1 Krønikebok 17:25
Siden du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus, har din tjener fått mot til å be til deg.
Siden du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus, har din tjener fått mot til å be til deg.
For du, min Gud, har latt din tjener få vite at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener tatt mot til seg til å be for ditt ansikt.
«For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt ansikt.»
For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be for ditt ansikt.
For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener våget å be til deg.
For du, min Gud, har fortalt din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be for deg.
For du, min Gud, har sagt til din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har jeg funnet i mitt hjerte å be til deg.
For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor har din tjener funnet mot til å be for deg.
For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus: derfor har din tjener funnet mot i sitt hjerte til å be for deg.
You, my God, have revealed to your servant that you will build a house for him. That is why your servant has found the courage to pray before you.
«For du, min Gud, har lovet din tjener at du vil bygge et hus for ham, og derfor har din tjener besluttet å bønnfalle deg.»
For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus: derfor har din tjener funnet mot i sitt hjerte til å be for deg.
"For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt åsyn."
For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor har din tjener våget å be for ditt åsyn.
For thou, O my God, hast told thy servant that thou wilt build him an house: therefore thy servant hath found in his heart to pray before thee.
For du, min Gud, har fortalt din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet det i sitt hjerte å be for deg.
For you, O my God, have told your servant that you will build him a house: therefore your servant has found in his heart to pray before you.
For thou, O my God, hast told thy servant that thou wilt build him an house: therefore thy servant hath found in his heart to pray before thee.
For du, min Gud, har forkynt for din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt åsyn.
for du, min Gud, har åpenbart det for din tjener at du ville bygge ham et hus, derfor har din tjener våget å be for ditt ansikt.
For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet mot til å be til deg.
For du, min Gud, har latt din tjener se at du vil gjøre ham til leder for en linje av konger; og derfor har det kommet i din tjeners hjerte å be til deg.
For thou, O my God,{H430} hast revealed{H1540} to thy servant{H5650} that thou wilt build{H1129} him a house:{H1004} therefore hath thy servant{H5650} found{H4672} [in his heart] to pray{H6419} before{H6440} thee.
For thou, O my God{H430}, hast told{H1540}{(H8804)}{H241} thy servant{H5650} that thou wilt build{H1129}{(H8800)} him an house{H1004}: therefore thy servant{H5650} hath found{H4672}{(H8804)} in his heart to pray{H6419}{(H8692)} before{H6440} thee.
for thou LORDE hast opened the eare of yi seruaunt, that thou wilt buylde him an house. Therfore hath thy seruaunt founde (confydence) to make his prayer before the.
For thou, O my God, hast reueiled vnto the eare of thy seruant, that thou wilt builde him an house: therefore thy seruant hath bene bolde to pray before thee.
For thou O my God, hast tolde thy seruaunt that thou wilt buylde him an house, and therefore thy seruaunt hath founde in his heart to pray before thee.
For thou, O my God, hast told thy servant that thou wilt build him an house: therefore thy servant hath found [in his heart] to pray before thee.
For you, my God, have revealed to your servant that you will build him a house: therefore has your servant found [in his heart] to pray before you.
for Thou, O my God, Thou hast uncovered the ear of Thy servant -- to build to him a house, therefore hath Thy servant found to pray before Thee.
For thou, O my God, hast revealed to thy servant that thou wilt build him a house: therefore hath thy servant found `in his heart' to pray before thee.
For thou, O my God, hast revealed to thy servant that thou wilt build him a house: therefore hath thy servant found [in his heart] to pray before thee.
For you, O my God, have let your servant see that you will make him head of a line of kings; and so it has come into your servant's heart to make his prayer to you.
For you, my God, have revealed to your servant that you will build him a house. Therefore your servant has found courage to pray before you.
for you, my God, have revealed to your servant that you will build a dynasty for him. That is why your servant has had the courage to pray to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Så nå, Herre Gud, la ditt ord om din tjener og hans hus stå fast for alltid og gjør som du har sagt.
26 Slik skal ditt navn bli stort for alltid, og man skal si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Din tjener Davids hus skal bli fast foran deg.
27 For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart det for din tjeners øre og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.
28 Nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet. Du har lovet din tjener dette gode.
29 La det derfor behage deg å velsigne din tjeners hus, slik at det kan bestå for alltid foran deg. For du, Herre Gud, har talt. Og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet for alltid.
26 Så nå, Herre, du er Gud, og du har lovet dette gode til din tjener.
27 Så begynn nå å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for alltid foran deg; for det er du, Herre, som har velsignet det, og det vil være velsignet for alltid.
23 Nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus stå bestandig til evig tid, og gjør som du har lovet.
24 Ja, la det være fast, så ditt navn blir stort til evig tid, slik at folk sier: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel, og Davids, din tjeners, hus skal stå fast foran deg.
5 Så nå planlegger jeg å bygge et hus for Herrens navn, slik Herren sa til min far David: Din sønn som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge huset for mitt navn.
26 La nå, Herre, Israels Gud, ditt ord være sant som du talte til din tjener David, min far.
27 Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja selv himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset jeg har bygd.
28 Men vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og hans inderlige bønn, Herre min Gud, hør på det rop og den bønn din tjener ber for ditt ansikt i dag.
29 Måtte dine øyne være åpne natt og dag over dette huset, over det stedet du har sagt: Mitt navn skal være der; så du hører den bønn din tjener ber på dette stedet.
16 Da kom kong David inn og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
17 Dette var lite i dine øyne, Gud! Derfor talte du også om din tjeners hus i fremtiden; du har behandlet meg som om jeg var en høytstående person, Herre Gud.
18 Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? Du kjenner din tjener.
19 Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store ting, for å gjøre meg kjent med alle de store tingene.
17 Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, som du talte til din tjener David.
18 Kan Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
19 Men vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
20 La dine øyne være åpne over dette hus dag og natt, over dette sted du sa du vil sette ditt navn, for å høre bønnen som din tjener ber mot dette sted.
10 Han skal bygge et hus for mitt navn, han skal være meg en sønn, og jeg vil være ham en far, og jeg vil stadfeste hans kongedømme over Israel for evig.
11 Nå, min sønn, måtte Herren være med deg; du skal vært heldig og bygge huset for Herren din Gud, som han har talt om deg.
17 Min far David ønsket av hjertet å bygge et hus for Herrens navn, Israels Gud.
18 Men Herren sa til min far David: Du gjorde vel i å ville bygge et hus for mitt navn i ditt hjerte.
7 Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Gud, navn.
8 Men Herren sa til min far David: Fordi du har villet bygge et hus for mitt navn, gjorde du rett i å ha det i ditt hjerte.
6 Så kalte han Salomo, sin sønn, og befalte ham å bygge huset for Herren, Israels Gud.
7 David sa til Salomo: Min sønn! Når det gjelder meg, så var det i mitt hjerte å bygge et hus for navnet til Herren min Gud.
4 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge huset for meg å bo i.
12 Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil stadfeste hans trone for alltid.
19 For halvparten av dette var lite i dine øyne, Herre Gud. Du har snakket om din tjeners hus langt inn i fremtiden, og dette er loven for mennesker, Herre Gud.
20 Hva mer kan David si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
21 For ditt ords skyld, og etter ditt hjerte, har du utført disse store tingene og latt din tjener vite dem.
5 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge meg et hus å bo i?
16 Herre vår Gud, all denne rikdom som vi har forberedt for å bygge et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og det er alt ditt.
3 Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og ydmyke anmodning, som du har bedt meg om nåde for. Jeg har helliget dette huset du har bygget, for å sette mitt navn der for alltid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
15 Du har holdt din tjener David, min far, det du talte til ham; for du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
24 Du har oppfylt din tjener David, min fars løfte, med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det slik vi ser det i dag.
10 slik de gjorde fra den tid jeg innsatte dommere over Israel. Jeg vil ydmyke alle dine fiender, og jeg kunngjør at Herren vil bygge deg et hus.
13 Jeg har bygd et hus for deg, et fast bosted for evig tid.
10 Herren har oppfylt sitt ord som han talte; for jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter nå på Israels trone, som Herren sa, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Gud, navn.
2 Og jeg har bygget et hus for deg, en bolig hvor du kan bo for alltid.
15 Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og som nå har oppfylt det med sin hånd.
2 David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte bestemt meg for å bygge et hvilested for Herrens paktsark og som fotskammel for vår Gud. Jeg hadde gjort forberedelser for byggingen.
20 Herren har oppfylt sitt ord som han talte, for jeg har nå reist meg i min far Davids sted, sitter på Israels trone, som Herren sa, og har bygd huset for Herrens navn, Israels Gud.
1 Og David sa: Her skal huset for Herren Gud være, og her skal Israels brennofferalter være.
4 Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som talte til min far David og nå har oppfylt det med sine hender, og sa:
38 Og hvis du lytter til alt jeg befaler deg, vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, og holder mine forskrifter og bud, slik som min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus, slik som jeg bygde for David, og gi deg Israel.