1 Kongebok 22:14
Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.
Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.
Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.
Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg si.
Men Mika svarte: "Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale."
Mika svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
Men Mikaja sa: "Så sant Herren lever, hva Herren sier til meg, det vil jeg tale."
Mika svarte: 'Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.'
Mika svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.»
But Micaiah said, 'As surely as the LORD lives, I can only speak what the LORD tells me.'
Mikaia svarte: «Så sant Herren lever, vil jeg tale det Herren sier til meg.»
Mika svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.»
Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, skal jeg tale.»
Men Mika svarte: «Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
And Micaiah said, As the LORD liveth, what the LORD saith unto me, that will I speak.
Og Mika sa: Så sant Herren lever, hva Herren sier til meg, det vil jeg tale.
And Micaiah said, As the Lord lives, what the Lord says to me, that will I speak.
And Micaiah said, As the LORD liveth, what the LORD saith unto me, that will I speak.
Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.
Men Mika svarte: 'Så sant Herren lever: Det Herren sier til meg, det vil jeg tale.'
Men Mika svarte: "Så sant Jehova lever, det som Jehova sier, det vil jeg tale."
Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg si.
And Micaiah{H4321} said,{H559} As Jehovah{H3068} liveth,{H2416} what Jehovah{H3068} saith{H559} unto me, that will I speak.{H1696}
And Micaiah{H4321} said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} liveth{H2416}, what the LORD{H3068} saith{H559}{(H8799)} unto me, that will I speak{H1696}{(H8762)}.
Micheas sayde: As truly as the LORDE liueth, loke what the LORDE sayeth vnto me, yt wyl I speake.
And Michaiah saide, As the Lord liueth, whatsoeuer the Lord sayth vnto me, that will I speake.
And Michea sayde: As the Lorde lyueth, whatsoeuer the Lord sayth vnto me, that will I speake.
And Micaiah said, [As] the LORD liveth, what the LORD saith unto me, that will I speak.
Micaiah said, As Yahweh lives, what Yahweh says to me, that will I speak.
And Micaiah saith, `Jehovah liveth; surely that which Jehovah saith unto me -- it I speak.'
And Micaiah said, As Jehovah liveth, what Jehovah saith unto me, that will I speak.
And Micaiah said, As Jehovah liveth, what Jehovah saith unto me, that will I speak.
And Micaiah said, By the living Lord, whatever the Lord says to me I will say.
Micaiah said, "As Yahweh lives, what Yahweh says to me, that I will speak."
But Micaiah said,“As certainly as the LORD lives, I will say what the LORD tells me to say.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead, og du skal ha fremgang. Herren vil gi stedet i kongens hånd.
12 Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetene er alle enige om at kongen vil lykkes. La derfor dine ord være som deres og tal det gode!
13 Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
14 Da han kom til kongen, spurte kongen: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være? Mika svarte: Dra opp og ha fremgang, og de skal bli gitt i din hånd.
15 Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg be deg sverge at du bare skal si sannheten i Herrens navn?
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal vi la være? Mika sa: Dra opp og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
16 Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg sverge deg å ikke si annet enn sannheten i Herrens navn?
17 Mika svarte: Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen herre; la dem få vende hjem i fred.
28 Mika sa: Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han la til: Hør dette, alle folk!
27 Men Mika sa: Hvis du kommer tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør, alle folk!
12 Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
13 Budbringeren som gikk for å hente Mika sa til ham: Se, profetene har enstemmig profetert godt for kongen. La nå ditt ord være som deres og profeter godt.
23 Så Herren har lagt en løgnens ånd i alle disse profetenes munn, for Herren har talt ondt om deg.
24 Da kom Sedekia, Kenaanas sønn, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvor er Herrens ånd gått over fra meg til å tale med deg?
25 Mika svarte: Du skal få se det den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.
26 Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn.
19 Mika fortsatte: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
22 Se, nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine; men Herren har bestemt ulykke for deg.
23 Sedekia, Kenaanas sønn, gikk da bort til Mika, slo ham på kinnet og sa: Hvordan gikk Herrens ånd bort fra meg for å tale til deg?
24 Mika svarte: Du skal få se det den dagen du skal gå fra kammer til kammer for å skjule deg.
25 Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til byens kommandant, Amon, og kongens sønn Joas.
18 Og Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
15 Elia svarte: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvis ansikt jeg står, i dag vil jeg vise meg for ham.
28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mitt øre, slik vil jeg gjøre mot dere.
14 Elisa svarte: Så sant Herren, hærskarenes Gud, som jeg står for, lever, hvis jeg ikke hadde regnet Josjafat, Judas konge, som betydningsfull, ville jeg ikke ha sett på deg eller lagt merke til deg.
8 Israels konge svarte Josafat: Det er enda en mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, fordi han ikke profeterer godt for meg, bare ondt; og det er Mika, sønn av Jimla. Josafat sa: Kongen må ikke si slikt.
9 Kongen av Israel kalte til seg en hoffmann og sa: Kall raskt hit Mika, Jimlas sønn.
37 Dette skal du si til profeten: 'Hva svarte Herren deg?' og 'Hva sa Herren?'.
12 Bileam svarte: Må jeg ikke tale det Herren legger i min munn?
21 Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der min herre kongen er, enten til liv eller død, der vil også din tjener være.'
18 Så sant jeg lever, sier kongen, han som heter Herren, hærskarenes Gud, som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, så skal han komme.
7 Israels konge svarte Josjafat: Det finnes én mann til, ved hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt for meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Men Josjafat sa: Kongen må ikke si slik!
8 Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Hent raskt Mika, Jimlas sønn.
1 Elias fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: "Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det verken komme dugg eller regn i disse årene, unntatt på mitt ord."
2 Herrens ord kom til ham og sa:
17 Da sa Herren til meg: Det de har sagt er godt.
13 Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå imot Herrens ord og gjøre noe av eget hjerte; det Herren sier, det må jeg tale.
1 Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet, i dagene til Jotam, Akas og Hiskia, kongene av Juda, om det han så om Samaria og Jerusalem:
2 Herrens Ånd talte gjennom meg, hans ord var på min tunge.
26 Men til Judas konge, som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene som du har hørt:
5 Josafat sa også til Israels konge: La oss spørre Herren om råd i dag.
7 Herren sa til meg: Si ikke: Jeg er ung; for du skal gå til alle jeg sender deg til, og du skal si alt jeg befaler deg.
42 Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen unnslippe som jeg har viet til bann, skal ditt liv gå i stedet for hans, og ditt folk i stedet for hans folk.»
15 Herrens ord kom til meg, og sa:
21 Og om du sier i ditt hjerte: Hvordan skal vi vite hvilket ord Herren ikke har talt?
1 Så sa Herren: Gå ned til Judas konges hus, og tal dette ord der,
13 Mika sa: Nå vet jeg at Herren vil vise meg velvilje, fordi jeg har en levitt som prest.
4 Elias sa til ham: Elisja, kjære venn, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de kom til Jeriko.
4 Josjafat fortsatte: La oss allikevel spørre Herren først om hva han mener.