Overhodene for fedrenes hus i slekten etter Gilead, sønn av Makir, sønn av Manasse, fra Josefs sønners slekter, trådte fram og talte foran Moses og foran lederne, overhodene for fedrenes hus i Israel.

De sa: «Herre, Herren har befalt å gi landet som arv ved lodd til israelittene. Og min herre har av Herren fått befaling om å gi arven etter Selofhad, vår bror, til hans døtre.»

Hvis de blir gift med en mann fra en av Israels stammer, blir arven deres tatt bort fra våre fedres arv og lagt til arven til den stammen de kommer til å tilhøre. Fra loddarven vår blir det da trukket fra.

Og når jubelåret kommer for israelittene, vil arven deres bli lagt til arven til den stammen de kommer til å tilhøre, og fra arven til våre fedres stamme blir arven deres trukket fra.

Moses ga israelittene påbud etter Herrens befaling og sa: «Det Josefs stamme sier, er rett.»

Dette er det Herren har befalt om Selofhads døtre: De kan gifte seg med dem de selv ønsker, bare de gifter seg innen slekten til sin fars stamme.

Ingen arv hos israelittene skal overføres fra stamme til stamme; hver og en av israelittene skal holde seg til arven etter sine fedres stamme.

Og hver datter som arver eiendom i en av Israels stammer, skal gifte seg med en fra slekten i sin fars stamme, for at israelittene skal beholde hver og en sin fedrearv.

Og ingen arv skal gå over fra en stamme til en annen; hver stamme blant israelittene skal holde fast ved sin egen arv.

Som Herren hadde befalt Moses, gjorde Selofhads døtre.

Makla, Tirsa, Hogla, Milka og Noa, Selofhads døtre, giftet seg med sine farbrødres sønner.

De ble gift med menn fra slektene til Manasse, Josefs sønn, og arven deres ble værende hos stammen til deres fars slekt.

Dette er budene og rettsreglene som Herren ga gjennom Moses til israelittene på Moabs sletter ved Jordan, rett imot Jeriko.