Dommernes bok 9:30
Da Sebul, byens leder, hørte Gaal, Ebed-sønnens, ord, flammet vreden hans opp.
Da Sebul, byens leder, hørte Gaal, Ebed-sønnens, ord, flammet vreden hans opp.
Da Zebul, byens leder, hørte ordene til Gaal, sønn av Ebed, ble han brennende harm.
Da Sebul, byens kommandant, hørte ordene til Gaal, Ebed-sønnen, ble han brennende harm.
Og da Sebul, byens høvding, hørte Ga'als, Ebeds sønns, ord, ble hans vrede opptent.
Zebul, byens leder, hørte hva Gaal, Ebeds sønn, sa, og han ble rasende.
Da Sebul, byens hersker, hørte ordene fra Gaal, sønn av Ebed, ble hans sinne vakt.
Og da Zebul, byens fyrste, hørte ordene til Gaal, sønn av Ebed, ble hans vrede tent.
Da byhøvdingen Zebul hørte hva Gaal, Ebeds sønn, hadde sagt, ble han rasende.
Da Zabul, byens hersker, hørte Gaal, sønn av Ebeds ord, ble hans vrede opptent.
Da Zebul, byens leder, hørte Gaals ord, ble han sint.
Da Zebul, byens hersker, hørte Gaal, sønn av Ebeds ord, ble han rasende.
Da Zebul, byens leder, hørte Gaals ord, ble han sint.
Da Sebul, byens høvding, hørte hva Gaal, sønn av Ebed, sa, ble han vred.
When Zebul, the ruler of the city, heard what Gaal, the son of Ebed, said, he became very angry.
Da Sebul, byens hersker, hørte Gaal, sønn av Ebeds ord, ble han meget vred.
Der Sebul, den Øverste i Staden, hørte Gaals, Ebeds Søns, Ord, da optændtes hans Vrede.
And when Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
Da Sebul, byens leder, hørte Gaals, Ebed sønns, ord, ble han rasende.
And when Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
And when Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
Da Zebul, herskeren over byen, hørte ordene fra Ga'al, sønnen til Ebed, ble han sint.
Da Zebul, byens leder, hørte hva Gaal, sønn av Ebed, sa, ble han rasende.
Da Zebul, byens hersker, hørte Gaals, Ebeds sønns, ord, ble han meget sint.
Da Zebul, herskeren over byen, hørte det Gaal, Ebed's sønn, sa, ble han fylt av vrede.
For Sebul the chefe ruler of the cite, whan he herde the wordes of Gaal ye sonne of Ebed, he was wrothfully displeased,
And when Zebul the ruler of the citie heard the wordes of Gaal the sonne of Ebed, his wrath was kindled.
And when Zebul the ruler of the citie hearde the wordes of Gaal the sonne of Obed, he was wroth.
And when Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
When Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
And Zebul, prince of the city, heareth the words of Gaal son of Ebed, and his anger burneth,
And when Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
And when Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
Now Zebul, the ruler of the town, hearing what Gaal, the son of Ebed, had said, was moved to wrath.
When Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
When Zebul, the city commissioner, heard the words of Gaal son of Ebed, he was furious.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Han sendte i hemmelighet bud til Abimelek og sa: «Se, Gaal, Ebed-sønnen, og hans brødre er kommet til Sikem, og nå egger de byen mot deg.»
32«Gjør nå dette: Stå opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.»
33«Når solen går opp om morgenen, stå tidlig opp og fall over byen. Og se, når han med folket som er med ham går ut mot deg, skal du gjøre med ham slik din hånd finner det.»
34Abimelek og alt folket som var med ham, brøt opp om natten og la seg i bakhold mot Sikem i fire avdelinger.
35Gaal, Ebed-sønnen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til byporten. Da kom Abimelek og folket som var med ham, fram fra bakholdet.
36Gaal så folket og sa til Sebul: «Se, folk kommer ned fra fjelltoppene.» Sebul sa til ham: «Det er fjellenes skygger du ser, de ligner menn.»
37Gaal fortsatte å tale og sa: «Se, folk kommer ned fra landets høyde, og én avdeling kommer på veien ved Spåmennenes terebint.»
38Da sa Sebul til ham: «Hvor er nå din store munn som sa: ‘Hvem er Abimelek, siden vi skal tjene ham?’ Er det ikke dette folket som du foraktet? Gå nå ut og kjemp mot ham!»
39Så gikk Gaal ut i spissen for borgerne i Sikem og kjempet mot Abimelek.
40Abimelek satte etter ham, og han flyktet for ham. Mange falt drepte helt til inngangen til porten.
41Abimelek ble i Aruma. Sebul drev Gaal og hans brødre bort, så de ikke kunne bo i Sikem.
42Neste dag gikk folket ut på marken, og det ble meldt til Abimelek.
43Da tok han folket, delte dem i tre avdelinger og la seg i bakhold på marken. Han så at folket kom ut av byen, reiste seg mot dem og slo dem.
44Abimelek og de avdelingene som var med ham, brøt fram og stilte seg ved inngangen til byporten. De to andre avdelingene brøt fram mot alle som var ute på marken og slo dem.
45Abimelek kjempet mot byen hele den dagen. Han inntok byen, drepte folket som var i den, rev byen ned og strødde salt over den.
46Da borgerne i Tårnet i Sikem hørte det, tok de veien inn i borgen i El-Berit-tempelet.
47Det ble meldt til Abimelek at alle borgerne i Tårnet i Sikem hadde samlet seg.
23Da sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og borgerne i Sikem, og borgerne i Sikem svek Abimelek.
24Dette for at volden mot de sytti sønnene til Jerubbaal skulle komme for dagen, og deres blod komme over Abimelek, broren deres, som drepte dem, og over borgerne i Sikem, som styrket hendene hans så han kunne drepe sine brødre.
25Borgerne i Sikem la menn i bakhold på fjellhøydene. De plyndret alle som kom forbi dem på veien, og det ble meldt til Abimelek.
26Gaal, Ebed-sønnen, kom med sine brødre og gikk inn i Sikem. Borgerne i Sikem satte sin lit til ham.
27De gikk ut på marken, høstet inn fra vingårdene, tråkket druene og holdt fest. Så gikk de inn i huset til sin gud, spiste og drakk og forbannet Abimelek.
28Gaal, Ebed-sønnen, sa: «Hvem er Abimelek, og hvem er Sikem, siden vi skal tjene ham? Er han ikke Jerubbaals sønn, og er ikke Sebul hans stattholder? Tjen heller Hamors menn, far til Sikem! Hvorfor skulle vi tjene ham?»
29«Om bare dette folket var i min hånd! Da skulle jeg avsette Abimelek.» Og han sa til Abimelek: «Gjør hæren din større, og rykk ut!»
1Abimelek, Jerubbaals sønn, dro til Sikem, til morens brødre, og talte til dem og til hele slekten i morfars hus.
2«Snakk nå i ørene på alle borgerne i Sikem: Hva er best for dere, at sytti menn, alle Jerubbaals sønner, hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Og husk at jeg er av deres bein og kjøtt.»
3Mors brødre hans talte om ham i ørene på alle borgerne i Sikem alle disse ordene. Da ble hjertene deres vunnet for Abimelek, for de sa: «Han er vår bror.»
4De ga ham sytti sølvstykker fra Baal-Berits hus. For dem hyret Abimelek verdiløse og hensynsløse menn, og de fulgte ham.
18så har dere likevel i dag reist dere mot min fars hus, drept sønnene hans, sytti menn, på én stein, og dere har gjort Abimelek, sønn av hans trellkvinne, til konge over borgerne i Sikem, fordi han er deres bror.
19Hvis dere altså i sannhet og redelighet har handlet mot Jerubbaal og hans hus i dag, så gled dere over Abimelek, og måtte også han glede seg over dere.
20Men hvis ikke, la ild gå ut fra Abimelek og fortære borgerne i Sikem og Millos hus, og la ild gå ut fra borgerne i Sikem og fra Millos hus og fortære Abimelek.
50Deretter dro Abimelek til Tebes. Han slo leir ved Tebes og inntok byen.
51Midt i byen var det et sterkt tårn. Dit flyktet alle menn og kvinner, alle byens borgere. De stengte etter seg og gikk opp på taket av tårnet.
52Abimelek kom til tårnet, førte krig mot det og gikk helt fram til tårnporten for å sette ild på den.
56Slik lot Gud Abimeleks ondskap komme tilbake over ham, det han hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre.
57Og all den ondskapen som mennene i Sikem hadde gjort, lot Gud komme tilbake over deres eget hode. Slik kom Jotams, Jerubbaals sønns, forbannelse over dem.
6Da kom Guds ånd over Saul med kraft da han hørte disse ordene, og han ble brennende harm.
3Gud gav Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da la deres sinne seg mot ham da han sa dette.
6Alle borgerne i Sikem og hele Millo samlet seg, gikk av sted og gjorde Abimelek til konge ved terebinten med steinstøtten i Sikem.
7Da det ble meldt til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han hevet røsten, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere borgere i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
16Så nå: Hvis dere har handlet i sannhet og redelighet ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort godt mot Jerubbaal og hans hus, og hvis dere har gjort mot ham som hans gjerninger fortjente,
6Jeg ble svært sint da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.
31Også medhustruen hans i Sikem fødte ham en sønn, og han ga ham navnet Abimelek.