Ruts bok 2:17
Hun sanket på marken til det ble kveld. Så slo hun ut det hun hadde sanket, og det ble omkring én efa bygg.
Hun sanket på marken til det ble kveld. Så slo hun ut det hun hadde sanket, og det ble omkring én efa bygg.
Så sanket hun på åkeren til kvelden, og hun banket ut det hun hadde sanket; det var omkring en efa bygg.
Hun sanket på åkeren til kvelden. Hun slo ut det hun hadde sanket, og det ble omkring én efa bygg.
Så sanket hun på åkeren til det ble kveld, og hun tresket det hun hadde sanket. Det var omkring en efa bygg.
Rut samlet aks på åkeren helt til kvelden. Da hun tresket det hun hadde samlet, var det omtrent én efa bygg.
Så plukket hun aks på marken til kvelden, slo ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.
Så plukket hun i marken til kveld, og banket ut det hun hadde plukket; og det ble omtrent en efah byg.
Så sanket Ruth på åkeren helt til kvelden og slo ut det hun hadde samlet. Det ble om lag en efa bygg.
Slik sanket hun på åkeren helt til kvelden. Så julset hun det hun hadde sanket, og det var omtrent en efa bygg.
Så samlet hun korn på marken til kvelden, og hun slo ut det hun hadde samlet: det var om lag en efa bygg.
Hun plukket i jordene til kvelden, tømte alt hun hadde samlet ut, og det viste seg å være omtrent en epah med bygg.
Så samlet hun korn på marken til kvelden, og hun slo ut det hun hadde samlet: det var om lag en efa bygg.
Så plukket hun i åkeren til kvelden. Da hun hadde tresket det hun hadde samlet, var det omkring en efa bygg.
So Ruth gleaned in the field until evening. Then she beat out what she had gathered, and it amounted to about an ephah of barley.
Så sanket hun aks på marken til kvelden. Deretter slo hun ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.
Saa sankede hun op paa Ageren indtil Aftenen; og hun slog det af, som hun havde sanket op, og det var ved en Epher Byg.
So she gleaned in the field until even, and beat out that she had gleaned: and it was about an ephah of barley.
Så sanket hun på åkeren til kvelden, og hun banket ut det hun hadde samlet: det var omtrent en efa bygg.
So she gleaned in the field until evening, and beat out what she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
So she gleaned in the field until even, and beat out that she had gleaned: and it was about an ephah of barley.
Så sanket hun på marken til kvelden; og hun tresket det hun hadde sanket, og det ble omtrent en efa bygg.
Hun sanket på marken til kvelden, og slo ut det hun hadde sanket, og det ble omtrent en efa bygg.
Så sanket hun i marken til kvelden, og hun slo ut det hun hadde sanket, og det var omkring en efa bygg.
Så hun plukket aks på åkeren inntil kvelden, og da hun tresket kornet, fikk hun en efa med bygg.
So she gathered in the felde vntyll euen and she shaked out what she had gathered, and it was allmost an Epha of barlye:
So she gleaned in the fielde vntill euening, and she thresshed that shee had gathered, and it was about an Ephah of barly.
And so she gathered in the fielde vntil euen, and threshed that she had gathered, and it was in measure vpon an Epha of barlye.
¶ So she gleaned in the field until even, and beat out that she had gleaned: and it was about an ephah of barley.
So she gleaned in the field until even; and she beat out that which she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
And she gleaneth in the field till the evening, and beateth out that which she hath gleaned, and it is about an ephah of barley;
So she gleaned in the field until even; and she beat out that which she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
So she gleaned in the field until even; and she beat out that which she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
So she went on getting together the heads of grain till evening; and after crushing out the seed it came to about an ephah of grain.
So she gleaned in the field until evening; and she beat out that which she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
So she gathered grain in the field until evening. When she threshed what she had gathered, it came to about thirty pounds of barley!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Hun bar det med seg og kom til byen. Svigermoren fikk se hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
19Svigermoren hennes sa: «Hvor sanket du i dag, og hvor arbeidet du? Velsignet være den som la merke til deg!» Da fortalte hun svigermoren hos hvem hun hadde arbeidet, og hun sa: «Mannen som jeg har arbeidet hos i dag, er Boas.»
20Noomi sa til svigerdatteren sin: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin godhet mot de levende og de døde!» Og Noomi sa til henne: «Den mannen er vår slektning; han er en av våre gjenløsere.»
21Rut, moabittkvinnen, sa: «Han sa også til meg: Hold deg til de unge mennene mine til de har gjort ferdig hele innhøstingen min.»
22Da sa Noomi til Rut, svigerdatteren sin: «Det er godt, min datter, at du går ut sammen med tjenestejentene hans, så ingen gjør deg noe på en annen mark.»
23Så holdt hun seg nær tjenestejentene til Boas og sanket til bygg- og hvetehøsten var over. Og hun bodde hos sin svigermor.
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en velstående og ansett mann av Elimeleks slekt; han het Boas.
2Da sa moabittkvinnen Rut til Noomi: «La meg, vær så snill, gå ut på marken og sanke aks etter den jeg finner velvilje hos.» Hun sa til henne: «Gå, min datter.»
3Så gikk hun av sted; hun kom og sanket på marken etter høstarbeiderne. Det traff slik at den delen av marken hun kom til, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg!»
5Da sa Boas til sin oppsynsmann, han som var satt over høstarbeiderne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6Oppsynsmannen som stod over høstarbeiderne, svarte: «Det er en moabittkvinne; hun er den som kom tilbake sammen med Noomi fra Moabs land.»
7Hun sa: «La meg få plukke og samle blant kornbåndene etter høstarbeiderne.» Hun kom, og hun har stått på fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt inne.
8Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke og sanke på en annen mark, og gå heller ikke herfra. Hold deg nær ved tjenestejentene mine.»
9Hold øynene på den marken de høster på, og gå etter dem. Se, jeg har pålagt de unge mennene at de ikke skal røre deg. Når du blir tørst, gå til vannkrukkene og drikk av det de unge mennene har øst opp.»
10Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg til bakken og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet velvilje i dine øyne, så du legger merke til meg, jeg som er en fremmed?»
11Boas svarte henne: «Alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, er blitt fullt ut fortalt meg: at du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og gikk til et folk du ikke kjente før.»
14Hun lå ved føttene hans til morgenen. Så sto hun opp før noen kunne kjenne igjen sin neste, og han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
15Han sa: Kom hit med kappen du har på, og hold den fram. Hun holdt den fram, og han målte opp seks mål bygg og la det på henne. Så gikk han til byen.
16Hun kom hjem til svigermoren sin, og hun sa: Hvordan gikk det, min datter? Da fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: Disse seks målene bygg ga han meg, for han sa til meg: Du må ikke komme tomhendt til svigermoren din.
18Da sa hun: Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan saken faller ut. For mannen vil ikke ha ro før han har avsluttet saken i dag.
13Hun sa: «Må jeg finne velvilje i dine øyne, min herre! For du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestekvinner.»
14Ved måltidet sa Boas til henne: «Kom hit og spis av brødet, og dypp biten din i vineddiken.» Så satte hun seg ved siden av høstarbeiderne. Han rakte henne ristet korn; hun spiste, ble mett og hadde til overs.
15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: «La henne også sanke mellom kornbåndene, og gjør henne ikke skam.»
16«Ja, med vilje skal dere trekke ut strå for henne fra kornbåndene og la det ligge igjen, så hun kan plukke det opp; og dere skal ikke skjelle henne ut.»
1Da sa Noomi, svigermoren hennes, til henne: Min datter, skulle jeg ikke søke et hjem for deg, så du kan ha det godt?
2Og nå: Boas, vår slektning — du har jo vært sammen med tjenestejentene hans. Se, i natt vifter han med bygget på treskeplassen.
3Vask deg, salv deg og ta på deg klærne dine, og gå ned til treskeplassen. Men gi deg ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
21Rik dro jeg bort, tomhendt har Herren ført meg tilbake. Hvorfor kaller dere meg Noomi når Herren har vitnet mot meg og Den Allmektige har latt ulykken ramme meg?
22Slik vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som kom tilbake fra Moabs sletteland. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
5Så døde også begge, Mahlon og Kiljon. Og kvinnen ble igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs sletteland, for hun hadde der i Moabs sletteland hørt at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
7Hun dro ut fra stedet der hun hadde vært, og begge svigerdøtrene fulgte henne. De la i vei på veien tilbake til Juda.
5Hun sa til henne: Alt du sier, vil jeg gjøre.
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt det som svigermoren hennes hadde pålagt henne.
7Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var vel til mote, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, løftet på kledet ved føttene hans og la seg.
5Det skal gå som når man samler inn høsten av stående korn, når armen skjærer aks; det skal være som når man plukker aks i Refaimdalen.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.
12Men hun svarte: Så sant Herren, din Gud, lever, jeg har ikke brødkake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i oljekrukken. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.
9Når dere høster av avlingen i landet, skal du ikke høste åkeren helt ut i kantene, og det som ligger igjen etter innhøstingen, skal du ikke sanke.
16Da gikk folket ut og plyndret arameernes leir. Og en sea fint mel kostet én sekel, og to sea bygg én sekel, etter Herrens ord.
18Gutten vokste opp. En dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.
13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da la være å gifte dere? Nei, døtrene mine! Det er langt mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg.
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, holdt hun opp med å tale mer til henne om det.
6Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt ut der på taket.
9Må Herren la dere finne trygghet, hver av dere i sin manns hus! Så kysset hun dem, og de brast i gråt og gråt høyt.
31Lin og bygg ble slått ned, for bygget sto i aks og linet i blomst.
2Så kjøpte jeg henne for femten sekel sølv og halvannen homer bygg.
7Slik at ingen høster fyller hånden sin med det, og ingen kornbinder fanget sitt.