2 Kongebok 17:18
Derfor ble Herren svært vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn; bare Judas stamme var igjen.
Derfor ble Herren svært vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn; bare Judas stamme var igjen.
Derfor ble Herren svært vred på Israel og støtet dem bort fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen.
Da ble Herren meget vred på Israel, og han fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Judas stamme var igjen.
Da ble Herren svært vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Juda‑stammen ble igjen.
Derfor ble Herren veldig vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen.
Derfor ble Herren svært vred på Israel, og han fjernet dem fra sitt ansikt; det var ingen som ble tilbake, unntatt Juda stamme alene.
Derfor ble Herren meget sint på Israel og fjernet dem fra sitt syne; det var ingen igjen annet enn Judas stamme.
Herren ble meget vred på Israel og fjernet dem fra hans åsyn; ikke noe annet enn Juda-stammen alene ble tilbake.
Derfor ble Herren meget vred på Israel, og fjernet dem fra sitt åsyn: det var ingen igjen, bortsett fra Juda stamme alene.
Derfor ble HERREN svært sint på Israel og fjernet dem fra sitt nærvær – bare stammen Juda forble.
Derfor ble Herren meget vred på Israel, og fjernet dem fra sitt åsyn: det var ingen igjen, bortsett fra Juda stamme alene.
Herren ble veldig vred på Israel og drev dem bort fra sitt åsyn. Bare Judas stamme ble igjen.
So the Lord became very angry with Israel and removed them from His presence. Only the tribe of Judah was left.
Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn. Bare Judas stamme ble igjen.
Therefore the LORD was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra hans åsyn; bare Judas stamme ble igjen.
Therefore the LORD was very angry with Israel and removed them from his sight; there was none left but the tribe of Judah only.
Therefore the LORD was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
Derfor ble Herren meget vred på Israel, og fjernet dem fra sitt ansikt; det var ingen igjen uten Juda stamme alene.
Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn. Bare Judas stamme ble igjen.
Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt; kun Judas stamme var igjen.
Så ble Herren svært vred på Israel og vendte seg bort fra dem; bare Judas stamme ble igjen.
Then was the LORDE very wroth at Israel, and put them awaye fro his presence, so yt there remayned nomo but onely ye trybe of Iuda.
Therefore the Lord was exceeding wroth with Israel, and put them out of his sight, and none was left but the tribe of Iudah onely.
And the Lorde was exceeding wroth with Israel, & put them out of his sight, that there was left but the tribe of Iuda onely.
Therefore the LORD was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
Therefore Yahweh was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
That Jehovah sheweth himself very angry against Israel, and turneth them aside from His presence; none hath been left, only the tribe of Judah by itself.
Therefore Jehovah was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
Therefore Jehovah was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
So the Lord was very angry with Israel, and his face was turned away from them: only the tribe of Judah kept its place.
Therefore Yahweh was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
So the LORD was furious with Israel and rejected them; only the tribe of Judah was left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Juda holdt heller ikke Herrens, deres Guds, bud, men levde etter Israels skikker.
20Dermed forkastet Herren hele Israels slekt, plaget dem og overga dem til plyndrere, til han hadde kastet dem bort fra sitt åsyn.
21Da Israel skilte seg fra Davids hus, gjorde de Jeroboam, Nebats sønn, til konge, og Jeroboam førte Israel bort fra Herrens vei og fikk dem til å synde en stor synd.
22Israels barn levde i alle synder som Jeroboam gjorde, og de vendte ikke bort fra dem,
23inntil Herren fjernet Israel fra sitt åsyn, som han hadde talt gjennom alle sine tjenere, profetene; så ble Israel flyttet fra sitt land til Assyria, der de er til denne dag.
17De lot sine sønner og døtre gå gjennom ilden, og drev med spådom og lyttet til varsler, og solgte seg for å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, for å provosere ham.
30For Israels barn og Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, fra sin ungdom; ja, Israels barn har bare vekket min harme med sine henders verk, sier Herren.
27Derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, og han brakte over det all forbannelsen som er skrevet i denne boken.
28Herren rykket dem opp av deres land i vrede, i harme og i stor vrede, og kastet dem til et annet land, som det ses på denne dag.
11De brente røkelse på alle haugene, som hedningene Herren hadde ført bort fra dem, og de gjorde ondskapsfulle ting for å vekke Herrens vrede.
20Herrens vrede ble tent mot Israel, og han sa: Siden dette folket har brutt min pakt som jeg ga deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
18De forlot Herrens, sine fedres Guds, hus og tjente lundene og avgudene. Da ble det vrede over Juda og Jerusalem på grunn av deres synd.
26Men Herren vendte seg ikke bort fra sin store vrede, som tent var mot Juda på grunn av alle de provokasjonene Manasse hadde forårsaket.
27Herren sa: Også Juda vil jeg kaste bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort Israel, og jeg vil forkaste denne byen som jeg har utvalgt, Jerusalem, og det huset om hvilket jeg sa: Mitt navn skal være der.
16Herrens ansikt har spredt dem, han vil ikke se på dem mer; de respekterte ikke prestene, hadde ingen nåde for de gamle.
17fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å tirre meg med sine henders gjerninger. Derfor skal min vrede blusse opp mot dette stedet og ikke bli slukket.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til ustabilitet, til ødeleggelse og til spott, slik dere ser med egne øyne.
14Herrens vrede ble tent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som plyndret dem. Han solgte dem til fiendene rundt dem, og de kunne ikke stå seg mot fiendene.
15Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt til dem, og de ble hardt presset.
15Herren skal slå Israel, som et siv blir beveget i vannet, og han skal rykke opp Israel fra dette gode land som han ga deres fedre, og spre dem bortom elven, fordi de laget seg hellige lunder og provoserte Herren.
32På grunn av hele Israels barns og Judas barns ondskap, som de har gjort for å vekke meg til vrede, de, deres konger, deres stormenn, deres prester og deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
59Gud hørte det og ble vred, han forkastet Israel i stor harme.
6Derfor ble min vrede og harme utøst og brant i Judas byer og på Jerusalems gater, så de ble lagt øde og ødelagt, som det er denne dag.
7Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor skade mot deres sjeler ved å utrydde menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen for dere?
7Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt og ut av faraos makt, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.
8De levde etter hedningenes skikker, dem Herren hadde drevet bort fra Israels barn, og som Israels konger hadde gjort.
21Herren vil skille ham ut for ulykke fra alle Israels stammer, i henhold til alle forbannelsene i pakten som er skrevet i denne lovboken.
3Han har hugget av hvert Israels horn i sin rasende vrede, han trakk sin høyre hånd tilbake for fienden, og i Jakob brenner det som en flamme; den har fortært rundt omkring.
7da vil jeg utrydde Israel fra landet jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har helliget til mitt navn, vil jeg avvise fra mitt ansikt. Israel skal bli et ordtak og en spott blant alle folk.
13Så ble Herrens vrede tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, tok slutt.
22Herren kunne ikke lenger holde ut ondskapen i deres gjerninger, de avskyelige tingene dere gjorde, derfor er deres land blitt en ørken, til forskrekkelse og forbannelse, og det er ingen som bor der i dag.
22Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de vakte hans harme mer enn alt det deres fedre hadde gjort, med deres synder som de syndet.
7Denne handlingen var ond i Guds øyne, og derfor slo han Israel.
3Sannelig skjedde det slik i Juda etter Herrens ord, at han fjernet dem fra sitt ansikt på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort.
3De sa: Herre, Israels Gud! Hvorfor har dette skjedd i Israel, at en stamme mangler i dag?
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, kalte de ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Bare Judas stamme fulgte Davids hus.
9Herrens vrede ble tent mot dem, og han forlot dem.
15Og jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.
11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vender mitt ansikt mot dere til ulykke for å utrydde hele Juda.
11For Israels hus og Judas hus har vært helt troløse mot meg, sier Herren.
5For Israel og Juda skal ikke være forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
15Og Herrens hånd var også mot dem, for å utslette dem fra leiren, til de alle var borte.
21Da Herren hørte det, ble han sint, og en ild brant mot Jakob, og en vrede steg opp mot Israel,
17Når min vrede flammer opp mot dem den dagen, vil jeg forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de vil bli fortært, og mange ulykker og vanskeligheter vil ramme dem. Da vil de si: Har ikke disse ulykkene rammet oss, fordi vår Gud ikke er blant oss?
16Jeg vil uttale mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de forlot meg, brente røkelse for andre guder, og tilba sine egne henders verk.
25fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke min harme med alle sine henders gjerninger. Derfor skal min vrede utøses over dette stedet og ikke bli slukket.»
16Josva sto tidlig opp neste morgen og lot Israel komme frem stamme for stamme, og Judas stamme ble utpekt.
7Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem bli overgitt i hendene på filisterne og ammonittene.
19Og Herren så det og ble vred på grunn av sine sønners og døtres fornærmelser.
25Derfor er Herrens vrede oppildnet mot hans folk, og han har strakt ut hånden mot dem og rammet dem, så fjellene skjelver, og deres døde kropper ligger som avfall i gatene. Men i alt dette har hans vrede ikke opphørt, og hans hånd er fortsatt utstrakt.