Ruts bok 2:15

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: «La henne også sanke mellom kornbåndene, og gjør henne ikke skam.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jak 1:5 : 5 Hvis noen av dere mangler visdom, skal han be Gud, som gir til alle raust og uten å bebreide; da skal den bli gitt ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    16«Ja, med vilje skal dere trekke ut strå for henne fra kornbåndene og la det ligge igjen, så hun kan plukke det opp; og dere skal ikke skjelle henne ut.»

    17Hun sanket på marken til det ble kveld. Så slo hun ut det hun hadde sanket, og det ble omkring én efa bygg.

    18Hun bar det med seg og kom til byen. Svigermoren fikk se hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.

    19Svigermoren hennes sa: «Hvor sanket du i dag, og hvor arbeidet du? Velsignet være den som la merke til deg!» Da fortalte hun svigermoren hos hvem hun hadde arbeidet, og hun sa: «Mannen som jeg har arbeidet hos i dag, er Boas.»

    20Noomi sa til svigerdatteren sin: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin godhet mot de levende og de døde!» Og Noomi sa til henne: «Den mannen er vår slektning; han er en av våre gjenløsere.»

    21Rut, moabittkvinnen, sa: «Han sa også til meg: Hold deg til de unge mennene mine til de har gjort ferdig hele innhøstingen min.»

    22Da sa Noomi til Rut, svigerdatteren sin: «Det er godt, min datter, at du går ut sammen med tjenestejentene hans, så ingen gjør deg noe på en annen mark.»

    23Så holdt hun seg nær tjenestejentene til Boas og sanket til bygg- og hvetehøsten var over. Og hun bodde hos sin svigermor.

  • Rut 2:1-14
    14 vers
    84%

    1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en velstående og ansett mann av Elimeleks slekt; han het Boas.

    2Da sa moabittkvinnen Rut til Noomi: «La meg, vær så snill, gå ut på marken og sanke aks etter den jeg finner velvilje hos.» Hun sa til henne: «Gå, min datter.»

    3Så gikk hun av sted; hun kom og sanket på marken etter høstarbeiderne. Det traff slik at den delen av marken hun kom til, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.

    4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg!»

    5Da sa Boas til sin oppsynsmann, han som var satt over høstarbeiderne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»

    6Oppsynsmannen som stod over høstarbeiderne, svarte: «Det er en moabittkvinne; hun er den som kom tilbake sammen med Noomi fra Moabs land.»

    7Hun sa: «La meg få plukke og samle blant kornbåndene etter høstarbeiderne.» Hun kom, og hun har stått på fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt inne.

    8Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke og sanke på en annen mark, og gå heller ikke herfra. Hold deg nær ved tjenestejentene mine.»

    9Hold øynene på den marken de høster på, og gå etter dem. Se, jeg har pålagt de unge mennene at de ikke skal røre deg. Når du blir tørst, gå til vannkrukkene og drikk av det de unge mennene har øst opp.»

    10Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg til bakken og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet velvilje i dine øyne, så du legger merke til meg, jeg som er en fremmed?»

    11Boas svarte henne: «Alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, er blitt fullt ut fortalt meg: at du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og gikk til et folk du ikke kjente før.»

    12«Må Herren lønne deg for din gjerning! Må du få full lønn fra Herren, Israels Gud, som du er kommet til for å søke ly under hans vinger.»

    13Hun sa: «Må jeg finne velvilje i dine øyne, min herre! For du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestekvinner.»

    14Ved måltidet sa Boas til henne: «Kom hit og spis av brødet, og dypp biten din i vineddiken.» Så satte hun seg ved siden av høstarbeiderne. Han rakte henne ristet korn; hun spiste, ble mett og hadde til overs.

  • Rut 3:1-3
    3 vers
    78%

    1Da sa Noomi, svigermoren hennes, til henne: Min datter, skulle jeg ikke søke et hjem for deg, så du kan ha det godt?

    2Og nå: Boas, vår slektning — du har jo vært sammen med tjenestejentene hans. Se, i natt vifter han med bygget på treskeplassen.

    3Vask deg, salv deg og ta på deg klærne dine, og gå ned til treskeplassen. Men gi deg ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.

  • 77%

    6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt det som svigermoren hennes hadde pålagt henne.

    7Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var vel til mote, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, løftet på kledet ved føttene hans og la seg.

    8Midt på natten skvatt mannen til og vendte seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.

    9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Det er jeg, Rut, din tjenestekvinne. Bre kappen din over din tjenestekvinne, for du er en som har rett til å løse ut.

    10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! Du har gjort din siste godhet større enn den første, ved at du ikke gikk etter de unge mennene, verken fattige eller rike.

  • 76%

    14Hun lå ved føttene hans til morgenen. Så sto hun opp før noen kunne kjenne igjen sin neste, og han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.

    15Han sa: Kom hit med kappen du har på, og hold den fram. Hun holdt den fram, og han målte opp seks mål bygg og la det på henne. Så gikk han til byen.

    16Hun kom hjem til svigermoren sin, og hun sa: Hvordan gikk det, min datter? Da fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne.

    17Hun sa: Disse seks målene bygg ga han meg, for han sa til meg: Du må ikke komme tomhendt til svigermoren din.

    18Da sa hun: Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan saken faller ut. For mannen vil ikke ha ro før han har avsluttet saken i dag.

  • Rut 1:6-7
    2 vers
    72%

    6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs sletteland, for hun hadde der i Moabs sletteland hørt at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.

    7Hun dro ut fra stedet der hun hadde vært, og begge svigerdøtrene fulgte henne. De la i vei på veien tilbake til Juda.

  • 9Når dere høster av avlingen i landet, skal du ikke høste åkeren helt ut i kantene, og det som ligger igjen etter innhøstingen, skal du ikke sanke.

  • Rut 4:1-2
    2 vers
    72%

    1Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom den løseren forbi som Boas hadde snakket om, og han sa: Kom og sett deg her, NN! Han kom bort og satte seg.

    2Så tok han ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her! Og de satte seg.

  • 5Da sa Boas: Den dagen du kjøper åkeren av Noomi, får du også med deg moabittkvinnen Rut, den dødes hustru, for å reise opp den dødes navn på hans eiendom.

  • 7Slik at ingen høster fyller hånden sin med det, og ingen kornbinder fanget sitt.

  • 22Slik vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som kom tilbake fra Moabs sletteland. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.

  • 71%

    13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.

    14Da sa kvinnene til Noomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løser! Må hans navn bli kjent i Israel.

  • 9Må Herren la dere finne trygghet, hver av dere i sin manns hus! Så kysset hun dem, og de brast i gråt og gråt høyt.

  • 13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da la være å gifte dere? Nei, døtrene mine! Det er langt mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg.

  • 19Når du høster på åkeren din og glemmer et nek ute på åkeren, skal du ikke gå tilbake og hente det; det skal tilhøre innflytteren, den farløse og enken, for at Herren din Gud skal velsigne deg i alt det du gjør.

  • 7Se, vi bandt kornbånd ute på marken. Da reiste kornbåndet mitt seg og ble stående, og se, kornbåndene deres samlet seg rundt og bøyde seg for kornbåndet mitt.

  • 11Da sa alt folket som var i byporten, og de eldste: Vi er vitner. Må Herren gjøre kvinnen som kommer inn i huset ditt, lik Rakel og Lea, de to som bygde Israels hus. Må du gjøre det godt i Efrata og vinne et navn i Betlehem.