Johannes' åpenbaring 5:14
Og de fire levende vesener sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire levende vesener sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire livsvesenene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
De fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen! Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilbad ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de 24 eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilbød ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen! Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire levende skapninger sa Amen. Og de fire og tyve eldste falt ned og tilba han som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilbad ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste kastet seg ned og tilba han som lever i evighet.
Og de fire dyrene sa: «Amen.» Deretter falt de tjuefire eldste ned og tilba ham som lever for evig.
Og de fire skapningene sa: «Amen.» Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: «Amen.» Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: "Amen!" Og de tjuefire eldste falt ned og tilba den som lever i evighetens evigheter.
The four living creatures said, "Amen," and the twenty-four elders fell down and worshiped the one who lives forever and ever.
Og de fire skapningene sa: «Amen!» Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire Dyr sagde: Amen! Og de fire og tyve Ældste faldt ned og tilbade ham, som lever i al Evighed.
And the four beasts said, Amen. And the four and twenty elders fell down and worshipped him that liveth for ever and ever.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilbad han som lever i all evighet.
Then the four living creatures said, Amen. And the twenty-four elders fell down and worshiped Him who lives forever and ever.
And the four beasts said, Amen. And the four and twenty elders fell down and worshipped him that liveth for ever and ever.
De fire levende skapningene sa: "Amen!" Eldste falt ned og tilba.
Og de fire levende skapningene sa: 'Amen!' Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i evighetens evighet.
Og de fire livsvesenene sa: Amen. Og de eldste falt ned og tilbad.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de eldste falt ned og tilba.
And the.iiii. bestes sayd: Amen. And the.xxiiii. elders fell apon their faces and worshypped him that lyveth for ever more.
And the foure beestes saide: Ame. And ye xxiiij. elders fell vpon their faces, and worshipped him that lyueth for euermore.
And the foure beasts said, Amen, & the foure and twentie Elders fell downe and worshipped him that liueth for euermore.
And the foure beastes sayde, Amen. And the 24 elders fell vpon their faces, and worshipped hym that lyueth for euermore. The lambe openeth the sixe seales, and many thynges folowe the openyng therof, so that this conteyneth a generall prophesie to the ende of the worlde.
And the four beasts said, Amen. And the four [and] twenty elders fell down and worshipped him that liveth for ever and ever.
The four living creatures said, "Amen!" The {TR adds "twenty-four"}elders fell down and worshiped.{TR adds "the one living forever and ever"}
and the four living creatures said, `Amen!' and the twenty-four elders fell down and they bow before Him who is living to the ages of the ages.
And the four living creatures said, Amen. And the elders fell down and worshipped.
And the four living creatures said, Amen. And the elders fell down and worshipped.
And the four beasts said, So be it. And the rulers went down on their faces and gave worship.
The four living creatures said, "Amen!" The elders fell down and worshiped.
And the four living creatures were saying“Amen,” and the elders threw themselves to the ground and worshiped.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og for annen gang sa de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
4Og de tjuefire eldste og de fire livsvesene falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
5Og fra tronen kom det en røst som sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store.
6Og jeg hørte noe som var som lyden av en stor skare, som bruset av mange vann og som drønnet av mektige tordener: Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, har inntatt kongemakten.
4Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene så jeg tjuefire eldste sitte, kledd i hvite klær; på hodene hadde de kroner av gull.
5Fra tronen kom det lyn, torden og røster. Og sju fakler brant foran tronen; det er Guds sju ånder.
6Foran tronen var det noe som var som et hav av glass, lik krystall. Midt for tronen og rundt den var det fire livsvesener, fulle av øyne, foran og bak.
7Det første livsvesenet var lik en løve, det andre livsvesenet var lik en okse, det tredje livsvesenet hadde ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesenet var lik en ørn i flukt.
8De fire livsvesenene, hvert av dem hadde seks vinger, og rundt om og innvendig var de fulle av øyne. Uten opphold, dag og natt, sier de: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer.»
9Og hver gang livsvesenene gir han som sitter på tronen, han som lever i all evighet, pris og ære og takk,
10da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
11«Verdig er du, Herre, til å motta pris og ære og makt, for du har skapt alle ting; ved din vilje er de til og ble de skapt.»
5Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, Løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret, så han kan åpne bokrullen og bryte de sju seglene.
6Og jeg så, og se: midt mellom tronen og de fire levende vesener, og midt blant de eldste, sto det et lam, som om det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, som er de sju Guds ånder, utsendt over hele jorden.
7Han gikk bort og tok imot bokrullen fra høyre hånd til ham som satt på tronen.
8Og da han tok bokrullen, falt de fire levende vesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse; det er de helliges bønner.
9Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du for Gud mennesker fra hver stamme og hvert språk og hvert folk og hvert folkeslag.
10Og du gjorde oss for vår Gud til konger og prester; og vi skal herske på jorden.
11Og jeg så, og jeg hørte stemmen av mange engler rundt tronen og de levende vesener og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.
12De sa med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning.
13Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Han som sitter på tronen, og Lammet, tilhører lovprisning og ære og herlighet og velde i all evighet.
15Den sjuende engelen blåste i basunen. Da lød det sterke røster i himmelen som sa: Rikene i verden er blitt vår Herres og hans Kristi rike, og han skal være konge i all evighet.
16Og de tjuefire eldste, som satt på tronene sine foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud.
17og sa: Vi takker deg, Herre Gud, Den Allmektige, du som er og som var og som kommer, fordi du har tatt i bruk din store makt og har begynt å regjere.
10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
11Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire livsvesenene. De falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,
12og sa: Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og kraften og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen.
13Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene, hvem er de, og hvor kommer de fra?
7Og ett av de fire livsvesen ga de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
1Etter dette hørte jeg en mektig røst fra en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og herligheten og æren og makten tilhører Herren, vår Gud.
4De tilba dragen fordi den hadde gitt dyret myndighet, og de tilba dyret og sa: Hvem er lik dyret, og hvem kan føre krig mot det?
1Jeg så, og se: Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham stod hundre og førtifire tusen, som hadde sin Fars navn skrevet på pannene sine.
2Jeg hørte en røst fra himmelen, som bruset av mange vann og som lyden av kraftig torden; og den røsten jeg hørte, var som harpespillere som spiller på harper.
3De sang en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesenene og de eldste; og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som var kjøpt fri fra jorden.
4Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og det ble gitt dem å holde dom. Jeg så også sjelene av dem som var blitt halshogd for vitnesbyrdet om Jesus og for Guds ord, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde og ikke tatt merket på pannen eller på hånden. De ble levende og hersket med Kristus i tusen år.
3De synger Moses' sang, Guds tjener, og Lammets sang: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du, konge over de hellige.
4Hvem skulle vel ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig; for alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt ansikt, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.
5Etter dette så jeg, og se: Tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet.
15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen, skal slå opp sitt telt over dem.
5Fra dens midte kom det til syne fire levende skapninger, og dette var deres utseende: De hadde menneskeskikkelse.
11Ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.
7og han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
8Og alle som bor på jorden, de som ikke har sine navn skrevet i livets bok som tilhører Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse, skal tilbe det.
17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
8Jeg, Johannes, er den som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.
1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bokrull, skrevet på innsiden og på baksiden, forseglet med sju segl.
2Og jeg så en mektig engel som forkynte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?
6og gjorde oss til konger og prester for sin Gud og Far – ham tilhører æren og makten i evigheters evighet. Amen.
11Røyken fra deres pine stiger opp i all evighet. De har ingen hvile, verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og enhver som tar imot merket med dets navn.