Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de etter livet mitt også.
Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er tilbake, og de står meg etter livet for å ta det.
Han svarte: «Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.»
Han svarte: 'Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, Allhærs Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.'
Elia svarte: 'Jeg har vært ivrig for Herren, hærskarenes Gud, fordi Israels barn har forlatt din pakt, ødelagt dine altere, drept dine profeter med sverd, og nå er jeg alene igjen, og de søker å ta livet mitt.'
Han svarte: «Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de søker å ta mitt liv.»
Og han sa: «Jeg har vært svært ivrig for HERREN, hærens Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, kastet ned dine altere og drept dine profeter med sverd; og jeg, bare jeg, er blitt igjen; og de søker mitt liv for å ta det bort.»
Han svarte: "Jeg har vært nidkjær for Herren, Allhærs Gud; Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de forsøker å ta mitt liv."
Han svarte: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv."
Han svarte: «Jeg har vært usedvanlig ivrig for Herrens hærers Gud, for Israels barn har forrådt din pakt, ødelagt dine altere og drept dine profeter med sverdet; og jeg, bare jeg, er igjen, og de søker mitt liv for å ta det.»
Han svarte: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv."
Han svarte: «Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. Israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå søker de å ta mitt liv.»
He replied, 'I have been very zealous for the LORD God Almighty. The Israelites have rejected your covenant, torn down your altars, and put your prophets to death with the sword. I am the only one left, and now they are trying to take my life.'
Elia svarte: «Jeg har vært veldig nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå søker de å ta mitt liv.»
And he said, I have been very jealous for the LORD God of hosts: for the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword; and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for HERREN, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er alene igjen, og nå søker de å ta mitt liv også.
And he said, I have been very zealous for the LORD God of hosts, for the children of Israel have forsaken your covenant, thrown down your altars, and killed your prophets with the sword; and I, even I only, am left, and they seek my life, to take it away.
And he said, I have been very jealous for the LORD God of hosts: for the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword; and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
Han sa: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverde; og jeg, jeg alene, er igjen, og de søker å ta livet mitt."
Han svarte: 'Jeg har vært nidkjær for Herren, Allhærs Gud. Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er alene igjen, og de forsøker å ta livet av meg.'
Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de trakter etter mitt liv for å ta det.
Han svarte: Jeg har brent av iver for Herren, hærskarenes Gud, for israelittene har brutt din pakt, de har revet ned dine altere, og de har drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå prøver de å ta livet mitt.
And he said, I have been very jealous for Jehovah, the God of hosts; for the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword: and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
He sayde: I haue bene zelous for the LORDE God Zebaoth: for the children of Israel haue forsaken thy couenaunt, and broken downe thine altares, and slayne thy prophetes with the swerde, and I am lefte onely, & they seke to take awaye my life.
And he answered, I haue bene very ielous for the Lord God of hostes: for the children of Israel haue forsaken thy couenant, broken downe thine altars, and slayne thy Prophets with the sword, and I onely am left, and they seeke my life to take it away.
And he aunswered, I haue ben ielous for the Lorde God of hoastes sake: For the children of Israel haue forsaken thy couenaunt, broken downe thyne aulters, and slayne thy prophetes with the sword: and I onely am left, and they seke my lyfe to take it away.
And he said, I have been very jealous for the LORD God of hosts: for the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword; and I, [even] I only, am left; and they seek my life, to take it away.
He said, I have been very jealous for Yahweh, the God of hosts; for the children of Israel have forsaken your covenant, thrown down your altars, and slain your prophets with the sword: and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
And he saith, `I have been very zealous for Jehovah, God of Hosts, for the sons of Israel have forsaken Thy covenant -- Thine altars they have thrown down, and Thy prophets they have slain by the sword, and I am left, I, by myself, and they seek my life -- to take it.'
And he said, I have been very jealous for Jehovah, the God of hosts; for the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword: and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
And he said, I have been very jealous for Jehovah, the God of hosts; for the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword: and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
And he said, I have been burning for the honour of the Lord, the God of armies; for the children of Israel have not kept your agreement; they have made destruction of your altars, and have put your prophets to death with the sword: till I, even I, am the only one living; and now they are attempting to take away my life.
He said, "I have been very jealous for Yahweh, the God of Armies; for the children of Israel have forsaken your covenant, thrown down your altars, and slain your prophets with the sword. I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away."
He answered,“I have been absolutely loyal to the LORD God of Heaven’s Armies, even though the Israelites have abandoned the covenant they made with you, torn down your altars, and killed your prophets with the sword. I alone am left and now they want to take my life.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da sa Herren: Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt. Og se, Herren gikk forbi. En sterk og kraftig vind rev fjellene i stykker og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
12Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susing.
13Da Elias hørte den, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elias?
14Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de etter livet mitt også.
3Herre! De har drept dine profeter og revet ned dine alter; og jeg er den eneste som er igjen, og de står etter livet mitt.
4Men hva sier Guds svar til ham? Jeg har bevart sju tusen menn som ikke har bøyd kne for Baal.
22Elia sa da til folket: Jeg er den eneste av Herrens profeter som er igjen, men her er det fire hundre og femti Baals profeter.
23La dem gi oss to okser, og la dem velge en okse for seg, skjære den i biter og legge den på veden, men ikke tenne ild. Jeg vil gjøre det samme med den andre oksen og legge den på veden uten å tenne ild.
24Så skal dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Gud som svarer med ild, han er Gud. Og folket svarte: Det er et godt forslag.
9Der gikk han inn i en hule og ble der om natten. Da kom Herrens ord til ham: Hva gjør du her, Elias?
36Ved tiden for matofferet trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det bli kjent i dag at du er Gud i Israel og at jeg er din tjener og har gjort alt dette etter ditt ord.
37Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket skal innse at du, Herre, er Gud og at du vender deres hjerte tilbake.
1Ahab fortalte Jesabel alt det Elias hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jesabel en budbringer til Elias og sa: Måtte gudene gjøre så mot meg og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør ditt liv som livet til en av dem.
3Da Elias så dette, reiste han seg og flyktet for livet. Han kom til Beersheba i Juda, og der lot han sin tjener bli igjen.
4Deretter gikk han en dagsreise inn i ørkenen. Han satte seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: Det er nok nå, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.
11Og nå sier du: Gå og fortell din herre: Elia er her.
12Så snart jeg går fra deg, kan Herrens ånd ta deg bort jeg vet ikke hvor. Så, hvis jeg forteller Akab det, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Likevel har din tjener fryktet Herren helt siden ungdommen.
13Er det ikke kjent for min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? At jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og sørget for dem med brød og vann?
14Og du sier: Gå og fortell din herre: Elia er her, slik at han skal drepe meg.
15Elia svarte: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvis ansikt jeg står, i dag vil jeg vise meg for ham.
8Elia svarte: Ja, det er meg. Gå og fortell din herre: Elia er her.
9Obadja svarte: Hva har jeg gjort galt, siden du vil gi din tjener i Akabs hender så han skal drepe meg?
18Men jeg har latt syv tusen i Israel bli igjen, alle de knær som ikke har bøyd seg for Baal, og hver munn som ikke har kysset ham.
18Elia svarte: Det er ikke jeg som har brakt ulykke over Israel, men du og din fars hus ved å forlate Herrens bud og følge Baal-gudene.
12Elia svarte: 'Hvis jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn.' Da kom Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og mennene hans.
13Da sendte kongen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Guds mann, vær så snill, la mitt liv og disse femti menns liv være dyrebare i dine øyne.'
14'Ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første offiserene med deres menn. Men nå, vær så snill, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.'
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham. Vær ikke redd for ham.' Så reiste Elia seg og gikk ned med ham til kongen.
8Da de hadde slått ut, ble jeg igjen. Jeg falt på ansiktet og ropte: Å, Herre Gud, vil du utrydde alt som er igjen av Israel i din vrede over Jerusalem?
25Jeg falt ned for Herrens ansikt i førti dager og førti netter, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.
9Kongen sendte en offiser med femti mann til ham. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av fjellet, og sa til ham: 'Guds mann, kongen sier at du skal komme ned.'
10Elia svarte offiseren: 'Hvis jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn.' Da kom det ild ned fra himmelen og fortærte ham og mennene hans.
14Og engelen som talte med meg, sa: Rop og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er nidkjær for Jerusalem og for Sion med stor nidkjærhet.
20Akab sa til Elia: «Har du funnet meg, min fiende?» Elia svarte: «Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg selv for å gjøre det onde i Herrens øyne.»
39Da folket så dette, kastet de seg ned og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
40Elia sa til dem: Grip Baals profeter! La ingen av dem slippe unna. De grep dem, og Elia førte dem ned til Kisjons bekk og drepte dem der.
2Så sier Herrens, hærskarenes Gud: Jeg har vært lidenskapelig opptatt av Sion med stor nidkjærhet, ja, jeg har vært ivrig beskyttende over den med stor vrede.
1Elias fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: "Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det verken komme dugg eller regn i disse årene, unntatt på mitt ord."
2Herrens ord kom til ham og sa:
17Da han kom til Samaria, drepte han alle som var igjen av Ahabs folk i Samaria, til han hadde ødelagt dem, i henhold til Herrens ord, som han hadde talt til Elias.
30Elia sa til hele folket: Kom hit til meg. Hele folket kom nær ham, og han gjenoppbygde Herrens alter, som var brutt ned.
10Vit nå at ikke ett av Herrens ord har feilet, det som Herren talte over Ahabs hus, for Herren har gjort det han talte ved sin tjener Elias.
16Mens han ennå talte, kom en annen og sa: «Guds ild falt fra himmelen og traff sauene og tjenerne, og brant dem opp. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.»
18Derfor ble Herren svært vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn; bare Judas stamme var igjen.
19For jeg var redd for vreden og harme som Herren hadde mot dere for å utslette dere; men Herren hørte også denne gangen på meg.
4Elias sa til ham: Elisja, kjære venn, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de kom til Jeriko.
18Så skal Herren være nidkjær for sitt land og spare sitt folk.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
20Akab sendte bud til alle Israels barn og samlet profetene på Karmels fjell.