2 Krønikebok 6:29
hver bønn, hver ydmyk anmodning som kommer fra et menneske eller hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og smerte og løfter sine hender mot dette hus,
hver bønn, hver ydmyk anmodning som kommer fra et menneske eller hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og smerte og løfter sine hender mot dette hus,
så, enhver bønn og enhver nødsbønn som blir bedt av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sin sorg og rekker hendene ut mot dette huset,
og enhver bønn og enhver inderlig begjæring fra et menneske eller fra hele ditt folk Israel – når hver og en kjenner sin plage og sin smerte og brer hendene ut mot dette huset –
da, hver bønn og hver inderlige bønn fra ethvert menneske og fra hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og smerte og løfter hendene mot dette huset,
hver bønn og hver påkallelse som fremføres av ethvert menneske eller av hele ditt folk Israel, når de er klar over sin plage og sitt elend, og rekker ut hendene mot dette huset,
Så hvilken som helst bønn eller påkallelse som blir gjort av en hvilken som helst mann, eller av hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og sin sorg og vender sine hender mot dette hus,
Så hvilken som helst bønn eller hvilken som helst bønn som måtte gjøres av noen mann, eller av alt ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sitt eget sorg, og strekker hendene sine ut i dette huset:
Hver bønn, enhver påkallelse, som kommer fra hvilket som helst menneske eller fra hele ditt folk Israel, når noe av dem kjenner sin plage og sin smerte og rekker ut sine hender mot dette hus,
Hva det enn må være som enhver skal be om, så vel som hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og breder ut sine hender i dette huset,
da, hva for en bønn eller påkallelse som enn måtte rettes fra en person eller fra hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen smerte og sitt eget nød, og strekker ut sine hender i dette huset;
Hva det enn må være som enhver skal be om, så vel som hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og breder ut sine hender i dette huset,
hver eneste bønn og påkallelse som noen av hele ditt folk Israel ber, hver enkelt som kjenner sin egen plage og smerte og rekker hendene ut mot dette huset,
and when a prayer or plea is made by anyone among Your people Israel—each aware of their own affliction and pain, and spreading out their hands toward this house—
hvert bønn- og bønnfall som åpner seg fra et menneske eller hele ditt folk Israel, når de kjenner hver sin plage og sin smerte og strekker ut hendene mot dette huset,
Then what prayer or what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
hver bønn og bønn fra en enkeltperson eller fra hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sorg, og brer hendene ut i dette huset,
Then what prayer or what supplication soever shall be made by any man, or by all your people Israel, when everyone knows his own plague and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
Then what prayer or what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
enhver bønn og enhver anmodning som gjøres av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner hver mann sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut sine hender mot dette hus,
om noen, hvem det enn er av ditt folk Israel, føler sin egen plage og smerte, og sprer sine hender mot dette hus,
hva enn bønn og påkallelse som gjøres av en mann eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut hendene sine mot dette huset;
så hver bønn eller bønnebegjæring som blir fremført av et hvilket som helst menneske eller av hele ditt folk Israel, hvis de innser sin plage og strekker hendene mot dette huset,
who so euer the maketh his prayer or peticion amonge eny maner of men, or amonge all thy people of Israel, yf eny man fele his plage and disease, and spredeth out his handes vnto this house,
Then what prayer and supplication so euer shalbe made of any man, or of all thy people Israel, whe euery one shall knowe his owne plague, and his owne disease, and shall stretch forth his hands toward this house,
Then what supplications and prayers soeuer shalbe made of any man and of all thy people Israel, which shall know euery man his owne sore, and his owne griefe, & shall stretche out their handes towarde this house:
[Then] what prayer [or] what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
whatever prayer and supplication be made by any man, or by all your people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
any prayer, any supplication that is for any man, and for all Thy people Israel, when they know each his own plague, and his own pain, and he hath spread out his hands towards this house:
what prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
what prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
Whatever prayer or request for your grace is made by any man, or by all your people Israel, whatever his trouble may be, whose hands are stretched out to this house:
whatever prayer and supplication be made by any man, or by all your people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
When all your people Israel pray and ask for help, as they acknowledge their intense pain and spread out their hands toward this temple,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender om til deg, priser ditt navn og ber og trygler om nåde i dette huset,
34så hør i himmelen, tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til landet du ga deres fedre.
35Når himmelen blir lukket og det ikke regner fordi de har syndet mot deg, ber de på dette stedet og priser ditt navn og vender om fra sin synd fordi du plager dem,
36så hør i himmelen og tilgi dine tjenere og ditt folk Israels synd, lær dem den gode veien de skal gå, og la det regne over ditt land som du har gitt ditt folk til arv.
37Hvis det er hungersnød i landet, pest, tørke, kornbrann, gresshopper, skadedyr, når fienden beleirer dem i landet deres porter, alle slags plager og sykdommer,
38da vil enhver bønn, alt rop som enhver eller hele ditt folk Israel fremsetter, når de kjenner smerten i sitt hjerte og rekker ut hendene mot dette huset,
39hør det da i himmelen, din faste bolig, og tilgi og gi enhver etter alle hans veier, slik du kjenner hans hjerte, for du alene kjenner alle menneskers hjerter.
24Hvis ditt folk Israel blir slått foran fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender seg om og bekjenner ditt navn og ber og ber om nåde foran deg i dette hus,
25da hør fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til landet du gav dem og deres fedre.
26Når himmelen er lukket, og det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, og de ber mot dette sted og bekjenner ditt navn, og omvender seg fra sin synd når du plager dem,
27da hør fra himmelen og tilgi dine tjenere og ditt folk Israels synd, og lær dem den gode veien de skal vandre, og gi regn over ditt land som du har gitt ditt folk til arv.
28Når det er hungersnød i landet, når det er pest, tørke eller skadedyr, når fiender plager dem i landet, enhver plage eller sykdom som måtte komme,
30da hør fra himmelen, din bolig, tilgi og gi hver mann etter hans veier, slik du kjenner hans hjerte; for bare du kjenner alle menneskers hjerter.
37og de tar det til hjertet i landet hvor de er fanget, og vender om og ber til deg om nåde i sitt fangenskapsland, og bekjenner: Vi har syndet, handlet urett og vært ugudelige,
38og de vender om til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i fangenskapslandet hvor de er holdt fanget, og ber mot veien til sitt land, du har gitt deres fedre, og til byen du har utvalgt, og til huset jeg har bygget for ditt navn,
39da hør fra himmelen, din bolig, deres bønn og bønnfallelse, og før deres sak rett, og tilgi ditt folk alt de har syndet mot deg.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og ørene aktpågivende for bønnene som bes på dette sted.
19Men vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
20La dine øyne være åpne over dette hus dag og natt, over dette sted du sa du vil sette ditt navn, for å høre bønnen som din tjener ber mot dette sted.
21Og hør på din tjeners og ditt folk Israels bønn når de ber mot dette sted, hør fra himmelen, din bolig, og tilgi!
22Hvis noen synder mot sin neste, og en ed legges på ham om å sverge, og eden kommer foran ditt alter i dette hus,
28Men vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og hans inderlige bønn, Herre min Gud, hør på det rop og den bønn din tjener ber for ditt ansikt i dag.
29Måtte dine øyne være åpne natt og dag over dette huset, over det stedet du har sagt: Mitt navn skal være der; så du hører den bønn din tjener ber på dette stedet.
30Hør din tjeners og ditt folk Israels ydmyke bønn når de ber på dette stedet, hør i himmelen der du bor, hør og tilgi!
31Når noen synder mot sin neste, og han blir pålagt en ed for å sverge, og eden kommer for ditt alter i dette huset,
9«Om ulykke kommer over oss, som svøpe, pest eller hungersnød, skal vi stå foran dette huset og for ditt ansikt, for ditt navn er i dette huset. Vi skal rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse.»
32Også den fremmede, som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land på grunn av ditt store navn og din sterke hånd og din utrakte arm, når de kommer og ber vendt mot dette hus,
33da hør fra himmelen, din bolig, og gjør etter alt den fremmede ber om, slik at alle folk på jorden kan kjenne ditt navn og frykte deg, som ditt folk Israel, og forstå at dette huset jeg har bygget er kalt med ditt navn.
34Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på veien du sender dem, og ber til deg mot veien til denne byen som du har utvalgt, og huset jeg har bygget for ditt navn,
35da hør fra himmelen deres bønn og anmodning, og før deres sak.
52Måtte dine øyne være åpne for din tjeners bønn og for ditt folk Israels bønn, så du hører dem i alt de roper til deg om.
13Hvis jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, eller jeg befaler gresshoppene å fortære landet, eller jeg lar pest komme over mitt folk,
14og mitt folk, som er kalt etter mitt navn, ydmyker seg, ber og søker mitt ansikt og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen, tilgi deres synder og lege deres land.
15Mine øyne skal nå være åpne, og mine ører akte på den bønnen som skjer på dette stedet.
42for de skal høre om ditt store navn og din sterke hånd og utstrakte arm, når han kommer og ber vendt mot dette huset,
43så hør i himmelen din faste bolig, og gjør alt det som den fremmede roper til deg om, så alle folk på jorden kan kjenne ditt navn, frykte deg som ditt folk Israel gjør, og forstå at dette huset som jeg har bygd, er kalt ved ditt navn.
44Når ditt folk drar ut i krig mot sin fiende på den veien du sender dem, og de ber til Herren vendt mot den byen du har utvalgt og huset jeg har bygd for ditt navn,
45hør da deres bønn og rop fra himmelen og la dem få rett.
47og de kommer til sine sanser i landet hvor de er fanger, vender om og ber deg om nåde i fangenskapets land, sier: Vi har syndet og handlet ille, vi har vært ugudelige,
48og de vender om til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i fiendens land, og ber mot veien til sitt land som du ga deres fedre, byen du har utvalgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,
49hør da i himmelen din faste bolig deres bønn og rop om nåde, og gi dem rett,
6La ditt øre høre, og dine øyne være åpne for å lytte til din tjeners bønn, som jeg nå ber for deg dag og natt, for Israels barn, dine tjenere. Jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Jeg og min fars hus har syndet.
12Han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet hendene.
13Salomo hadde laget en bronseskål og plassert den midt på gårdsplassen; den var fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. Han sto der, knelte på knærne foran hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen.
54Da Salomo var ferdig med denne bønnen og ropet om nåde til Herren, reiste han seg fra Herrens alter, hvor han hadde vært på kne med hendene løftet mot himmelen.
16Herre vår Gud, all denne rikdom som vi har forberedt for å bygge et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og det er alt ditt.
17Og nå, vår Gud, lytt til din tjeners bønn og hans ydmyke anmodning, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.
59og måtte disse mine ord, som jeg har bedt for Herrens ansikt, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han opprettholder sine tjeneres rett og sitt folk Israels rett hver dag som den dagen krever,
22Salomo stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart det for din tjeners øre og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.