Ruts bok 2:21

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Rut, moabittkvinnen, sa: «Han sa også til meg: Hold deg til de unge mennene mine til de har gjort ferdig hele innhøstingen min.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Rut 2:7-8 : 7 Hun sa: «La meg få plukke og samle blant kornbåndene etter høstarbeiderne.» Hun kom, og hun har stått på fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt inne. 8 Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke og sanke på en annen mark, og gå heller ikke herfra. Hold deg nær ved tjenestejentene mine.»
  • Rut 2:22 : 22 Da sa Noomi til Rut, svigerdatteren sin: «Det er godt, min datter, at du går ut sammen med tjenestejentene hans, så ingen gjør deg noe på en annen mark.»
  • Høys 1:7-8 : 7 Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en tildekket kvinne ved flokkene til dine venner? 8 Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved hyrdenes telt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Rut 2:22-23
    2 vers
    87%

    22Da sa Noomi til Rut, svigerdatteren sin: «Det er godt, min datter, at du går ut sammen med tjenestejentene hans, så ingen gjør deg noe på en annen mark.»

    23Så holdt hun seg nær tjenestejentene til Boas og sanket til bygg- og hvetehøsten var over. Og hun bodde hos sin svigermor.

  • Rut 2:1-9
    9 vers
    85%

    1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en velstående og ansett mann av Elimeleks slekt; han het Boas.

    2Da sa moabittkvinnen Rut til Noomi: «La meg, vær så snill, gå ut på marken og sanke aks etter den jeg finner velvilje hos.» Hun sa til henne: «Gå, min datter.»

    3Så gikk hun av sted; hun kom og sanket på marken etter høstarbeiderne. Det traff slik at den delen av marken hun kom til, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.

    4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg!»

    5Da sa Boas til sin oppsynsmann, han som var satt over høstarbeiderne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»

    6Oppsynsmannen som stod over høstarbeiderne, svarte: «Det er en moabittkvinne; hun er den som kom tilbake sammen med Noomi fra Moabs land.»

    7Hun sa: «La meg få plukke og samle blant kornbåndene etter høstarbeiderne.» Hun kom, og hun har stått på fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt inne.

    8Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke og sanke på en annen mark, og gå heller ikke herfra. Hold deg nær ved tjenestejentene mine.»

    9Hold øynene på den marken de høster på, og gå etter dem. Se, jeg har pålagt de unge mennene at de ikke skal røre deg. Når du blir tørst, gå til vannkrukkene og drikk av det de unge mennene har øst opp.»

  • Rut 1:21-22
    2 vers
    80%

    21Rik dro jeg bort, tomhendt har Herren ført meg tilbake. Hvorfor kaller dere meg Noomi når Herren har vitnet mot meg og Den Allmektige har latt ulykken ramme meg?

    22Slik vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som kom tilbake fra Moabs sletteland. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.

  • Rut 2:17-20
    4 vers
    80%

    17Hun sanket på marken til det ble kveld. Så slo hun ut det hun hadde sanket, og det ble omkring én efa bygg.

    18Hun bar det med seg og kom til byen. Svigermoren fikk se hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.

    19Svigermoren hennes sa: «Hvor sanket du i dag, og hvor arbeidet du? Velsignet være den som la merke til deg!» Da fortalte hun svigermoren hos hvem hun hadde arbeidet, og hun sa: «Mannen som jeg har arbeidet hos i dag, er Boas.»

    20Noomi sa til svigerdatteren sin: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin godhet mot de levende og de døde!» Og Noomi sa til henne: «Den mannen er vår slektning; han er en av våre gjenløsere.»

  • Rut 3:8-10
    3 vers
    78%

    8Midt på natten skvatt mannen til og vendte seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.

    9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Det er jeg, Rut, din tjenestekvinne. Bre kappen din over din tjenestekvinne, for du er en som har rett til å løse ut.

    10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! Du har gjort din siste godhet større enn den første, ved at du ikke gikk etter de unge mennene, verken fattige eller rike.

  • Rut 1:4-19
    16 vers
    78%

    4De tok seg moabittiske koner; den ene het Orpa og den andre Rut. De bodde der omkring ti år.

    5Så døde også begge, Mahlon og Kiljon. Og kvinnen ble igjen uten sine to sønner og uten sin mann.

    6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs sletteland, for hun hadde der i Moabs sletteland hørt at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.

    7Hun dro ut fra stedet der hun hadde vært, og begge svigerdøtrene fulgte henne. De la i vei på veien tilbake til Juda.

    8Da sa Noomi til de to svigerdøtrene sine: Vend nå tilbake, hver av dere til sin mors hus! Må Herren vise godhet mot dere, slik dere har vist mot de døde og mot meg.

    9Må Herren la dere finne trygghet, hver av dere i sin manns hus! Så kysset hun dem, og de brast i gråt og gråt høyt.

    10De sa til henne: Vi vil følge deg tilbake til ditt folk.

    11Men Noomi sa: Vend tilbake, døtrene mine! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg ennå sønner i mitt morsliv som kan bli deres ektemenn?

    12Vend tilbake, døtrene mine, gå hjem! Jeg er for gammel til å bli noens kone. Om jeg så sa: Jeg har håp – ja, selv om jeg i natt fikk en mann og til og med fødte sønner –

    13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da la være å gifte dere? Nei, døtrene mine! Det er langt mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg.

    14Da begynte de igjen å gråte høyt. Orpa kysset svigermoren sin farvel, men Rut holdt seg til henne.

    15Da sa hun: Se, svigerinnen din har vendt tilbake til sitt folk og til sine guder. Vend tilbake du også, etter svigerinnen din!

    16Men Rut svarte: Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake fra deg! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

    17Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre slik og mer til med meg! Bare døden skal skille meg fra deg.

    18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, holdt hun opp med å tale mer til henne om det.

    19Så gikk de to til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: Er dette Noomi?

  • Rut 4:5
    78%

    5Da sa Boas: Den dagen du kjøper åkeren av Noomi, får du også med deg moabittkvinnen Rut, den dødes hustru, for å reise opp den dødes navn på hans eiendom.

  • Rut 3:1-2
    2 vers
    77%

    1Da sa Noomi, svigermoren hennes, til henne: Min datter, skulle jeg ikke søke et hjem for deg, så du kan ha det godt?

    2Og nå: Boas, vår slektning — du har jo vært sammen med tjenestejentene hans. Se, i natt vifter han med bygget på treskeplassen.

  • Rut 4:9-10
    2 vers
    77%

    9Boas sa til de eldste og til hele folket: Dere er i dag vitner på at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon, fra Noomi.

    10Også Rut, moabittkvinnen, Mahlons hustru, har jeg kjøpt til meg til kone for å reise opp den dødes navn på hans eiendom, så den dødes navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre og fra porten i hans hjemsted. Dere er vitner i dag.

  • Rut 2:13-15
    3 vers
    75%

    13Hun sa: «Må jeg finne velvilje i dine øyne, min herre! For du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestekvinner.»

    14Ved måltidet sa Boas til henne: «Kom hit og spis av brødet, og dypp biten din i vineddiken.» Så satte hun seg ved siden av høstarbeiderne. Han rakte henne ristet korn; hun spiste, ble mett og hadde til overs.

    15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: «La henne også sanke mellom kornbåndene, og gjør henne ikke skam.»

  • Rut 2:11
    75%

    11Boas svarte henne: «Alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, er blitt fullt ut fortalt meg: at du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og gikk til et folk du ikke kjente før.»

  • Rut 4:13-14
    2 vers
    75%

    13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.

    14Da sa kvinnene til Noomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løser! Må hans navn bli kjent i Israel.

  • Rut 3:16-18
    3 vers
    75%

    16Hun kom hjem til svigermoren sin, og hun sa: Hvordan gikk det, min datter? Da fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne.

    17Hun sa: Disse seks målene bygg ga han meg, for han sa til meg: Du må ikke komme tomhendt til svigermoren din.

    18Da sa hun: Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan saken faller ut. For mannen vil ikke ha ro før han har avsluttet saken i dag.