Esters bok 3:4
Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da meldte de fra til Haman for å se om Mordekais ord ville stå seg, for han hadde sagt dem at han var jøde.
Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da meldte de fra til Haman for å se om Mordekais ord ville stå seg, for han hadde sagt dem at han var jøde.
Da de talte til ham dag etter dag og han ikke ville høre, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da meldte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå seg; for han hadde fortalt dem at han var jøde.
De sa det til ham dag etter dag, men han hørte ikke på dem. Da fortalte de det til Haman for å se om Mordekais grunn ville holde stand, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Dag etter dag talte de til ham, men han hørte ikke på dem. Til slutt rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais standpunkt ville forbli, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Og da de talte til ham dag etter dag, og han ikke ville lytte til dem, fortalte de Haman om det, for å se om Mordekais sak ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Det skjedde at da de talte til ham daglig og han ikke hørte på dem, fortalte de Haman, for å finne ut hva som skulle skje med Mordekai; for han hadde sagt til dem at han var jøde.
Dag etter dag snakket de til ham om dette, men han hørte ikke på dem. Da gikk de til Haman for å se om Mordekais grunn ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Og da de talte til ham dag etter dag, uten at han hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå fast, for han hadde sagt dem at han var jøde.
Og det skjedde, da de snakket daglig til ham, og han ikke hørte på dem, at de fortalte det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå fast; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Hver dag talte de til ham, men han lyttet ikke, og derfor rapporterte de til Haman for å se om det som gjaldt Mordekai ville bestå, da de visste at han var jøde.
Og det skjedde, da de snakket daglig til ham, og han ikke hørte på dem, at de fortalte det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå fast; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Da de dag etter dag talte til ham uten at han adlød dem, meldte de dette til Haman for å se om Mordekais ord ville holde, siden han hadde fortalt dem at han var jøde.
Day after day they spoke to him, but he refused to listen to them. So they reported the matter to Haman to see whether Mordecai’s behavior would stand, since he had told them that he was a Jew.
Da de sa dette til ham dag etter dag og han ikke lyttet til dem, rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais utsagn ville stå fast, siden han hadde fortalt dem at han var en jøde.
Og det skede, der de sagde det dagligen til ham, og han hørte dem ikke, da gave de Haman det tilkjende, at see, om Mardochæi Ord skulde bestaae, thi han havde tilkjendegivet dem, at han var en Jøde.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he was a Jew.
Og da de talte til ham hver dag og han ikke hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Now it came to pass, when they spoke daily to him, and he did not listen to them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand, for he had told them that he was a Jew.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he was a Jew.
Og dag etter dag talte de til ham om dette, men han hørte ikke på dem. Så fortalte de det til Haman, for å se om Mordekais ord ville stå seg, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Dag etter dag snakket de til ham, men han hørte ikke på dem. Da fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville bli stående, for han hadde sagt dem at han var jøde.
Da de talte til ham dag etter dag, og han ikke hørte etter dem, fortalte de det til Haman, for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Da de hadde sagt dette til ham dag etter dag, og han ikke brydde seg, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais oppførsel ville bli oversett, for han hadde sagt til dem at han var jøde.
And whan they spake this daylie vnto him, and he folowed them not, they tolde Aman, that they mighte se whether Mardocheus matters wolde endure: for he had tolde them, yt he was a Iewe.
And albeit they spake dayly vnto him, yet he would not heare them: therefore they tolde Haman, that they might see how Mordecais matters would stande: for he had tolde them, that he was a Iewe.
And though they spake this dayly vnto hym, yet woulde he not heare them, therfore they tolde Haman, that they might see howe Mardocheus matters woulde stande, for he had tolde them that he was a Iewe.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he [was] a Jew.
Now it came to pass, when they spoke daily to him, and he didn't listen to them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told those who he was a Jew.
And it cometh to pass, in their speaking unto him, day by day, and he hath not hearkened unto them, that they declare `it' to Haman, to see whether the words of Mordecai do stand, for he hath declared to them that he `is' a Jew.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he was a Jew.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he was a Jew. [
Now when they had said this to him day after day and he gave no attention, they let Haman have news of it, to see if Mordecai's behaviour would be overlooked: for he had said to them that he was a Jew.
Now it came to pass, when they spoke daily to him, and he didn't listen to them, that they told Haman, to see whether Mordecai's reason would stand; for he had told them that he was a Jew.
And after they had spoken to him day after day without his paying any attention to them, they informed Haman to see whether this attitude on Mordecai’s part would be permitted. Furthermore, he had disclosed to them that he was a Jew.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da Haman så at Mordekai ikke knelte og ikke kastet seg ned for ham, ble Haman fylt av raseri.
6Men han aktet det for lite å legge hånd på bare Mordekai. Siden de hadde fortalt ham om Mordekais folk, søkte Haman å utrydde alle jødene i hele kong Xerxes' rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, det er måneden Nisan, i det tolvte året til kong Xerxes, kastet han pur – det vil si lodd – foran Haman, dag etter dag og måned etter måned, fram til den tolvte måneden, det er måneden Adar.
8Haman sa til kong Xerxes: Det finnes ett folk, spredt og atskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er forskjellige fra alle andre folks, og de gjør ikke etter kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å la dem være i fred.
1Etter disse hendelsene forfremmet kong Xerxes Haman, sønn av Hammedata, agagitten. Han opphøyet ham og satte ham over alle stormennene som var hos ham.
2Alle kongens tjenere som var ved kongens port, knelte og kastet seg ned for Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai knelte ikke og kastet seg ikke ned.
3Da sa kongens tjenere som var ved kongens port til Mordekai: Hvorfor bryter du kongens befaling?
4Esters tjenestepiker og hennes evnukker kom og fortalte henne det, og dronningen ble sterkt opprørt. Hun sendte klær for å kle Mordekai og få sekkeklærne hans tatt av ham, men han ville ikke ta imot.
5Da kalte Ester til seg Hatak, en av kongens evnukker som var satt til tjeneste hos henne, og hun påla ham å gå til Mordekai for å få vite hva dette var og hvorfor.
6Hatak gikk ut til Mordekai, til byens åpne plass foran kongens port.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om den nøyaktige summen sølv Haman hadde sagt han ville betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
8Han ga ham også en avskrift av den skriftlige forordningen som var gitt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester og fortelle henne om den og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be for sitt folk.
9Hatak kom og fortalte Ester Mordekais ord.
10Da sa Ester til Hatak og ga ham dette bud til Mordekai:
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Da sa Mordekai at de skulle svare Ester: Tenk ikke i ditt hjerte at du skal slippe unna i kongens hus mer enn alle de andre jødene.
9Haman gikk ut den dagen glad og vel til mote. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og at han verken reiste seg eller viste frykt for ham, ble Haman fylt av raseri mot Mordekai.
10Likevel behersket Haman seg og gikk hjem. Han sendte bud og lot vennene sine og sin kone Zeresj komme.
11Haman fortalte dem om glansen av sin rikdom og om hvor mange sønner han hadde, og om alt det kongen hadde gjort for å gjøre ham stor, og hvordan han hadde opphøyd ham over stormennene og kongens tjenere.
12Og Haman sa: Dessuten inviterte dronning Ester ingen andre enn meg sammen med kongen til gjestebudet hun hadde gjort i stand. Og også i morgen er jeg innbudt av henne sammen med kongen.
13Men alt dette betyr ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
3Da sa kongen: «Hvilken heder og opphøyelse er vist Mordekai for dette?» Kongens tjenere som gjorde tjeneste hos ham, svarte: «Det er ikke gjort noe for ham.»
4Kongen sa: «Hvem er i forgården?» Haman var nettopp kommet inn i den ytre forgården til kongens palass for å si til kongen at Mordekai skulle henges i galgen som han hadde gjort i stand for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i forgården.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
10Da sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta drakten og hesten, slik du har sagt, og gjør dette med Mordekai, jøden, som sitter i kongens port. Ikke unnlat å gjøre noe av alt det du har sagt.»
11Haman tok drakten og hesten, kledde Mordekai og lot ham ri gjennom byens torg. Han ropte foran ham: «Slik skal det gjøres med den mann som kongen ønsker å hedre!»
12Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman hastet hjem, i sorg og med tildekket hode.
13Haman fortalte Zeresj, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Zeresj, hans kone, til ham: «Er Mordekai av jødisk ætt, han som du har begynt å falle for, kan du ikke makte ham; du skal sannelig falle for ham.»
14Mens de ennå talte med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til festen som Ester hadde gjort i stand.
1Samme dag ga kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, han som var jødenes fiende. Og Mordekai ble ført fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans eiendom.
3Ester talte igjen til kongen. Hun falt ned for føttene hans, gråt og ba inntrengende om å få avverget den ondskapen til Haman, agagitten, og den planen han hadde lagt mot jødene.
22Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester. Ester sa det videre til kongen i Mordekais navn.
7Kong Xerxes sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham har de hengt i galgen fordi han la hånd på jødene.
15Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
10Ester fortalte ikke om sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne at hun ikke skulle si det.
11Hver dag gikk Mordekai fram og tilbake foran forgården til kvinnenes hus for å få vite hvordan det sto til med Ester og hva som ble gjort med henne.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. På grunn av alt som sto i dette brevet og på grunn av det de hadde sett og det som hadde hendt dem,
23Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt plan mot jødene for å utrydde dem; han kastet pur, det vil si loddet, for å knuse og utrydde dem.
3For jøden Mordekai var nest etter kong Ahasverus, stor blant jødene og vel ansett hos flertallet av sine brødre; han søkte sitt folks beste og talte fred for hele sin ætt.
17Mordekai gikk bort og gjorde alt slik Ester hadde pålagt ham.
9Da sa Harbona, en av hoffmennene, foran kongen: «Se, pålen som Haman har reist for Mordekai, han som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høy.» Da sa kongen: «Heng ham på den!»
10Så hengte de Haman på pålen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
10Da tok kongen signetringen av hånden sin og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
12Kongens skrivere ble kalt inn i den første måneden, på den trettende dagen i måneden, og det ble skrevet slik Haman hadde befalt: til kongens satraper og til stattholderne som var over hver provins og til lederne for hvert folk, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk på deres språk. Det ble skrevet i kong Xerxes' navn og forseglet med kongens signetring.
3Alle provinsenes høvdinger, satrapene, landshøvdingene og kongens tjenestemenn støttet jødene, for redselen for Mordekai var falt over dem.
4For Mordekai var stor i kongens hus, og ryktet om ham gikk ut i alle provinsene; mannen Mordekai ble mer og mer mektig.
7Kongen reiste seg i sin harme fra vinfesten og gikk ut i hagen ved palasset. Haman ble stående for å be dronning Ester om livet, for han skjønte at ulykken var besluttet over ham av kongen.