1 Mosebok 40:2
Farao ble sint på sine to hoffmenn, overmunnskjenken og overbakeren.
Farao ble sint på sine to hoffmenn, overmunnskjenken og overbakeren.
Da ble Farao harm på to av sine embetsmenn, på overmunnskjenken og på overbakeren.
Da ble Farao vred på to av sine hoffmenn, på sjefen for munnskjenkene og sjefen for bakerne.
Og Farao ble vred på sine to hoffmenn, på den øverste munnskjenken og på den øverste bakeren.
Da ble farao sint på sine to tjenere, munnskjenken og bakeren.
Og Farao ble vred på to av sine tjenestemenn, overhodet for munnskjenkene og overhodet for bakerne.
Og Farao ble rasende på to av sine offiserer, på sjefskjenkeren og på sjefbakeren.
Farao ble sint på begge tjenerne sine, på den øverste munnskjenk og den øverste baker.
Farao ble vred på sine to hoffmenn, skjenkeren og bakeren.
Farao ble vred på to av sine tjenestemenn, på overmunnskjenken og overbakeren.
Farao ble derfor sint på to av sine tjenere, nemlig sjefen for kjelnerne og sjefen for bakerne.
Farao ble vred på to av sine tjenestemenn, på overmunnskjenken og overbakeren.
Farao ble svært sint på sine to hoffmenn, sjefen for munnskjenkene og sjefen for bakerne.
Pharaoh became angry with his two officials, the chief cupbearer and the chief baker.
Farao ble vred på sine to hoffmenn, overhovet for skjenkerne og overhovet for bakerne.
Og Pharao blev vred paa begge sine Betjente, paa den øverste Mundskjenk og den øverste Bager.
And Pharaoh was wroth against two of his officers, against the chief of the butlers, and against the chief of the bakers.
Og farao ble svært sint på to av sine embetsmenn, munnskjenkens leder og bakerens leder.
And Pharaoh was angry with two of his officers, with the chief of the butlers, and with the chief of the bakers.
And Pharaoh was wroth against two of his officers, against the chief of the butlers, and against the chief of the bakers.
Farao ble sint på sine to hoffmenn, overmunksjenken og overbakeren.
Farao ble sint på sine to hoffmenn, munnskjenkenes overhode og bakernes overhode,
Og farao ble vred på sine to embetsmenn, sjefen for skjenkerne og sjefen for bakerne.
Og Farao ble sint på de to tjenerne, munnskjenken og bakeren;
And Pharao was angrie with them and put the in warde in his chefe marshals house:
And Pharao was angrie wt them, & caused them be put in preson in ye chefe marshals house,
And Pharaoh was angrie against his two officers, against the chiefe butler, and against the chiefe baker.
And Pharao was angry agaynst his two officers, agaynst the chiefe butler and the chiefe baker.
And Pharaoh was wroth against two [of] his officers, against the chief of the butlers, and against the chief of the bakers.
Pharaoh was angry with his two officers, the chief cupbearer and the chief baker.
and Pharaoh is wroth against his two eunuchs, against the chief of the butlers, and against the chief of the bakers,
And Pharaoh was wroth against his two officers, against the chief of the butlers, and against the chief of the bakers.
And Pharaoh was wroth against his two officers, against the chief of the butlers, and against the chief of the bakers.
And Pharaoh was angry with his two servants, with the chief wine-servant and the chief bread-maker;
Pharaoh was angry with his two officers, the chief cupbearer and the chief baker.
Pharaoh was enraged with his two officials, the cupbearer and the baker,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En tid etter dette hadde munnskjenken og bakeren til kongen i Egypt forbrutt seg mot sin herre, kongen i Egypt.
8Om morgenen var han urolig til sinns. Han sendte bud etter alle magikerne og vismennene i Egypt, og farao fortalte dem drømmen sin, men ingen kunne tyde den for farao.
9Da sa overhovmesteren for drikket til farao: «I dag må jeg minne om min skyld.»
10«Farao ble vred på tjenerne sine og satte meg i forvaring i huset til livvaktsjefen, både meg og sjefen for bakerne.
11Samme natt hadde vi en drøm, jeg og han; hver av oss hadde sin drøm med sin egen betydning.
3Han satte dem i forvaring i huset til sjefen for livvaktene, i fengselet, der Josef satt fengslet.
4Sjefen for livvaktene satte Josef til å være hos dem, og han tjente dem. De ble der en tid i forvaring.
5Begge hadde en drøm, hver sin drøm, den samme natten; hver drøm hadde sin betydning. Det gjaldt munnskjenken og bakeren som hørte til kongen i Egypt, og de var fengslet i fengselet.
20På den tredje dagen, Faraos fødselsdag, holdt han et gjestebud for alle tjenerne sine. Midt blant tjenerne løftet han hodet på overmunnskjenken og hodet på overbakeren.
21Han gjeninnsatte overmunnskjenken i hans embete, og han rakte begeret i Faraos hånd.
22Men overbakeren hengte han, slik Josef hadde tydet for dem.
23Men overmunnskjenken husket ikke Josef; han glemte ham.
15For jeg ble virkelig stjålet bort fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noe som gjør at de har satt meg i fangehullet.»
16Da overbakeren så at han hadde gitt en god tydning, sa han til Josef: «Jeg også – i drømmen min: Se, tre kurver med hvitt brød var på hodet mitt.
17I den øverste kurven var det all slags bakverk for Farao, slike som bakeren lager. Men fuglene spiste dem ut av kurven på hodet mitt.»
7Han spurte faraos hoffmenn som var hos ham i forvaring i hans herres hus: «Hvorfor ser dere så triste ut i dag?»
19Da hans herre hørte ordene som hans kone talte til ham: «Slik gjorde slaven din mot meg», ble han brennende sint.
20Josefs herre tok ham og satte ham i fengselet, stedet der kongens fanger satt fengslet. Og der var han i fengselet.
13Om tre dager skal Farao løfte ditt hode og gjeninnsette deg i stillingen; du skal rekke Faraos beger i hans hånd, slik som før, da du var hans munnskjenk.
15Da kom Israels barns formenn og ropte til Farao: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
36Midjanittene solgte ham i Egypt til Potifar, en hoffmann hos farao, sjef for livvakten.
9Da fortalte overmunnskjenken drømmen sin til Josef og sa: «I drømmen min: Se, et vintre sto foran meg.
1Da to fulle år var gått, drømte farao: Se, han sto ved Nilen.
11Faraos beger var i hånden min. Jeg tok druene og presset dem i Faraos beger, og jeg rakte begeret til Faraos hånd.»
22Fengselsbestyreren satte alle fangene i fengselet under Josefs tilsyn, og alt som ble gjort der, var det Josef som gjorde.
43Han lot ham kjøre i den andre vognen han hadde, og de ropte foran ham: «Knel!» Slik satte han ham over hele landet Egypt.
40Du skal være over mitt hus, og hele mitt folk skal rette seg etter ditt ord. Bare tronen skal gjøre at jeg er større enn deg.»
41Farao sa til Josef: «Se, jeg setter deg over hele landet Egypt.»
1Josef ble ført ned til Egypt. Potifar, en egypter, hoffmann hos farao og sjef for livvaktene, kjøpte ham fra ismaelittenes hånd, de som hadde ført ham dit.
10og han fridde ham ut av alle hans trengsler og ga ham nåde og visdom for farao, kongen av Egypt. Han satte ham til hersker over Egypt og over hele sitt hus.
18Da trådte Juda fram og sa: «Hør meg, herre! La din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke vreden din blusse opp mot din tjener, for du er som farao.
6Samme dag ga Farao ordre til tilsynsmennene over folket og til deres formenn og sa: