1 Samuelsbok 10:14
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: Hvor dro dere? Han svarte: For å lete etter eslene; og da vi ikke fant dem, kom vi til Samuel.
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: Hvor dro dere? Han svarte: For å lete etter eslene; og da vi ikke fant dem, kom vi til Samuel.
Sauls onkel sa til ham og tjeneren: Hvor var dere? Han svarte: Vi gikk for å lete etter eslene. Men da vi ikke fant dem noe sted, dro vi til Samuel.
Sauls onkel sa til ham og til tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: For å lete etter eslene. Da vi ikke kunne se dem, gikk vi til Samuel.
Sauls onkel sa til ham og til tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: Vi gikk for å lete etter eslene. Da vi ikke fant dem, gikk vi til Samuel.
Da spurte onkelen til Saul ham og tjeneren: 'Hvor har dere vært?' Saul svarte: 'Vi lette etter eseldyrene, men da vi ikke fant dem, gikk vi til Samuel.'
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: «Hvor har dere vært?» Han svarte: «Vi lette etter eseløne, men da vi så at de ikke var der, gikk vi til Samuel."
Og Sauls onkel sa til ham og til hans tjener: Hvor gikk dere hen? Og han svarte: For å lete etter eslene; og da vi ikke fant dem, kom vi til Samuel.
Sauls onkel spurte ham og tjeneren: 'Hvor har dere vært?' Han svarte: 'Vi lette etter eselhoppen, men da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.'
Og Sauls onkel sa til ham og hans tjener: Hvor dro dere hen? Og han sa: For å lete etter eselene. Da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: Hvor dro dere? Han svarte: For å lete etter esler; og da vi så at de ikke var der, kom vi til Samuel.
Og Sauls onkel sa til ham og hans tjener: Hvor dro dere hen? Og han sa: For å lete etter eselene. Da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: 'Hvor var dere?' Han svarte: 'Vi lette etter eselinnene, og da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.'
Saul's uncle asked him and his servant, 'Where did you go?' Saul replied, 'To look for the donkeys, but when we saw that they were not found, we went to Samuel.'
Sauls onkel sa til ham og hans tjener: 'Hvor har dere vært?' Og han svarte: 'Vi lette etter eselinnene. Og da vi ikke kunne finne dem, gikk vi til Samuel.'
And Saul's uncle said unto him and to his servant, Whither went ye? And he said, To seek the asses: and when we saw that they were no where, we came to Samuel.
Sauls onkel spurte ham og tjeneren hans: «Hvor dro dere?» Og han svarte: «For å lete etter eslene, og da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.»
And Saul's uncle said to him and to his servant, Where did you go? And he said, To seek the donkeys: and when we saw that they were nowhere, we came to Samuel.
And Saul's uncle said unto him and to his servant, Whither went ye? And he said, To seek the asses: and when we saw that they were no where, we came to Samuel.
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: "Hvor gikk dere hen?" Han svarte: "Vi lette etter eslenene, og da vi så at de ikke var å finne, kom vi til Samuel."
Sauls onkel spurte ham og tjeneren: «Hvor har dere vært?» Han svarte: «Vi lette etter eslene, men da vi ikke fant dem, gikk vi til Samuel.»
Sauls onkel spurte ham og tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: For å lete etter eselene. Da de ikke var å finne, gikk vi til Samuel.
Og Sauls onkel sa til ham og tjeneren hans: Hvor har dere vært? Og han svarte: Vi lette etter eselene, men da vi ikke fant dem, kom vi til Samuel.
Sauls vncle sayde vnto him and to his childe: Whither wente ye? They answered: To seke the asses. And whan we sawe that they were awaye, we came vnto Samuel.
And Sauls vncle saide vnto him, and to his seruant, Whither went ye? And he saide, To seeke the asses: and when we sawe that they were no where, we came to Samuel.
And Sauls vncle sayde vnto him, and to his lad: Whyther went ye? He sayde, To seke the asses: And when we sawe that they were no where, we came to Samuel.
And Saul's uncle said unto him and to his servant, Whither went ye? And he said, To seek the asses: and when we saw that [they were] no where, we came to Samuel.
Saul's uncle said to him and to his servant, Where went you? He said, To seek the donkeys; and when we saw that they were not found, we came to Samuel.
and the uncle of Saul saith unto him, and unto his young man, `Whither went ye?' and he saith, `To seek the asses; and we see that they are not, and we come in unto Samuel.'
And Saul's uncle said unto him and to his servant, Whither went ye? And he said, To seek the asses; and when we saw that they were not found, we came to Samuel.
And Saul's uncle said unto him and to his servant, Whither went ye? And he said, To seek the asses; and when we saw that they were not found, we came to Samuel.
And Saul's father's brother said to him and his servant, Where have you been? And he said, Searching for the asses: and when we saw no sign of them, we came to Samuel.
Saul's uncle said to him and to his servant, "Where did you go?" He said, "To seek the donkeys. When we saw that they were not found, we came to Samuel."
Saul’s uncle asked him and his servant,“Where did you go?” Saul replied,“To look for the donkeys. But when we realized they were lost, we went to Samuel.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Sauls onkel sa: Fortell meg hva Samuel sa til dere.
16Saul svarte onkelen: Han fortalte oss at eslene var funnet. Men han nevnte ikke noe om kongedømmet som Samuel hadde snakket om.
17Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.
3En dag ble eselhoppene til Kis, Sauls far, borte. Da sa Kis til Saul, sin sønn: Ta med deg en av tjenesteguttene, gjør deg klar og gå for å lete etter dem.
4Så gikk han gjennom Efraims fjelland, gjennom Salisa-landet, men de fant dem ikke. De gikk også gjennom Sa’alim-landet, men heller ikke der var de. Til slutt dro de gjennom benjaminittenes land, men de fant dem ikke.
5Da de kom til Sufs land, sa Saul til gutten som var med ham: Kom, la oss dra tilbake, ellers blir min far mer bekymret for oss enn for eselhoppene.
6Men gutten svarte: Se, det er en Guds mann i denne byen. Han er en høyt æret mann; alt han sier, går i oppfyllelse. La oss nå gå dit. Kanskje han kan fortelle oss hvilken vei vi bør ta.
7Da sa Saul til gutten: Men hvis vi går, hva skal vi gi mannen? Vi har ingen brød igjen i posene, og vi har ingen gave å gi Guds mannen. Hva har vi med oss?
8Gutten svarte Saul igjen og sa: Jeg har her en fjerdedel av en sekel sølv. Den vil jeg gi Guds mannen, så han kan fortelle oss veien.
2Når du går fra meg i dag, vil du møte to menn ved Rakels grav i Benjamins landemerke i Seltsa. De vil si til deg: Eselet du lette etter, er funnet, og nå er din far bekymret for dere og spør: Hva skal jeg gjøre for min sønn?
13Da han var ferdig med å profetere, dro han opp til høyden.
12Tidlig om morgenen dro Samuel for å møte Saul; noen fortalte ham: Saul har kommet til Karmel, hvor han har satt opp et minnesmerke for seg selv, deretter dro han ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har fulgt Herrens ord.
14Samuel spurte: Hva er dette for en lyden av småfe i mine ører, og storfeet jeg hører?
15Saul svarte: De har tatt dem fra amalekittene; folket sparte de beste av småfeet og storfeet for å ofre til Herren din Gud. Det øvrige har vi ødelagt.
16Samuel sa til Saul: Stopp, jeg vil fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Og Saul sa: Tal!
13Når dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp til haugen for å spise, for folket spiser ikke før han kommer. Han må velsigne offeret, og deretter spiser de innbudte. Kom nå opp, for akkurat i dag vil dere finne ham.
14De gikk opp til byen. Da de kom midt i byen, se, da gikk Samuel ut mot dem for å gå opp til haugen.
15Herren hadde åpenbart til Samuels øre dagen før Saul kom og sagt:
10Saul sa til gutten: Din idé er god. Kom, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mannen var.
11Da de gikk opp til byen, møtte de noen unge jenter som kom ut for å hente vann, og de spurte dem: Er seeren her?
18Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: Vær så snill, kan du fortelle meg hvor seerens hus er?
19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå opp foran meg til haugen, og dere skal spise med meg i dag. I morgen vil jeg la deg gå og fortelle deg alt som er i ditt hjerte.
20Når det gjelder de eselhoppene som ble borte for deg for tre dager siden, skal du ikke bekymre deg for dem, for de er funnet. Hele Israels lengsel ligger jo hos deg og hele din fars hus.
10Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel. Da gikk Saul ut for å møte ham og velsigne ham.
11Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Da jeg så at folket forlot meg, og du ikke kom til den fastsatte tiden, og filisterne hadde samlet seg i Mikmas,
5Saul kom nettopp hjem fra marken med oksene sine. Han spurte: 'Hva er i veien med folket, siden de gråter?' Så fortalte de ham hva mennene fra Jabes hadde sagt.
22Til slutt dro han selv til Rama, og da han kom til den store brønnen i Seku, spurte han: Hvor er Samuel og David? Og noen sa: De er i Najoth i Rama.
26Tidlig om morgenen, ved daggry, ropte Samuel opp til Saul på taket: Stå opp, så vil jeg sende deg av sted. Saul sto opp, og de gikk begge ut, han og Samuel.
27Da de nådde utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Be tjenestegutten din gå i forveien. Han gikk i forveien. Men du skal bli her en stund, slik at jeg kan fortelle deg Guds ord.
2Samuel svarte: Hvordan kan jeg dra dit? Hvis Saul hører om det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kalv og si: Jeg har kommet for å ofre til Herren.
14Saul spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: En gammel mann kommer opp, kledd i en kappe. Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
15Samuel spurte Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg. Han svarer meg ikke lenger, verken ved profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å få vite hva jeg skal gjøre.
10Herrens ord kom til Samuel:
17Saul sa til folket rundt ham: «Tell opp og finn ut hvem som har forlatt oss.» Da de hadde telt, oppdaget de at Jonathan og våpenbæreren hans manglet.
18Saul sa til Ahia: «Bring Guds ark hit,» for den dagen var Guds ark hos Israels folk.
21Da han lot Benjamins stamme komme nær etter sine slekter, ble Matris slekt utvalgt, og Saul, sønnen til Kis, ble utvalgt. De lette etter ham, men han ble ikke funnet.
22De spurte Herren videre om mannen skulle komme dit, og Herren sa: Se, han har gjemt seg blant utstyret.
19Saul sendte bud til Isai og sa: Send meg David, sønnen din, som er hos småfeet.
1Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, Israel; så hør nå Herrens ord.
37Saul spurte Gud: «Skal jeg gå etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men den dagen svarte Gud ham ikke.
34Samuel dro til Rama, men Saul dro opp til sitt hjem i Sauls Gibea.
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!
11Alle som kjente ham fra før så at han profeterte blant profetene, og folket sa til hverandre: Hva har skjedd med sønnen til Kis? Er også Saul blant profetene?
11Samuel spurte Isai: Er alle dine sønner her? Isai svarte: Den yngste er ikke her, han vokter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud etter ham, for vi setter oss ikke til bords før han er her.
19Men hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Du kastet deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne.
1En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: «La oss gå over til filisternes leir der borte.» Men han fortalte det ikke til sin far.
7Da sa Saul til tjenerne sine: Finn en kvinne som har en åndemanerevne, så jeg kan gå til henne og søke råd. Tjenerne svarte: Det er en kvinne med slik evne i En-Dor.
31Da det David hadde sagt, ble hørt, fortalte noen det til Saul, og han sendte bud etter ham.
12Saul sa: "Hør, Ahitubs sønn!" Han svarte: "Her er jeg, herre!"