1 Krønikebok 17:26
Så nå, Herre, du er Gud, og du har lovet dette gode til din tjener.
Så nå, Herre, du er Gud, og du har lovet dette gode til din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne godheten mot din tjener.
«Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode om din tjener.»
Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode ordet om din tjener.
Og nå, Herre, du er den sanne Gud, og du har lovt denne gode tingen om din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud, og har lovet dette godheten til din tjener.
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovt din tjener denne gode ting.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godheten til din tjener.
«Og nå, Herre, du er Gud og har lovet din tjener denne godheten.»
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godheten til din tjener.
"Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne gode ting om din tjener."
And now, LORD, you are God, and you have made this good promise concerning your servant.
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet din tjener denne gode ting.
And now, LORD, thou art God, and hast promised this goodness unto thy servant:
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
And now, LORD, you are God, and have promised this goodness to your servant:
And now, LORD, thou art God, and hast promised this goodness unto thy servant:
Nå, Herre, du er Gud, og har lovet denne gode ting til din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud selv, og du har talt om din tjener denne godhet;
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne gode tingen til din tjener:
Og nå, Herre, du er Gud, og du har sagt at du vil gi denne gode ting til din tjener:
And now, O Jehovah,{H3068} thou art God,{H430} and hast promised{H1696} this good{H2896} thing unto thy servant:{H5650}
And now, LORD{H3068}, thou art God{H430}, and hast promised{H1696}{(H8762)} this goodness{H2896} unto thy servant{H5650}:
Now LORDE, thou art God, and hast promysed soch good vnto thy seruaunt.
Therefore nowe Lord (for thou art God, & hast spoken this goodnesse vnto thy seruant)
And now Lorde, thou art God, & hast promised this goodnes vnto thy seruaut
And now, LORD, thou art God, and hast promised this goodness unto thy servant:
Now, Yahweh, you are God, and have promised this good thing to your servant:
`And now, Jehovah, Thou `art' God Himself, and Thou speakest concerning Thy servant this goodness;
And now, O Jehovah, thou art God, and hast promised this good thing unto thy servant:
And now, O Jehovah, thou art God, and hast promised this good thing unto thy servant:
And now, O Lord, you are God, and you have said you will give this good thing to your servant:
Now, Yahweh, you are God, and have promised this good thing to your servant.
Now, O LORD, you are the true God; you have made this good promise to your servant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Så nå, Herre Gud, la ditt ord om din tjener og hans hus stå fast for alltid og gjør som du har sagt.
26 Slik skal ditt navn bli stort for alltid, og man skal si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Din tjener Davids hus skal bli fast foran deg.
27 For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart det for din tjeners øre og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.
28 Nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet. Du har lovet din tjener dette gode.
29 La det derfor behage deg å velsigne din tjeners hus, slik at det kan bestå for alltid foran deg. For du, Herre Gud, har talt. Og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet for alltid.
22 Du gjorde ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid, og du, Herre, har blitt deres Gud.
23 Nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus stå bestandig til evig tid, og gjør som du har lovet.
24 Ja, la det være fast, så ditt navn blir stort til evig tid, slik at folk sier: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel, og Davids, din tjeners, hus skal stå fast foran deg.
25 Siden du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus, har din tjener fått mot til å be til deg.
27 Så begynn nå å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for alltid foran deg; for det er du, Herre, som har velsignet det, og det vil være velsignet for alltid.
23 Han sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du, i himmelen der oppe eller på jorden her nede, du som holder pakt og miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
24 Du har oppfylt din tjener David, min fars løfte, med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det slik vi ser det i dag.
25 Så hold nå, Herre, Israels Gud, også dette løftet til din tjener David, min far: Du skal aldri mangle en mann som skal sitte på Israels trone for mitt ansikt, forutsatt at dine barn holder seg til sine veier, så de vandrer for mitt ansikt som du har vandret for mitt ansikt.
26 La nå, Herre, Israels Gud, ditt ord være sant som du talte til din tjener David, min far.
27 Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja selv himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset jeg har bygd.
28 Men vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og hans inderlige bønn, Herre min Gud, hør på det rop og den bønn din tjener ber for ditt ansikt i dag.
29 Måtte dine øyne være åpne natt og dag over dette huset, over det stedet du har sagt: Mitt navn skal være der; så du hører den bønn din tjener ber på dette stedet.
14 Han sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer med et helt hjerte for ditt ansikt.
15 Du har holdt din tjener David, min far, det du talte til ham; for du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
16 Nå, Herre, Israels Gud, oppfyll din tjener David, min far, det du lovet ham: Du skal ikke mangle en mann som skal sitte på Israels trone, så lenge dine barn vandrer på dine veier, slik som du har vandret for mitt ansikt.
17 Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, som du talte til din tjener David.
18 Kan Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
19 Men vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
16 Da kom kong David inn og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
17 Dette var lite i dine øyne, Gud! Derfor talte du også om din tjeners hus i fremtiden; du har behandlet meg som om jeg var en høytstående person, Herre Gud.
18 Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? Du kjenner din tjener.
19 Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store ting, for å gjøre meg kjent med alle de store tingene.
11 Nå, min sønn, måtte Herren være med deg; du skal vært heldig og bygge huset for Herren din Gud, som han har talt om deg.
19 For halvparten av dette var lite i dine øyne, Herre Gud. Du har snakket om din tjeners hus langt inn i fremtiden, og dette er loven for mennesker, Herre Gud.
20 Hva mer kan David si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
21 For ditt ords skyld, og etter ditt hjerte, har du utført disse store tingene og latt din tjener vite dem.
4 Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som talte til min far David og nå har oppfylt det med sine hender, og sa:
16 Herre vår Gud, all denne rikdom som vi har forberedt for å bygge et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og det er alt ditt.
30 Og når Herren gjør alt det gode for min herre som han har lovet og setter deg som leder over Israel,
6 Salomo svarte: 'Du har vist min far David, din tjener, stor kjærlighet da han vandret for ditt ansikt i trofasthet, rettferdighet og hjertets oppriktighet mot deg. Du har opprettholdt denne kjærligheten og gitt ham en sønn til å sitte på tronen i dag.'
7 'Og nå, min Herre Gud, du har gjort meg, din tjener, til konge etter min far David, men jeg er bare et barn og vet ikke hvordan jeg skal lede.'
27 Her er gaven som din tjener har med til min herre, og la den bli gitt til de unge menn som følger min herre.
17 Så la nå, kjære Herre, din kraft bli stor, slik du har talt og sagt:
40 Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og ørene aktpågivende for bønnene som bes på dette sted.
15 Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og som nå har oppfylt det med sin hånd.
8 Salomo svarte Gud: "Du har vist stor nåde mot David, min far, og har gjort meg til konge i hans sted.
9 La nå, Herre Gud, ditt løfte til min far David bli oppfylt, for du har gjort meg til konge over et folk som er like tallrikt som støvet på jorden.
17 Din tjenestekvinne sa: ‘Må min herre kongens ord være til trøst, for min herre kongen er som en Guds engel til å høre godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg.’
7 Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å være bak sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
2 Jeg sa til Herren: Du er min Herre, ingenting godt har jeg utenfor deg.
24 Herre Gud, du har begynt å la din tjener se din storhet og din sterke hånd. Hvem i himmelen eller på jorden kan gjøre verker som dine?
1 Herre, du er min Gud! Jeg vil opphøye deg, og jeg vil bekjenne ditt navn, for du har gjort noe underfullt. Planene som du har forutsagt i lang tid, har vært trofaste og sanne.
12 Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil stadfeste hans trone for alltid.
12 Nå ber jeg dere, sverg ved Herren, siden jeg har vist nåde mot dere, at dere også vil vise nåde mot min fars hus, og gi meg et pålitelig tegn.
8 Men Herren sa til min far David: Fordi du har villet bygge et hus for mitt navn, gjorde du rett i å ha det i ditt hjerte.