Johannes' åpenbaring 14:8
En annen, en annen engel, fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon den store, hun som har fått alle folkeslag til å drikke av sitt horelivs vredesvin.
En annen, en annen engel, fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon den store, hun som har fått alle folkeslag til å drikke av sitt horelivs vredesvin.
Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, for hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin horelivs vredes vin.
En annen, en engel, fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen! For av horelivets vredesvin har hun fått alle folkeslag til å drikke.
Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon den store, som har gitt alle folkeslag å drikke av sin horevredes vin!
Og en annen engel fulgte etter, og sa: Babel er falt, er falt, den store byen, fordi hun har fått alle nasjoner til å drikke av vinen fra sin hor.
Og en annen engel fulgte etter og sa, Babel den store er falt, hun er falt, fordi hun har drukket vinen av sin utroskap, og har fått alle folkene til å drikke.
Og det kom en annen engel etter ham, og sa: Babylon er falt, er falt, den store byen, for hun fikk alle nasjoner til å drikke av vinen fra sin utroskap.
En annen engel fulgte og sa: Babylon, den store byen, er falt, er falt! For den har latt alle folkeslag drikke av sin horetts rasende vin.
Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er det store Babylon, som har gitt alle folkeslag drikke av vredens vin fra sin utukt!
Og en annen engel fulgte, som sa: Babylon, den store byen, har falt! Fordi alle folkeslag har drukket av vredens vin fra hennes utukt.
Og en annen engel fulgte etter og sa: Babylon er falt, den store byen, fordi hun har fått alle nasjonene til å drikke av vreden fra hennes utukt.
En annen engel fulgte etter og ropte: 'Babylon er falt, den store byen, fordi hun har fått alle nasjoner til å drikke den vin som er vreden for hennes utukt.'
Og en annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon, den store byen, som har latt alle folkeslag drikke av vredesvinet fra hennes utukt.»
Og en annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon, den store byen, som har latt alle folkeslag drikke av vredesvinet fra hennes utukt.»
En annen engel fulgte etter, og han sa: Falt er falt, Babylon den store, som lot alle folkeslag drikke av vredens vin fra hennes hor.
A second angel followed, saying, "Fallen, fallen is Babylon the Great, who made all the nations drink the wine of her passionate immorality."
En annen engel fulgte, og sa: Falt, falt er Babylon den store byen, som fikk alle folkeslag til å drikke av vinens vrede for hennes utukt.
Og den anden Engel fulgte, som sagde: Den er falden, den er falden, Babylon, den store Stad, fordi den haver givet alle Hedninger at drikke af sit Horeries giftige Viin.
And the followed another angel, saying, Babylon is fallen, is fallen, that gat city, because she made all nations drink of the wine of the wrath of her fornication.
Og en annen engel fulgte etter, og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, fordi hun fikk alle nasjonene til å drikke av vreden fra sin utukt.
And another angel followed, saying, Babylon is fallen, is fallen, that great city, because she made all nations drink of the wine of the wrath of her fornication.
And there followed another angel, saying, Babylon is fallen, is fallen, that great city, because she made all nations drink of the wine of the wrath of her fornication.
En annen, en annen engel, fulgte, og sa: «Stor-Babylon er falt, som har fått alle nasjonene til å drikke av vreden i sin utukt.»
Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, fordi hun har gitt alle folkeslag å drikke av sin horeri's vredes vin.
Og en annen, en annen engel, fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon den store, som har fått alle folkeslag til å drikke av hennes horeri-vins vrede.
Og en annen engel fulgte etter, og sa: Babylon, den store, har falt, hun som lot alle nasjoner drikke vreden fra sitt horerik vin.
And there folowed another angell sayinge: Babilon is fallen is fallen that gret cite for she made all nacions drynke of the wyne of hyr fornicacion.
And there folowed another angell, sayenge: She is fallen, she is fallen: eue Babilon that greate cite, for she made all nacions drynke off the wyne off hyr whordome.
And there followed another Angel, saying, Babylon that great citie is fallen, it is fallen: for she made all nations to drinke of the wine of the wrath of her fornication.
And there folowed another angell, saying: Babylon is fallen is fallen that great citie, for she made all nations drinke of the wyne of the wrath of her fornication.
And there followed another angel, saying, Babylon is fallen, is fallen, that great city, because she made all nations drink of the wine of the wrath of her fornication.
Another, a second angel, followed, saying, "Babylon the great has fallen, which has made all the nations to drink of the wine of the wrath of her sexual immorality."
And another messenger did follow, saying, `Fall, fall, did Babylon, the great city, because of the wine of the wrath of her whoredom she hath given to all nations to drink.'
And another, a second angel, followed, saying, Fallen, fallen is Babylon the great, that hath made all the nations to drink of the wine of the wrath of her fornication.
And another, a second angel, followed, saying, Fallen, fallen is Babylon the great, that hath made all the nations to drink of the wine of the wrath of her fornication.
And a second angel came after, saying, Destruction has come to Babylon the great, which gave to all the nations the wine of the wrath of her evil ways.
Another, a second angel, followed, saying, "Babylon the great has fallen, which has made all the nations to drink of the wine of the wrath of her sexual immorality."
A second angel followed the first, declaring:“Fallen, fallen is Babylon the great city! She made all the nations drink of the wine of her immoral passion.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen, med stor myndighet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
2Han ropte med kraftig røst: Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt en bolig for demoner, et tilholdssted for hver uren ånd og et tilholdssted for hver uren og avskyet fugl.
3For av vredesvinen fra hennes horeri har alle folkeslag drukket, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av hennes overdådige luksus.
4Og jeg hørte en annen røst fra himmelen som sa: Dra ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir delaktige i hennes synder, og så dere ikke får del i hennes plager.
5For hennes synder har tårnet seg opp helt til himmelen, og Gud har husket hennes urett.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og Babylon, den store, ble husket for Guds ansikt, for at hun skulle få begeret med vinen av hans brennende vrede.
7Så mye som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye skal dere gi henne pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal bli oppbrent med ild. For mektig er Herren Gud, han som dømmer henne.
9Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brann.
10De står på avstand av frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den sterke! For på én time kom din dom.
11Og jordens kjøpmenn gråter og sørger over henne, for ingen kjøper lenger deres last.
7Babylon var en gullbeger i Herrens hånd, hun gjorde hele jorden drukken. Av vinen hennes drakk folkene, derfor ble folkene fra seg av raseri.
8Brått har Babylon falt og er knust. Klage over henne! Hent balsam til hennes smerte, kanskje kan hun bli helbredet.
1En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom og talte med meg og sa: Kom! Jeg skal vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vann.
2Med henne drev jordens konger hor, og de som bor på jorden, ble drukne av vinen fra hennes horeri.
3Han førte meg i Ånden bort til en ørken. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av gudsbespottelige navn; det hadde sju hoder og ti horn.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edle steiner og perler. I hånden hadde hun et gullbeger, fullt av avskyeligheter og urenhetene i hennes horeri.
5På pannen hennes var et navn skrevet – en hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøgene og til jordens styggedommer.
6Jeg så at kvinnen var drukken av blodet fra de hellige og av blodet fra Jesu martyrer. Da jeg så henne, undret jeg meg stort.
9En tredje engel fulgte dem og ropte med høy røst: Om noen tilber dyret og dets bilde og tar imot merket på pannen sin eller på hånden sin,
10skal også han selv drikke av Guds vredes vin, skjenket ublandet i hans harmes beger; og han skal pines med ild og svovel for de hellige englene og for Lammet.
15Kjøpmennene for disse varene, de som ble rike av henne, skal stå på avstand av frykt for hennes pine, mens de gråter og sørger,
16og sier: Ve, ve over den store byen, kledd i fint lin, purpur og skarlagen, og smykket med gull, edelsteiner og perler!
17For på én time ble en slik rikdom lagt øde. Og hver styrmann og hele mannskapet på skipene og sjøfolkene, ja alle som arbeider på havet, sto på avstand,
18og de ropte mens de så røyken fra hennes brann: Hvem er lik den store byen!
19De kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og sørget og sa: Ve, ve over den store byen, som gjorde alle rike som hadde skip på havet, ved hennes kostbarhet! For på én time er hun blitt lagt øde.
20Gled deg over henne, du himmel, og dere hellige og apostler og profeter! For Gud har latt deres dom gå over henne.
21Så tok en mektig engel opp en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Slik, med voldsom kraft, skal Babylon, den store byen, bli styrtet ned og aldri mer finnes.
2For sanne og rettferdige er hans dommer; for han har dømt den store skjøgen, hun som fordervet jorden med sin hor, og han har hevnet sine tjeneres blod på henne.
18Og enda en engel kom ut fra alteret; han hadde makt over ilden. Han ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigden: Sving din skarpe sigd og høst inn drueklasene fra jordens vinranke, for druene hennes er modne.
19Så kastet engelen sigden sin i jorden og høstet jordens vinranke og kastet den i den store vinpressen for Guds vrede.
6Jeg så en annen engel fly midt på himmelhvelvet; han hadde et evig evangelium for å forkynne for dem som bor på jorden, for hvert folkeslag og hver stamme og hvert språk og hvert folk,
7og han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
18Og kvinnen som du så, er den store byen som har herredømme over jordens konger.
15Han sier til meg: Vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk og folkemengder, nasjoner og språk.
16Og de ti hornene som du så, og dyret – de skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken. De skal ete kjøttet hennes og brenne henne opp med ild.
9Se, der kommer en vogn med et par ryttere! Han tok til orde og sa: Falt, falt er Babylon! Alle hennes gudebilder er knust til jorden.
15Hev krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har gitt seg. Grunnvollene hennes er falt, murene hennes er revet. For dette er Herrens hevn. Ta hevn på henne! Gjør mot henne som hun har gjort.
10Den tredje engelen blåste i trompeten. En stor stjerne falt fra himmelen, brennende som en fakkel; den falt over en tredel av elvene og over vannkildene.
4For de mange horegjerningene til den forførende prostituerte, mesterinne i trolldom, hun som selger folkeslag med sine horegjerninger og slekter med sine trolldommer.
14Det andre ve-ropet er forbi. Se, det tredje kommer snart.
8Den andre engelen blåste i trompeten, og noe som et stort fjell, som stod i brann, ble kastet i havet; og en tredel av havet ble til blod.
13Og jeg så, og jeg hørte en engel som fløy midt under himmelen og ropte med høy røst: Ve, ve, ve over dem som bor på jorden, på grunn av de øvrige trompetstøtene fra de tre englene som snart skal blåse i sine trompeter!
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler som hadde sju plager, de siste, for med dem er Guds vrede fullbyrdet.
1Og jeg hørte en mektig røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå og hell ut skålene med Guds vrede over jorden.
23Og lyset fra en lampe skal aldri mer skinne i deg, og brudgommens og brudens røst skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og ved din trolldom ble alle folkeslag forført.
24Og i henne ble det funnet blodet av profeter og hellige, ja av alle dem som er blitt drept på jorden.
8Jeg, Johannes, er den som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.
15Og en annen engel kom ut fra tempelet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Sving sigden din og høst! For timen er kommet for deg til å høste, for jordens høst er moden.
5Og jeg hørte engelen over vannene si: Rettferdig er du, Herre, du som er og som var, og som skal komme, for du har dømt dette.