Dommernes bok 7:5
Han førte folket ned til vannet. Da sa Herren til Gideon: Alle som slikker vannet med tungen, lik en hund, skal du sette for seg selv; og hver den som kneler på knærne for å drikke, for seg.
Han førte folket ned til vannet. Da sa Herren til Gideon: Alle som slikker vannet med tungen, lik en hund, skal du sette for seg selv; og hver den som kneler på knærne for å drikke, for seg.
Han førte folket ned til vannet. Og Herren sa til Gideon: Hver den som lapper i seg vann med tungen, som en hund lapper, ham skal du sette for seg; likeså hver den som kneler ned på knærne for å drikke.
Så førte han folket ned til vannet. Herren sa til Gideon: Alle som lepjer med tungen av vannet, slik hunden lepjer, skal du skille ut for seg; og alle som kneler på knærne for å drikke, for seg.
Så førte han folket ned til vannet. Og HERREN sa til Gideon: Hver den som lepjer vannet med tungen som en hund lepjer, ham skal du stille for seg selv. Likeledes hver den som bøyer seg ned på knærne for å drikke.
Gideon førte folket ned til vannet, og Herren sa til ham: 'Alle som drikker av vannet med tungen som en hund, skal du skille ut; likeså alle som bøyer kne for å drikke.'
Så førte han folket ned til vannet. Herren sa til Gideon: "Alle som slikker av vannet med tungen som en hund, skal du sette for seg selv, og slik også de som bøyer seg ned på knærne for å drikke.
Så førte han folket ned til vannet; og Herren sa til Gideon: Hver den som drikker vannet med tungen, som en hund, ham skal du sette for seg selv; likeså hver den som bøyer seg ned på knærne for å drikke.
Gideon førte folket ned til vannet, og Herren sa til ham: Alle som drikker av vannet med tungen, som hunder gjør, skal stilles for seg, og de som bøyer seg på knærne for å drikke, for seg.
Gideon førte folket ned til vannet. Herren sa til ham: "Alle som lepjer vannet med tungen som en hund, skal settes for seg selv. Likeledes alle som bukker seg ned for å drikke."
Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon, Enhver som lepjer vannet med tungen, som en hund lepjer, skal du sette til side; likeså enhver som bøyer seg ned på knærne for å drikke.
Da førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: 'Hver den som slurper vann med tungen sin, som en hund slik en hund slurper, skal du la gå alene; og den som bøyer seg ned på kne for å drikke, skal også bli stående.'
Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon, Enhver som lepjer vannet med tungen, som en hund lepjer, skal du sette til side; likeså enhver som bøyer seg ned på knærne for å drikke.
Så førte han troppen ned til vannet. Herren sa til Gideon: 'Alle som lepjer vannet med tungen som en hund, skal du sette til side. Likeledes de som bøyer seg ned på knærne for å drikke.'
So Gideon brought the people down to the water. There the LORD said to him, "Separate those who lap the water with their tongues, as a dog laps, from those who kneel down to drink."
Så førte han folket ned til vannet. Herren sa til Gideon: «Alle som lepjer vannet med tungen som en hund, skal du sette for seg selv, og alle som kneler for å drikke, skal du sette for seg selv.»
Og han førte Folket ned til Vandet, og Herren sagde til Gideon: Hver, som laber med sin Tunge af Vandet, som Hunden laber, den skal du stille alene, saa og hver, som bøier sig paa sine Knæe at drikke.
So he brought down the people unto the water: and the LORD said unto Gideon, Every one that lappeth of the water with his tongue, as a dog lappeth, him shalt thou set by himself; likewise every one that boweth down upon his knees to drink.
Så førte han folket ned til vannet. Og Herren sa til Gideon: Sett til side de som lepjer vannet med tungen som en hund, og de som bøyer seg ned på knærne for å drikke.
So he brought the people down to the water, and the LORD said to Gideon, Everyone who laps the water with his tongue, as a dog laps, you shall set by himself; likewise everyone who bows down on his knees to drink.
So he brought down the people unto the water: and the LORD said unto Gideon, Every one that lappeth of the water with his tongue, as a dog lappeth, him shalt thou set by himself; likewise every one that boweth down upon his knees to drink.
Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: Hver den som lepjer av vannet med tungen som en hund, skal du sette for seg, og hver den som bøyer seg på sine knær for å drikke.
Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: "Alle som lepjer vann med tungen som en hund, skal du sette for seg selv, og alle som kneler ned for å drikke, skal du sette for seg selv."
Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: «Alle som lepjer vann med tungen, som en hund lepjer, skal du sette for seg selv; og alle som bøyer seg ned på knærne for å drikke.»
Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: «Sett til side de som drikker vannet med tungen som en hund, og de som kneler ned for å drikke.»
And he broughte the people vnto ye water. And the LORDE sayde vnto Gedeon: Whosoeuer licketh of the water with his tuge, as a dogg licketh, make him stonde asyde and lykewyse who soeuer falleth downe vpo his knees to drynke.
So he brought downe the people vnto the water; the Lord sayd vnto Gideon, As many as lap the water with their tongues, as a dog lappeth, them put by themselues, and euery one that shal bow downe his knees to drinke, put apart.
So he brought downe the people vnto the water: And the Lord said vnto Gedeon, As many as lappe ye water with their tongues as a dogge lappeth, them put by them selues, and so do them that kneele downe vpon their knees to drincke.
So he brought down the people unto the water: and the LORD said unto Gideon, Every one that lappeth of the water with his tongue, as a dog lappeth, him shalt thou set by himself; likewise every one that boweth down upon his knees to drink.
So he brought down the people to the water: and Yahweh said to Gideon, Everyone who laps of the water with his tongue, as a dog laps, him shall you set by himself; likewise everyone who bows down on his knees to drink.
And he bringeth down the people unto the water, and Jehovah saith unto Gideon, `Every one who lappeth with his tongue of the water as the dog lappeth -- thou dost set him apart; also every one who boweth on his knees to drink.'
So he brought down the people unto the water: and Jehovah said unto Gideon, Every one that lappeth of the water with his tongue, as a dog lappeth, him shalt thou set by himself; likewise every one that boweth down upon his knees to drink.
So he brought down the people unto the water: and Jehovah said unto Gideon, Every one that lappeth of the water with his tongue, as a dog lappeth, him shalt thou set by himself; likewise every one that boweth down upon his knees to drink.
So he took the people down to the water; and the Lord said to Gideon, Put on one side by themselves all those drinking up the water with their tongues like a dog; and in the same way, all those who go down on their knees to the water while drinking.
So he brought down the people to the water; and Yahweh said to Gideon, "Everyone who laps of the water with his tongue, like a dog laps, you shall set him by himself; likewise everyone who bows down on his knees to drink."
So he brought the men down to the water. Then the LORD said to Gideon,“Separate those who lap the water as a dog laps from those who kneel to drink.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Tallet på dem som slikket ved å føre hånden til munnen, var tre hundre mann. Resten av folket knelte på knærne for å drikke vann.
7Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mennene som slikket, vil jeg frelse dere, og jeg vil overgi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt sted.
8De tok med seg folkets proviant og hornene deres. Så sendte han alle de andre israelittene bort, hver til teltet sitt, men de tre hundre mennene beholdt han. Midjans leir lå nedenfor ham i dalen.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
1I grytiden sto Jerubbaal, det vil si Gideon, opp med hele folket som var med ham. De slo leir ved Harodkilden, og midjanittenes leir lå nord for ham, ved Morehaugen, nede i dalen.
2Da sa Herren til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil overgi Midjan i deres hånd; ellers vil Israel briske seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
3Rop nå ut i folket og si: Den som er redd og skjelver, kan vende tilbake og skynde seg bort fra Gileadfjellet! Da vendte toogtyvetusen av folket tilbake, og ti tusen ble igjen.
4Men Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg; og den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
11så skal du høre hva de sier. Etterpå skal hendene dine styrkes, og du skal gå ned til leiren. Da gikk han ned sammen med sin tjener Purah til utkanten av forpostene i leiren.
12Midjan, amalekittene og alle Østens folk lå i dalen som en gresshoppesverm, så mange var de, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets strand.
13Da Gideon kom, var det en mann som fortalte en drøm til sin kamerat og sa: Se, jeg har drømt en drøm: Se, en rund byggkake kom rullende inn i Midjans leir. Den kom bort til et telt og traff det så det falt; den veltet det opp ned, og teltet lå der.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmefortellingen og tolkningen, bøyde han seg og tilba. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
16Han delte de tre hundre mennene i tre avdelinger. Han ga alle et horn i hånden og tomme krukker, og fakler inne i krukkene.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør. Se, når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.
18Når jeg blåser i hornet, jeg og alle som er med meg, skal også dere blåse i hornene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!
19Så kom Gideon og de hundre mennene som var med ham til utkanten av leiren ved begynnelsen av midtvakten; de hadde nettopp satt ut vaktene. Da blåste de i hornene og slo i stykker krukkene som de hadde i hendene.
20De tre avdelingene blåste i hornene og slo i stykker krukkene. De holdt faklene i venstre hånd og hornene i høyre hånd for å blåse, og de ropte: Sverd for Herren og for Gideon!
21De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Da begynte hele leiren å løpe; de satte i et skrik og flyktet.
22Mens de tre hundre blåste i hornene, lot Herren den enes sverd vende seg mot den andre i hele leiren. Leiren flyktet til Bet-Sjitta mot Serera, helt til grensen ved Abel-Mehola ved Tabbat.
23Israelittene fra Naftali, Asjer og hele Manasse ble ropt ut, og de forfulgte Midjan.
24Gideon sendte budbærere gjennom hele Efraims fjelland og sa: Dra ned for å møte Midjan, og steng for dem vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan. Da ble alle mennene i Efraim ropt ut, og de stengte vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan.
25De grep de to lederne i Midjan, Oreb og Se’eb. De drepte Oreb ved Orebklippen, og Se’eb drepte de ved Se’ebs vinpresse. Så forfulgte de Midjan, og hodene til Oreb og Se’eb brakte de til Gideon fra den andre siden av Jordan.
3Gud gav Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da la deres sinne seg mot ham da han sa dette.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham. De var utmattet, men forfulgte fortsatt.
27Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og byens menn, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.
33Hele Midjan og Amalek og folket fra Østen samlet seg, de gikk over og slo leir i Jisre’el-dalen.
34Da kom Herrens Ånd over Gideon. Han blåste i hornet, og Abieser ble ropt sammen og fulgte ham.
35Han sendte budbærere gjennom hele Manasse, og også der samlet de seg og fulgte ham. Han sendte bud til Aser, Sebulon og Naftali, og de dro opp for å møte ham.
36Gideon sa til Gud: Dersom du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37så se: Jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det bare er dugg på fellen, mens det er tørt på hele bakken, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
38Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp og vred fellen; han presset dugg ut av fellen, en full bolle med vann.
39Da sa Gideon til Gud: La ikke din vrede tennes mot meg. La meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve bare én gang til med fellen: La det være tørt på fellen alene, men dugg på hele bakken.
40Og Gud gjorde slik den natten. Det var tørt på fellen alene, mens det var dugg over hele bakken.
11Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, som tilhørte Joas, en abieseritt. Gideon, sønnen hans, tresket hvete i vinpressen for å gjemme den for midjanittene.
7Men hos israelittene skal ikke en hund gjø, verken mot menneske eller buskap, for at dere skal vite at Herren skiller mellom Egypt og Israel.
19Gideon gikk inn og tilberedte et kje av geitene og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en gryte. Han bar det ut til ham under eiketreet og satte det fram.
20Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene og legg det på denne klippen her, og hell kraften ut. Han gjorde så.
13Da sa Gideon til ham: Unnskyld, herre, men hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte oss om, da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, og du skal frelse Israel ut av Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
7Da sa Gideon: Derfor, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg treske kroppen deres med ørkenens torner og tistler.
21Da sa Sebah og Salmunna: Reis deg du og fall over oss! For som mannen er, slik er styrken hans. Da sto Gideon fram og drepte Sebah og Salmunna, og han tok halvmånene som var på halsene til kamelene deres.
22Israels menn sa til Gideon: Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har berget oss fra Midjans hånd.
24Alle egypterne grov rundt Nilen etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke av Nilens vann.
11Gideon dro opp veien forbi teltboerne, øst for Nobah og Jogbehah, og slo til mot leiren, som lå trygg.
25Samme natt sa Herren til ham: Ta oksen til din far, den andre oksen, sju år gammel, og riv ned Baals alter som tilhører din far, og hogg ned Asjera-stolpen som står ved siden av.
5Gilead tok kontroll over vadestedene over Jordan i retning av Efraim. Når Efraims flyktninger sa: La meg få gå over!, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimitt? Svarte han: Nei,
18Han ble svært tørst, og han ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store seier. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
14Han grep en ung mann blant mennene i Sukkot og forhørte ham. Han skrev opp for ham lederne i Sukkot og byens eldste, syttisju menn.
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? De undersøkte og lette, og de sa: Gideon, Joas’ sønn, har gjort dette.