1 Kongebok 17:16
Melet i krukken ble ikke brukt opp, og oljen i krukken ble ikke tom, som Herrens ord hadde sagt gjennom Elias.
Melet i krukken ble ikke brukt opp, og oljen i krukken ble ikke tom, som Herrens ord hadde sagt gjennom Elias.
Krukken med mel ble ikke tom, og muggen med olje tok ikke slutt, etter Herrens ord, som han hadde talt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tømt, og oljekannen ble ikke tom, slik Herren hadde sagt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, akkurat som Herrens ord, som ble talt gjennom Elia, hadde sagt.
Melkaret ble ikke tomt, og oljekruset manglet ikke, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
Og krukken med mel ble ikke tom, og krukken med olje svant ikke, i samsvar med Herrens ord som han talte gjennom Elia.
Melet i krukken ble ikke oppbrukt, og oljen i muggen minket ikke, som Herren hadde sagt ved Elia.
Melet i krukken tok ikke slutt, og oljen i flasken minket ikke, som Herren hadde sagt gjennom Elia.
Meltømmeren gikk ikke tom, og krukken med olje sviktet ikke, slik HERRENS ord hadde talt gjennom Elijah.
Melet i krukken tok ikke slutt, og oljen i flasken minket ikke, som Herren hadde sagt gjennom Elia.
Krukken med mel ble ikke tom, og kruset med olje manglet ikke, i henhold til Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
The jar of flour was not used up, and the jug of oil did not run dry, as the word of the LORD which He spoke through Elijah had declared.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken minket ikke, som Herrens ord gjennom Elia hadde sagt.
And the barrel of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of the LORD, which he spake by Elijah.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke noe, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
And the barrel of meal did not waste, nor did the jar of oil fail, according to the word of the LORD, which He spoke by Elijah.
And the barrel of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of the LORD, which he spake by Elijah.
Melkroken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, slik som Herrens ord hadde sagt ved Elia.
For krukken med mel ble ikke tom, og krukken med olje manglet ikke, slik som Herren hadde sagt gjennom Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og det manglet ikke olje i krukken, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, slik Herren hadde sagt gjennom Elia.
The meel in the pitcher was not mynished, and the oyle in the cruse fayled not, acordinge to the worde of ye LORDE which he spake by Elias.
The barrell of the meale wasted not, nor the oyle was spent out of the cruse, according to the worde of the Lorde, which he spake by the hand of Eliiah.
And the meale wasted not out of the barrell, neither was the oyle spent out of the cruse, according to the word of the Lorde which he spake by the hande of Elias.
[And] the barrel of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of the LORD, which he spake by Elijah.
The jar of meal didn't empty, neither did the jar of oil fail, according to the word of Yahweh, which he spoke by Elijah.
the pitcher of meal was not consumed, and the dish of oil did not lack, according to the word of Jehovah that He spake by the hand of Elijah.
The jar of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of Jehovah, which he spake by Elijah.
The jar of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of Jehovah, which he spake by Elijah.
The store of meal did not come to an end, and the bottle was never without oil, as the Lord had said by the mouth of Elijah.
The jar of meal didn't empty, neither did the jar of oil fail, according to the word of Yahweh, which he spoke by Elijah.
The jar of flour was never empty and the jug of oil never ran out, in keeping with the LORD’s message that he had spoken through Elijah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Der skal du drikke fra bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der."
5Han gikk og gjorde som Herren hadde sagt, og han ble ved bekken Krit, øst for Jordan.
6Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk fra bekken.
7Etter en tid ble bekken tørr, for det kom ikke regn i landet.
8Herrens ord kom til ham og sa:
9"Stå opp, gå til Sarepta ved Sidon og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for deg."
10Han sto opp og gikk til Sarepta, og da han kom til byporten, var det en enke der som sanket ved. Han ropte til henne og sa: "Kjære, hent litt vann til meg i et kar, så jeg kan drikke."
11Da hun gikk for å hente vannet, ropte han til henne: "Kjære, ta også med et stykke brød til meg."
12Hun svarte: "Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød, bare en håndfull mel i et krus og litt olje i en krokke. Se, jeg samler noen vedpinner for å lage til meg og min sønn, så vi kan spise det og deretter dø."
13Elias sa til henne: "Frykt ikke. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg. Deretter kan du lage noe til deg selv og din sønn.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melet i krukken skal ikke ta slutt, og oljen i krukken skal ikke bli borte før den dagen Herren sender regn over jorden."
15Hun gikk og gjorde som Elias hadde sagt, og de hadde nok mat i lang tid, både hun, han og hennes hus.
1En kvinne, som var en av profetlærlingenes koner, kom ropende til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som treller.
2Elisa sa til henne: Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun svarte: Jeg, din tjenerinne, har ingenting annet enn en krukke med olje.
3Da sa han: Gå og lån kar utenfor av alle dine naboer, tomme kar. Ikke spar på antallet.
4Gå så inn og lukk døren bak deg og dine sønner, og hell olje i alle disse karene. Sett dem til side når de er fulle.
5Hun forlot ham og gikk hjem, lukket døren bak seg og sønnene, og de kom med karene til henne mens hun helte i.
6Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: Gi meg et kar til. Men han svarte: Det finnes ikke flere kar. Da stanset oljen.
7Hun gikk og fortalte dette til gudsmannen, og han sa: Gå, selg oljen og betal din gjeld. Det som er igjen, kan du og dine sønner leve av.
17Etter dette ble sønnen til kvinnen som bodde der, alvorlig syk, og sykdommen ble så alvorlig at han til slutt ikke lenger pustet.
18Hun sa til Elias: "Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet til meg for at min misgjerning skal huskes, og for å drepe min sønn?"
19Elias svarte: "Gi meg sønnen din." Han tok ham fra hennes fang og bar ham opp til rommet hvor han bodde og la ham på sengen sin.
20Han ropte til Herren og sa: "Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken som jeg bor hos, ved å drepe hennes sønn?"
41Elisa sa: Hent mel! Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe farlig i gryten.
1Elias fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: "Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det verken komme dugg eller regn i disse årene, unntatt på mitt ord."
2Herrens ord kom til ham og sa:
23Elias tok barnet og førte ham ned fra rommet til huset og ga ham til hans mor. Elias sa: "Se, din sønn lever."
24Kvinnen sa til Elias: "Nå vet jeg at du er en Guds mann, og Herrens ord i din munn er sannhet."
43Men tjeneren hans sa: Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn? Elisa sa: Gi det til folket, så de kan spise. For så sier Herren: De skal spise og få noe til overs.
44Da satte han det frem for dem, og de spiste. Og det ble noe til overs, slik Herrens ord hadde sagt.
1Elisa snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet. Han sa: Forbered deg og dra bort, du og din husstand, og bli en fremmed hvor du kan. For Herren har varslet om en hungersnød som skal komme over landet i syv år.
2Kvinnen gjorde som Guds mann hadde sagt, og dro bort med sin familie. Hun bodde som fremmed blant filisterne i syv år.
10Vit nå at ikke ett av Herrens ord har feilet, det som Herren talte over Ahabs hus, for Herren har gjort det han talte ved sin tjener Elias.
13Er det ikke kjent for min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? At jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og sørget for dem med brød og vann?
1Da sa Elisa: Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tid skal en sekk mel koste en sekel, og to sekker bygg koste en sekel i Samarias port.
2Men en offiser som kongen støttet seg til, svarte Guds mann og sa: Selv om Herren åpnet vinduer i himmelen, kunne det vel skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men ikke spise av det.
25Og sannheten er, det var mange enker i Israel på Elias tid, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder, og det var stor sult i hele landet;
38Elisa vendte tilbake til Gilgal, der det var hungersnød i landet, og profetlærlingene satt foran ham. Han sa til sin tjener: Sett en stor gryte på og kok en rett til profetlærlingene.
16Så gikk folket ut og plyndret arameernes leir. En sekk mel kostet en sekel, og to sekker bygg kostet en sekel, slik som Herrens ord hadde sagt.
35Vannet fløt rundt alteret, og han fylte også rennen med vann.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
16Før disse tingene skjedde, når noen kom til en kornhaug som skulle gi tjue mål, var det kun ti; kom han til vinpressen for å øse femti spann fra et kar, var det kun tjue.
4Mens Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti i hver hule, og sørget for dem med brød og vann.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og sa:
2Så dro Elia av sted for å møte Akab. Hungersnøden var alvorlig i Samaria.
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn året etter, akkurat som Elisa hadde sagt.
18Da de målte det i en omer, hadde de ikke for mye, og de som samlet mindre, manglet ikke. Alle hadde samlet så mye de trengte.
18Det skjedde slik som mannen fra Gud hadde sagt til kongen: I morgen på denne tid skal to sekker bygg koste en sekel, og en sekk mel koste en sekel i Samarias port.
8Han sto opp, spiste og drakk. Og styrket av maten, gikk han førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.