1 Kongebok 1:51
Dette ble rapportert til Salomo: Se, Adonja frykter kong Salomo, han har grepet fatt i alterets horn og sier: Kong Salomo må sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.
Dette ble rapportert til Salomo: Se, Adonja frykter kong Salomo, han har grepet fatt i alterets horn og sier: Kong Salomo må sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.
Det ble meldt til Salomo: Se, Adonja er redd for kong Salomo, for han har grepet fatt i alterets horn og sier: La kong Salomo sverge meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.
Det ble meldt Salomo: «Se, Adonja er redd for kong Salomo. Han har grepet tak i hornene på alteret og sier: La kong Salomo sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.»
Det ble meldt til Salomo: «Se, Adonja er redd for kong Salomo. Han har grepet fatt i alterets horn og sier: ‘La kong Salomo sverge for meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.’»
Det ble fortalt Salomo: «Adonja frykter kong Salomo. Nå holder han seg fast i alterets horn og sier: 'Kongen må sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.'
Det ble fortalt Salomo: Se, Adonja frykter kong Salomo, for han har grepet seg fast i alterets horn, og sier: La kong Salomo sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.
Og Adonijah fryktet på grunn av Solomon, og reiste seg og grep tak i hornene på alteret, og sa: La konge Solomon sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.
Det ble meldt til Salomo: Adonja frykter kong Salomo og har grepet tak i alterhornene. Han sier: Må kong Salomo sverge at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.
Det ble meldt til Salomo: «Se, Adonijah frykter deg, for han har tatt tak i alterets horn og sier: ‘La kong Salomo i dag sverge meg at han ikke skal drepe sin tjener med sverdet.’»
Det ble meldt til Salomo: Adonja frykter kong Salomo og har grepet tak i alterhornene. Han sier: Må kong Salomo sverge at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.
Det ble fortalt Salomo: «Se, Adonja frykter kong Salomo, for han har grepet tak i hornene på alteret og sier: ‘La kong Salomo sverge til meg i dag at han ikke vil drepe meg, sin tjener, med sverdet.’»
It was reported to Solomon, "Adonijah is afraid of King Solomon and has taken hold of the horns of the altar, saying, 'Let King Solomon swear to me today that he will not put his servant to death by the sword.'"
Salomo sa: 'Hvis han viser seg å være en rettskaffen mann, skal ikke ett hårstrå av hans hode falle til jorden. Men hvis det finnes ondskap i ham, skal han dø.'
And it was told Solomon, saying, Behold, Adonijah feareth king Solomon: for, lo, he hath caught hold on the horns of the altar, saying, Let king Solomon swear unto me to day that he will not slay his servant with the sword.
De fortalte Salomo og sa, Se, Adonja frykter kong Salomo, for han har tatt tak i alterets horn og sier, La kong Salomo sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.
And it was reported to Solomon, saying, Behold, Adonijah fears King Solomon, for lo, he has grasped the horns of the altar, saying, Let King Solomon swear to me today that he will not slay his servant with the sword.
And it was told Solomon, saying, Behold, Adonijah feareth king Solomon: for, lo, he hath caught hold on the horns of the altar, saying, Let king Solomon swear unto me to day that he will not slay his servant with the sword.
Det ble fortalt Salomo: Se, Adonja frykter kong Salomo, for se, han har grepet alterhornene og sier: La kong Salomo sverge til meg før han dreper sin tjener med sverdet.
Det ble fortalt Salomo: 'Adonja frykter kong Salomo og har grepet tak i hornene på alteret, og sier: Måtte kong Salomo love meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.'
Da ble det fortalt Salomo: Adonja frykter kong Salomo, for han har grepet fast i alterets horn og sier: Må kong Salomo først sverge at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.
Og de fortalte det til Salomo og sa: Se, Adonja frykter kong Salomo så mye at han har grepet tak i alterets horn og sier: La kong Salomo først love at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.
And it was tolde Salomon: beholde, Adonias feareth kynge Salomo, & beholde, he taketh holde of the hornes of ye altare, & sayeth: Let kige Salomo sweare vnto me this daye, that he shall not slaye his seruaunt with the swerde.
And one tolde Salomon, saying, Beholde, Adonijah doeth feare King Salomon: for lo, he hath caught holde on the hornes of the altar, saying, Let King Salomon sweare vnto me this day, that he will not slay his seruant with the sword.
And one tolde Solomon, saying: Behold, Adonia feareth king Solomon: for lo he hath caught hold on the hornes of the aulter, saying: Let king Solomon sweare vnto me this day that he wil not slay his seruaunt with the sword.
And it was told Solomon, saying, Behold, Adonijah feareth king Solomon: for, lo, he hath caught hold on the horns of the altar, saying, Let king Solomon swear unto me to day that he will not slay his servant with the sword.
It was told Solomon, saying, Behold, Adonijah fears king Solomon; for, behold, he has laid hold on the horns of the altar, saying, Let king Solomon swear to me first that he will not kill his servant with the sword.
And it is declared to Solomon, saying, `Lo, Adonijah feareth king Solomon, and lo, he hath laid hold on the horns of the altar, saying, Let king Solomon swear to me as to-day -- he doth not put to death his servant by the sword.'
And it was told Solomon, saying, Behold, Adonijah feareth king Solomon; for, lo, he hath laid hold on the horns of the altar, saying, Let king Solomon swear unto me first that he will not slay his servant with the sword.
And it was told Solomon, saying, Behold, Adonijah feareth king Solomon; for, lo, he hath laid hold on the horns of the altar, saying, Let king Solomon swear unto me first that he will not slay his servant with the sword.
And they gave Solomon word of it, saying, See, Adonijah goes in such fear of King Solomon, that he has put his hands on the horns of the altar, saying, Let King Solomon first give me his oath that he will not put his servant to death with the sword.
It was told Solomon, saying, "Behold, Adonijah fears king Solomon; for, behold, he has laid hold on the horns of the altar, saying, 'Let king Solomon swear to me first that he will not kill his servant with the sword.'"
Solomon was told,“Look, Adonijah fears you; see, he has taken hold of the horns of the altar, saying,‘May King Solomon solemnly promise me today that he will not kill his servant with the sword.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49Da ble alle Adonjas gjester skremt, reiste seg og gikk hver til sitt.
50Adonja fryktet Salomo, reiste seg, gikk og grep fatt i alterets horn.
28Da nyheten nådde Joab — siden Joab hadde fulgt Adonja, men ikke fulgt Absalom — flyktet Joab til Herrens telt og grep fast i alterets horn.
29Kong Salomo fikk vite at Joab hadde flyktet til Herrens telt og sto ved alteret. Så sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, med beskjed: Gå og slå ham i hjel.
22Kong Salomo svarte sin mor: Hvorfor ber du om Abisjag fra Sunem til Adonja? Be også om riket for ham, siden han er min eldre bror, og også for Abjatar, presten, og Joab, Serujas sønn.
23Kong Salomo sverget ved Herren: Måtte Gud straffe meg både nå og i framtiden hvis Adonja ikke har talt dette mot sitt eget liv.
24Og nå, så sant Herren lever, som har stadfestet meg og latt meg sitte på min far Davids trone, og som har grunnlagt et hus for meg, slik han lovet, vil Adonja bli henrettet i dag.
25Kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn, og han slo Adonja i hjel.
7Han rådførte seg med Joab, Serujas sønn, og med presten Abjatar, og de støttet Adonja.
8Men presten Sadok, Benaja, Jojadas sønn, profeten Natan, Simei, Rei, og Davids krigere, var ikke med Adonja.
9Adonja ofret sauer, okser og gjøkalv ved steinen Sohelet ved En-Rogel. Han inviterte alle sine brødre, kongens sønner, og alle mennene i Juda, kongens tjenere.
10Men profeten Natan, Benaja, krigerne og sin bror Salomo inviterte han ikke.
11Da spurte Natan Batseba, Salomos mor: Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, har gjort seg selv til konge uten at vår herre David vet det?
12La meg gi deg et råd, så du kan redde livet ditt og din sønn Salomos liv.
13Gå inn til kong David og si: Har ikke du, min herre, konge, sverget til din tjenerinne at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg, og at han skal sitte på din trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
52Salomo sa: Hvis han viser seg å være en hederlig mann, vil ikke et hår på hans hode falle til jorden. Men hvis det blir funnet ondt hos ham, skal han dø.
53Kong Salomo sendte bud etter ham, og de førte ham bort fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo, og Salomo sa til ham: Gå til ditt hus.
24Natan sa: Herre konge, har du sagt at Adonja skal bli konge etter deg og sitte på tronen din?
25Han har i dag gått ned og slaktet mange okser og fete dyr, og har invitert alle kongens sønner, hærførerne og presten Abjatar. Nå spiser og drikker de for hans ansikt og sier: Leve kong Adonja!
26Men meg, tjeneren din, og presten Sadok, Benaja, Jojadas sønn, og Salomo, din tjener, har han ikke invitert.
27Er dette noe min herre kongen har bestemt uten å fortelle det til oss, om hvem som skal sitte på tronen etter ham?
17Hun sa til ham: Herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg og sitte på tronen din.
18Men nå har Adonja blitt konge, og du, min herre konge, vet det ikke.
19Han har slaktet mange okser og fete dyr og invitert alle kongens sønner, Abjatar presten og hærføreren Joab, men ikke tjeneren din, Salomo.
20Samtidig venter hele Israel på deg, min herre konge, for å få vite hvem som skal sitte på tronen etter deg.
21Hvis ikke vil jeg og min sønn Salomo bli ansett som lovbrytere når du, min herre konge, går bort.
5Adonja, sønn av Haggit, opphøyde seg selv og sa: Jeg skal bli konge! Han skaffet seg vogner, ryttere og femti menn som løp foran ham.
41Adonja og alle gjestene hans hørte det da de var ferdige med måltidet. Joab hørte trompetlyden og spurte: Hvorfor er det sånn oppstyr i byen?
42Mens han snakket, kom Jonatan, Abjatars sønn. Adonja sa: Kom inn, for du er en god mann og gir gode nyheter.
43Jonatan svarte Adonja: Nei, vår herre kong David har gjort Salomo til konge.
29Kongen sverget: Så sant Herren lever, han som har befridd meg fra all nød,
30som jeg har sverget ved Herren, Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted, så vil jeg gjøre i dag.
13Adonja, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: Kommer du fredelig? Og han svarte: Ja, fredelig.
19Batseba gikk inn til kong Salomo for å tale for Adonja. Kongen reiste seg og bøyde seg for henne, og satte seg på sin trone. En stol ble satt til hans mor, og hun satt ved hans høyre side.
33Kongen sa til dem: Ta med dere deres herres tjenere. La Salomo, min sønn, ri på mitt muldyr, og føre ham ned til Gihon.
34Der skal presten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel. Dere skal blåse i trompeten og rope: Leve kong Salomo!
42Så sendte kongen bud etter Simei og sa til ham: Har jeg ikke fått deg til å sverge ved Herren og advart deg med ordene: Den dagen du går ut og går hit eller dit, skal du vite at du skal dø? Og du svarte meg: Det er et godt ord, det jeg har hørt.
11Dine øyne har sett at Herren i dag i hulen ga deg i mine hender. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medfølelse med deg. Jeg sa: ‘Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.’
14David spurte ham: Hvordan turte du å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?
46Og Salomo har allerede satt seg på den kongelige tronen.
47Kongens tjenere kom også for å velsigne vår herre kong David og sa: Måtte Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone! Kongen bøyde seg på sengen.
39Presten Sadok tok oljehornet fra teltet og salvet Salomo. De blåste i trompeten, og hele folket ropte: Leve kong Salomo!
22Salomo stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen.
37Som Herren har vært med min herre kongen, må han være med Salomo og gjøre hans trone enda større enn min herre kong Davids trone!
11Vaktene stilte seg opp, hver med våpen i hånden, fra høyre til venstre side av tempelet, og voktet alteret og huset rundt kongen.
11Isjbosjet kunne ikke svare Abner et ord, fordi han var redd for ham.
16Kongen sa: "Akimelek, du skal dø, du og hele din fars slekt."
17Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: "Vendt dere mot Herrens prester og slå dem i hjel, for deres hånd er også med David. De visste at han flyktet, men varslet meg ikke." Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden for å slå Herrens prester.
15Nå har jeg kommet for å si dette til min herre kongen fordi folket har gjort meg redd. Din tjenestekvinne sa derfor: 'Jeg vil tale til kongen. Kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.'
13Hvis jeg hadde handlet uredelig mot hans liv – ingenting forblir skjult for kongen – så ville du holdt deg unna.