1 Kongebok 8:30
Hør din tjeners og ditt folk Israels ydmyke bønn når de ber på dette stedet, hør i himmelen der du bor, hør og tilgi!
Hør din tjeners og ditt folk Israels ydmyke bønn når de ber på dette stedet, hør i himmelen der du bor, hør og tilgi!
Hør da din tjeners og ditt folk Israels inderlige bønn når de ber vendt mot dette stedet. Hør i himmelen, din bolig, og når du hører, tilgi.
Hør den inderlige bønnen fra din tjener og ditt folk Israel når de ber vendt mot dette stedet. Ja, du, hør i himmelen, der du bor. Hør og tilgi!
Hør da på din tjeners og ditt folk Israels begjæringer når de ber vendt mot dette stedet! Ja, hør i himmelen, på din bolig, og når du hører, så tilgi.
Hør på din tjeners og ditt folk Israels bønner når de ber, vendt mot dette stedet, hør i din bolig i himmelen, hør og tilgi.
Hør da din tjeners og ditt folk Israels bønn, når de ber mot dette stedet: du vil høre i himmelen, ditt bosted. Når du hører, tilgi.
Og hør din tjener og ditt folk Israel når de ber mot dette stedet; hør i himmelen, din bolig: og når du hører, tilgi.
Hør din tjeners bønn og ditt folk Israels bønn når de ber mot dette stedet. Ja, hør fra ditt boligsted, fra himmelen, og når du hører, så tilgi!
Motta bønnen din tjener og ditt folk Israel bærer fram når de ber mot dette stedet; hør i himlene, der hvor du bor, og når du hører, tilgi.
«Og hør til bønnene til din tjener og til ditt folk Israel når de vender sine bønner mot dette huset; hør fra din bolig i himmelen, og når du hører, tilgi.»
Motta bønnen din tjener og ditt folk Israel bærer fram når de ber mot dette stedet; hør i himlene, der hvor du bor, og når du hører, tilgi.
"Hør på din tjeners og ditt folk Israels ydmyke bønn som de ber, vendt mot dette stedet. Hør dem i himmelen, der du bor. Hør, og tilgi!
'Hear the supplication of Your servant and of Your people Israel when they pray toward this place. Hear from heaven, Your dwelling place, and when You hear, forgive.'
Hør din tjeners og ditt folk Israels nødrop som de ber, vendt mot dette sted. Du skal høre fra din bolig, fra himmelen, og når du hører, tilgi.
And hearken thou to the supplication of thy servant, and of thy people Israel, when they shall pray toward this place: and hear thou in heaven thy dwelling place: and when thou hearest, forgive.
Hør derfor på din tjeners og ditt folks Israels inntrengende bønner når de ber mot dette stedet; hør i himmelen, din bolig, og når du hører, tilgi.
And listen to the supplication of your servant, and of your people Israel, when they shall pray toward this place: and hear in heaven your dwelling place: and when you hear, forgive.
And hearken thou to the supplication of thy servant, and of thy people Israel, when they shall pray toward this place: and hear thou in heaven thy dwelling place: and when thou hearest, forgive.
Hør da din tjeners bønnebegjæring og ditt folk Israels bønnebegjæring, når de ber mot dette sted: ja, hør i himmelen, din bolig, og når du hører, tilgi.
Så lytt til anmodningen fra Din tjener og Ditt folk Israel når de ber mot dette stedet; hør fra Din bolig, fra himmelen, og når Du hører, tilgi.
Og lytt til anmodningen fra din tjener og ditt folk Israel, når de ber mot dette stedet; ja, hør i himmelen, ditt boligsted; og når du hører, tilgi.
Lytt til bønnene fra din tjener og fra ditt folk Israel, når de ber, vendt mot dette stedet; gi øre i himmelen, din bolig, og hør, vis nåde.
& heare the intercession of yi seruaunt & of thy people of Israel, which they shall make here in this place of thy habitacion in heauen: and whan thou hearest it, be gracious.
Heare thou therefore the supplication of thy seruant, and of thy people Israel, which pray in this place, & heare thou in the place of thine habitation, euen in heauen, and when thou hearest, haue mercie.
And regarde thou the supplication of thy seruaunt and of thy people Israel when they pray in this place: and heare thou in heauen thy dwelling place, and when thou hearest haue mercy.
And hearken thou to the supplication of thy servant, and of thy people Israel, when they shall pray toward this place: and hear thou in heaven thy dwelling place: and when thou hearest, forgive.
Listen you to the supplication of your servant, and of your people Israel, when they shall pray toward this place: yes, hear in heaven, your dwelling-place; and when you hear, forgive.
`Then Thou hast hearkened unto the supplication of Thy servant, and of Thy people Israel, which they pray towards this place; yea, Thou dost hearken in the place of Thy dwelling, in the heavens -- and Thou hast hearkened, and hast forgiven,
And hearken thou to the supplication of thy servant, and of thy people Israel, when they shall pray toward this place: yea, hear thou in heaven thy dwelling-place; and when thou hearest, forgive.
And hearken thou to the supplication of thy servant, and of thy people Israel, when they shall pray toward this place: yea, hear thou in heaven thy dwelling-place; and when thou hearest, forgive.
Give ear to the prayers of your servant, and the prayers of your people Israel, when they make their prayers, turning to this place; give ear in heaven your living-place, and hearing, have mercy.
Listen to the supplication of your servant, and of your people Israel, when they shall pray toward this place. Yes, hear in heaven, your dwelling place; and when you hear, forgive.
Respond to the request of your servant and your people Israel for this place. Hear from inside your heavenly dwelling place and respond favorably.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Men vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
20La dine øyne være åpne over dette hus dag og natt, over dette sted du sa du vil sette ditt navn, for å høre bønnen som din tjener ber mot dette sted.
21Og hør på din tjeners og ditt folk Israels bønn når de ber mot dette sted, hør fra himmelen, din bolig, og tilgi!
22Hvis noen synder mot sin neste, og en ed legges på ham om å sverge, og eden kommer foran ditt alter i dette hus,
23da hør fra himmelen og døm dine tjenere ved å dømme den skyldige og gi den rettferdige rett.
24Hvis ditt folk Israel blir slått foran fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender seg om og bekjenner ditt navn og ber og ber om nåde foran deg i dette hus,
25da hør fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til landet du gav dem og deres fedre.
26Når himmelen er lukket, og det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, og de ber mot dette sted og bekjenner ditt navn, og omvender seg fra sin synd når du plager dem,
27da hør fra himmelen og tilgi dine tjenere og ditt folk Israels synd, og lær dem den gode veien de skal vandre, og gi regn over ditt land som du har gitt ditt folk til arv.
31Når noen synder mot sin neste, og han blir pålagt en ed for å sverge, og eden kommer for ditt alter i dette huset,
32så hør i himmelen og gjør rett, døm dine tjenere, døm den ugudelige så han får som fortjent, og rettferdiggjør den rettferdige ved å gi ham etter hans rettferdighet.
33Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender om til deg, priser ditt navn og ber og trygler om nåde i dette huset,
34så hør i himmelen, tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til landet du ga deres fedre.
35Når himmelen blir lukket og det ikke regner fordi de har syndet mot deg, ber de på dette stedet og priser ditt navn og vender om fra sin synd fordi du plager dem,
36så hør i himmelen og tilgi dine tjenere og ditt folk Israels synd, lær dem den gode veien de skal gå, og la det regne over ditt land som du har gitt ditt folk til arv.
38og de vender om til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i fangenskapslandet hvor de er holdt fanget, og ber mot veien til sitt land, du har gitt deres fedre, og til byen du har utvalgt, og til huset jeg har bygget for ditt navn,
39da hør fra himmelen, din bolig, deres bønn og bønnfallelse, og før deres sak rett, og tilgi ditt folk alt de har syndet mot deg.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og ørene aktpågivende for bønnene som bes på dette sted.
26La nå, Herre, Israels Gud, ditt ord være sant som du talte til din tjener David, min far.
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja selv himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset jeg har bygd.
28Men vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og hans inderlige bønn, Herre min Gud, hør på det rop og den bønn din tjener ber for ditt ansikt i dag.
29Måtte dine øyne være åpne natt og dag over dette huset, over det stedet du har sagt: Mitt navn skal være der; så du hører den bønn din tjener ber på dette stedet.
47og de kommer til sine sanser i landet hvor de er fanger, vender om og ber deg om nåde i fangenskapets land, sier: Vi har syndet og handlet ille, vi har vært ugudelige,
48og de vender om til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i fiendens land, og ber mot veien til sitt land som du ga deres fedre, byen du har utvalgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,
49hør da i himmelen din faste bolig deres bønn og rop om nåde, og gi dem rett,
50tilgi ditt folk det de har syndet mot deg, tilgi alle deres lovbrudd som de har syndet mot deg, og gi dem nåde i fangenskapet så deres fangevoktere viser dem barmhjertighet.
29hver bønn, hver ydmyk anmodning som kommer fra et menneske eller hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og smerte og løfter sine hender mot dette hus,
30da hør fra himmelen, din bolig, tilgi og gi hver mann etter hans veier, slik du kjenner hans hjerte; for bare du kjenner alle menneskers hjerter.
31Dette, for at de må frykte deg og vandre på dine veier alle de dager de lever i landet du har gitt våre fedre.
32Også den fremmede, som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land på grunn av ditt store navn og din sterke hånd og din utrakte arm, når de kommer og ber vendt mot dette hus,
33da hør fra himmelen, din bolig, og gjør etter alt den fremmede ber om, slik at alle folk på jorden kan kjenne ditt navn og frykte deg, som ditt folk Israel, og forstå at dette huset jeg har bygget er kalt med ditt navn.
34Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på veien du sender dem, og ber til deg mot veien til denne byen som du har utvalgt, og huset jeg har bygget for ditt navn,
35da hør fra himmelen deres bønn og anmodning, og før deres sak.
38da vil enhver bønn, alt rop som enhver eller hele ditt folk Israel fremsetter, når de kjenner smerten i sitt hjerte og rekker ut hendene mot dette huset,
39hør det da i himmelen, din faste bolig, og tilgi og gi enhver etter alle hans veier, slik du kjenner hans hjerte, for du alene kjenner alle menneskers hjerter.
52Måtte dine øyne være åpne for din tjeners bønn og for ditt folk Israels bønn, så du hører dem i alt de roper til deg om.
42for de skal høre om ditt store navn og din sterke hånd og utstrakte arm, når han kommer og ber vendt mot dette huset,
43så hør i himmelen din faste bolig, og gjør alt det som den fremmede roper til deg om, så alle folk på jorden kan kjenne ditt navn, frykte deg som ditt folk Israel gjør, og forstå at dette huset som jeg har bygd, er kalt ved ditt navn.
44Når ditt folk drar ut i krig mot sin fiende på den veien du sender dem, og de ber til Herren vendt mot den byen du har utvalgt og huset jeg har bygd for ditt navn,
45hør da deres bønn og rop fra himmelen og la dem få rett.
15Mine øyne skal nå være åpne, og mine ører akte på den bønnen som skjer på dette stedet.
6La ditt øre høre, og dine øyne være åpne for å lytte til din tjeners bønn, som jeg nå ber for deg dag og natt, for Israels barn, dine tjenere. Jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Jeg og min fars hus har syndet.
3Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og ydmyke anmodning, som du har bedt meg om nåde for. Jeg har helliget dette huset du har bygget, for å sette mitt navn der for alltid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
8De har bodd der og bygget en helligdom for ditt navn, og sagt:
9«Om ulykke kommer over oss, som svøpe, pest eller hungersnød, skal vi stå foran dette huset og for ditt ansikt, for ditt navn er i dette huset. Vi skal rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse.»
22Salomo stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart det for din tjeners øre og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.
59og måtte disse mine ord, som jeg har bedt for Herrens ansikt, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han opprettholder sine tjeneres rett og sitt folk Israels rett hver dag som den dagen krever,
27Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket, og deres stemme ble hørt; for deres bønn nådde opp til hans hellige bolig i himmelen.
25Når dere står og ber, så tilgi om dere har noe imot noen, så deres Far i himmelen også kan tilgi dere deres overtredelser.