deg vel og du kan leve lenge.
Men du skal sende bort moren og ta ungene for deg selv, slik at det skal gå deg godt og du kan leve lenge.
You must send the mother bird away, but you may take the young for yourself. This will ensure that it goes well with you, and you will have a long life.
7. Du skal slippe moren fri, men ungene kan du ta for deg selv, slik at det går deg godt og du får et langt liv.
Men du skal lade Moderen fare og tage Ungerne til dig; at det maa gaae dig vel, og du maa forlænge dine Dage.
But thou shalt in any wise let the dam go, and take the young to thee; that it may be well with thee, and that thou mayest prolong thy days.
Men du skal la moren gå fri og ta ungene til deg, så det må gå deg godt, og du kan få et langt liv.
But you shall surely let the mother go, and take the young for yourself, that it may be well with you and that you may prolong your days.
But thou shalt in any wise let the dam go, and take the young to thee; that it may be well with thee, and that thou mayest prolong thy days.
Du skal fri moren, men ungene kan du ta til deg selv; for at det skal gå deg godt, og du kan leve lenge.
Du skal sende moren bort, men du kan ta ungene til deg selv, for at det skal gå deg vel, og du skal lenge leve.
Du skal slippe moren fri, men ungene kan du ta til deg, for at det må gå deg vel, og at du får et langt liv.
Slipp moren fri, men du kan ta de unge; da vil det gå deg vel, og du vil få et langt liv.
But shalt in any wyse let the dame go and take the younge, that thou mayst prospere and prolonge thy dayes.
but shalt let the dame flye, and take the yonge, that thou mayest prospere and lyue longe.
But shalt in any wise let the damme go, & take the yong to thee, that thou mayest prosper and prolong thy dayes.
But shalt in any wyse let the damme go, & take the young to thee, that thou mayest prosper, and prolong thy dayes.
[But] thou shalt in any wise let the dam go, and take the young to thee; that it may be well with thee, and [that] thou mayest prolong [thy] days.
you shall surely let the hen go, but the young you may take to yourself; that it may be well with you, and that you may prolong your days.
thou dost certainly send away the mother, and the young ones dost take to thyself, so that it is well with thee, and thou hast prolonged days.
thou shalt surely let the dam go, but the young thou mayest take unto thyself; that it may be well with thee, and that thou mayest prolong thy days.
thou shalt surely let the dam go, but the young thou mayest take unto thyself; that it may be well with thee, and that thou mayest prolong thy days.
See that you let the mother bird go, but the young ones you may take; so it will be well for you and your life will be long.
you shall surely let the hen go, but the young you may take to yourself; that it may be well with you, and that you may prolong your days.
You must be sure to let the mother go, but you may take the young for yourself. Do this so that it may go well with you and you may have a long life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Når du på veien kommer over et fuglereir i et tre eller på bakken, med unger eller egg, og moren ligger på ungene eller eggene, må du ikke ta moren sammen med ungene.
27Når en okse eller et lam eller en geit blir født, skal den være hos moren i sju dager. Fra den åttende dagen og videre kan den bli godtatt som et offer som brennes for Herren.
28Verken storfe eller småfe: Dere skal ikke slakte dyret og ungen dets på samme dag.
29Slik skal du gjøre med din okse og med ditt småfe: I sju dager skal det være hos moren; på den åttende dagen skal du gi det til meg.
30Dere skal være et hellig folk for meg. Kjøtt som er revet i hjel ute på marken, skal dere ikke spise; dere skal kaste det for hundene.
26Hos deg skal ingen miste barn eller være ufruktbar i landet ditt. Jeg vil fullføre tallet på dine dager.
3så det kan gå deg godt og du kan få leve lenge på jorden.
40Og du skal holde hans forskrifter og hans bud som jeg befaler deg i dag, så det går deg og dine barn etter deg vel, og for at du skal få lange dager i det landet som Herren din Gud gir deg, alle dager.
8Når du bygger et nytt hus, skal du lage et rekkverk rundt taket, så du ikke fører blodskyld over huset ditt om noen skulle falle ned.
16Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så dagene dine blir mange og det går deg godt i landet som Herren din Gud gir deg.
1Når du ser at oksen til din bror eller hans sau er kommet på avveier, må du ikke late som du ikke ser det. Du skal føre dem tilbake til din bror.
4Ungene deres blir sterke, vokser til i det åpne landet; de drar bort og kommer ikke tilbake til dem.
6Lær den unge den veien han skal gå, så viker han ikke fra den når han blir gammel.
21for at både deres og deres barns dager skal bli mange på den jorden som Herren med ed lovte fedrene deres å gi dem – så lenge som himmelen er over jorden.
20Men alle rene fugler kan dere spise.
21Du skal ikke spise noe selvdødt. Det kan du gi til den fremmede som bor i byene dine, så han kan spise det, eller du kan selge det til en utlending. For du er et hellig folk for Herren din Gud. Du skal ikke koke et kje i morens melk.
26Det første av førstegrøden av din jord skal du bringe til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.
25Du skal ikke spise det, for at det må gå godt for deg og for dine barn etter deg, fordi du gjør det som er rett i Herrens øyne.
12Hedre din far og din mor, så du får leve lenge i landet som Herren din Gud gir deg.
19Det første av førstegrøden fra jorden din skal du bære til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.
11Som en ørn som vekker opp sitt rede, svever over ungene, brer ut sine vinger, tar dem opp og bærer dem på sine vingefjær.
28Hold og hør på alle disse ordene som jeg befaler deg, for at det må gå godt for deg og for dine barn etter deg til evig tid, fordi du gjør det som er godt og rett i Herren din Guds øyne.
27Og det er nok geitemelk til mat for deg, til mat for ditt hus og til livsopphold for dine tjenestepiker.
26Ditt lik skal bli føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort.
20ved å elske Herren din Gud, høre på hans røst og holde fast ved ham. For han er ditt liv og lengden av dine dager; så du kan bo i landet som Herren med ed lovet å gi dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem.
23Sørg for å kjenne tilstanden til småfeet ditt, gi hjordene dine din fulle oppmerksomhet.
17Øyet som spotter far og forakter mors formaning, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneungene spise det.
2For at du skal frykte Herren din Gud ved å holde alle hans forskrifter og bud som jeg pålegger deg, du og din sønn og din sønnesønn, alle dine levedager, og for at dine dager skal bli mange.
31Oksen din skal slaktes for øynene dine, men du skal ikke spise av den. Eselet ditt skal bli røvet like framfor deg og ikke komme tilbake til deg. Småfeet ditt skal bli gitt til fiendene dine, og du skal ikke ha noen som frelser.
12da skal du overgi til Herren alt som åpner mors liv; alt det som åpner mors liv blant buskapen du har — det som er hankjønn — skal tilhøre Herren.
13Han vil elske dere, velsigne dere og gjøre dere mange. Han vil velsigne frukten av morslivet deres og frukten av landet deres, kornet, den nye vinen og oljen, avkommet av storfeet deres og tilveksten i småfeet deres, i det landet som han med ed lovte fedrene deres å gi dere.
14Velsignet skal dere være framfor alle folk; det skal ikke finnes noen ufruktbar, verken mann eller kvinne, hos dere, heller ikke blant buskapen deres.
11Som en rapphøne som ruger på egg den ikke har lagt, slik er den som skaffer seg rikdom urettmessig; midt i sine dager skal den forlate ham, og til sist skal han stå der som en narr.
9og for at dere skal få lange dager i det landet som Herren med ed lovte fedrene deres å gi dem og deres etterkommere – et land som flyter av melk og honning.
11Men det sjuende året skal du la den hvile og ligge brakk, så de fattige i ditt folk kan spise; og det som blir igjen, skal markens dyr ete. Slik skal du gjøre med vingården og oliventreet ditt.
15Alt som åpner morslivet, av alt levende som de bringer fram for Herren, både blant mennesker og dyr, skal være ditt. Men den førstefødte blant mennesker skal du løse ut, og den førstefødte av urene dyr skal du løse ut.
57og på etterbyrden som kommer ut mellom bena hennes og på barna hun føder. For i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den beleiringen og nøden som fienden din volder deg i dine byer.
18Du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øyne, så det går deg vel. Da skal du komme inn og ta det gode landet i eie, slik Herren med ed har lovet dine fedre,
6Ta dere koner og få sønner og døtre; la sønnene deres ta koner, og gi døtrene deres til menn, så de føder sønner og døtre. Bli mange der, bli ikke færre!
3Også av himmelens fugler sju par, hann og hunn, for å bevare ætt i live på hele jorden.
22Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange, og fyll vannet i havene! Og fuglene skal bli mange på jorden.
14For hun lar eggene sine bli liggende på jorden og varmer dem i støvet.
41Sønner og døtre skal du få, men de skal ikke bli dine, for de går i fangenskap.
4Velsignet skal være frukten av ditt morsliv, frukten av din jord og frukten av ditt buskap, kalvene av dine okser og lammene av dine småfe.
17Før ut alle levende skapninger som er hos deg, av alt levende: fuglene, buskapen og alt som kryper på jorden. La dem vrimle på jorden, vær fruktbare og bli mange på jorden.
9Han sa til ham: Hent for meg en treårig kvige, en treårig geit og en treårig vær, og en turteldue og en dueunge.