1 Samuel 16:11
Samuel spurte Isai: Er alle dine sønner her? Isai svarte: Den yngste er ikke her, han vokter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud etter ham, for vi setter oss ikke til bords før han er her.
Samuel spurte Isai: Er alle dine sønner her? Isai svarte: Den yngste er ikke her, han vokter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud etter ham, for vi setter oss ikke til bords før han er her.
Samuel sa til Isai: Er alle sønnene dine her? Han svarte: Den yngste er igjen; se, han gjeter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke før han kommer hit.
Samuel sa til Isai: «Er dette alle sønnene?» Han svarte: «Det gjenstår ennå den yngste; han gjeter småfeet.» Samuel sa til Isai: «Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.»
Samuel sa til Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Han svarte: «Det gjenstår ennå den yngste; se, han gjeter småfeet.» Da sa Samuel til Isai: «Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.»
Samuel spurte Isai: 'Er dette alle sønnene dine?' Isai svarte: 'Den yngste er ennå tilbake; han passer sauene.' Samuel sa: 'Send bud på ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.'
Samuel spurte Isai: Er dette alle sønnene dine? Han svarte: Det er fortsatt den yngste igjen, men han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send bud etter ham, for vi vil ikke sette oss før han kommer hit.
Og Samuel sa til Isjai: Er dette alt du har av barn? Og han sa: Det er ennå den yngste, og han passer sauene. Og Samuel sa til Isjai: Send og hent ham, for vi skal ikke sette oss ned før han kommer hit.
Samuel spurte Isai: «Er dette alle dine sønner?» Isai svarte: «Det mangler ennå den yngste, men han gjeter småfeet.» Samuel sa til Isai: «Send bud etter ham, for vi skal ikke sitte til bords før han er her.»
Samuel spurte Isai: Er dette alle dine sønner? Isai svarte: Den yngste er igjen, men han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send bud og hent ham hit, for vi setter oss ikke til bords før han kommer.
Samuel spurte da Jesse: «Er dette alle dine barn?» Han svarte: «Den yngste er fortsatt igjen; se, han vokter sauene.» Samuel sa: «Send og hent ham, for vi vil ikke sitte før han har kommet hit.»
Samuel spurte Isai: Er dette alle dine sønner? Isai svarte: Den yngste er igjen, men han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send bud og hent ham hit, for vi setter oss ikke til bords før han kommer.
Samuel spurte Isai: "Er dette alle guttene?" Isai svarte: "Den yngste er igjen, og han gjeter sauene." Samuel sa: "Send bud etter ham, for vi setter oss ikke før han kommer hit."
Then Samuel asked Jesse, "Are these all the young men you have?" Jesse replied, "There remains the youngest, but he is tending the sheep." Samuel said to Jesse, "Send for him; we will not sit down until he arrives here."
Og Samuel spurte Isai: "Er dette alle guttene?" Han svarte: "Den yngste er ennå tilbake, og se, han gjeter sauene." Da sa Samuel til Isai: "Send bud etter ham, for vi vil ikke sette oss før han kommer hit."
And Samuel said unto Jesse, Are here all thy children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he keepeth the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him: for we will not sit down till he come hither.
Samuel spurte Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Han svarte: «Det er enda den yngste igjen, men han vokter sauene.» Samuel sa til Isai: «Send bud etter ham! Vi vil ikke sette oss før han kommer hit.»
And Samuel said to Jesse, Are these all your children? And he said, There remains yet the youngest, and behold, he keeps the sheep. And Samuel said to Jesse, Send and bring him: for we will not sit down till he comes here.
And Samuel said unto Jesse, Are here all thy children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he keepeth the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him: for we will not sit down till he come hither.
Samuel sa til Isai: Er dette alle dine sønner? Han svarte: Det gjenstår ennå den yngste, og se, han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send etter ham, for vi skal ikke sette oss før han kommer hit.
Da spurte Samuel Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Isai svarte: «Den yngste er igjen. Han gjeter sauene.» Samuel sa til Isai: «Send bud etter ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer.»
Og Samuel sa til Jesse: Er dette alle sønnene dine? Jesse svarte: Det gjenstår ennå den yngste, men han vokter sauene. Samuel sa til Jesse: Send bud og hent ham, for vi vil ikke sette oss til bords før han kommer hit.
Samuel spurte Isai: Er dette alle dine sønner? Han svarte: Det gjenstår ennå den yngste, men han vokter sauene. Da sa Samuel: Send bud etter ham; for vi setter oss ikke før han er kommet.
And Samuel{H8050} said{H559} unto Jesse,{H3448} Are here all{H8552} thy children?{H5288} And he said,{H559} There remaineth{H7604} yet the youngest,{H6996} and, behold, he is keeping{H7462} the sheep.{H6629} And Samuel{H8050} said{H559} unto Jesse,{H3448} Send{H7971} and fetch{H3947} him; for we will not sit down{H5437} till he come{H935} hither.{H6311}
And Samuel{H8050} said{H559}{(H8799)} unto Jesse{H3448}, Are here all{H8552}{(H8804)} thy children{H5288}? And he said{H559}{(H8799)}, There remaineth{H7604}{(H8804)} yet the youngest{H6996}, and, behold, he keepeth{H7462}{(H8802)} the sheep{H6629}. And Samuel{H8050} said{H559}{(H8799)} unto Jesse{H3448}, Send{H7971}{(H8798)} and fetch{H3947}{(H8798)} him: for we will not sit down{H5437}{(H8799)} till he come{H935}{(H8800)} hither{H6311}.
And Samuel sayde vnto Isai: Are here all the childre? He sayde: There is yet one ye leest of all, and beholde, he kepeth the shepe. The sayde Samuel vnto Isai: Sende & cause him to be fetched, for we will not syt downe at the table, vntyll he come.
Finally, Samuel said vnto Ishai, Are there no more children but these? And hee sayde, There remaineth yet a litle one behinde, that keepeth the sheepe. Then Samuel saide vnto Ishai, Sende and set him: for we will not sit downe, till he be come hither.
And Samuel sayde vnto Isai: Are heare all thy children? He sayde: There is, yet a litle one behind, that kepeth the sheepe. And Samuel said vnto Isai, Sende and fet him: for we will not syt downe, till he be come hyther.
And Samuel said unto Jesse, Are here all [thy] children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he keepeth the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him: for we will not sit down till he come hither.
Samuel said to Jesse, Are here all your children? He said, There remains yet the youngest, and, behold, he is keeping the sheep. Samuel said to Jesse, Send and get him; for we will not sit down until he come here.
And Samuel saith unto Jesse, `Are the young men finished?' and he saith, `Yet hath been left the youngest; and lo, he delighteth himself among the flock;' and Samuel saith unto Jesse, `Send and take him, for we do not turn round till his coming in hither.'
And Samuel said unto Jesse, Are here all thy children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he is keeping the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him; for we will not sit down till he come hither.
And Samuel said unto Jesse, Are here all thy children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he is keeping the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him; for we will not sit down till he come hither.
Then Samuel said to Jesse, Are all your children here? And he said, There is still the youngest, and he is looking after the sheep. And Samuel said to Jesse, Send and make him come here: for we will not take our seats till he is here.
Samuel said to Jesse, "Are all your children here?" He said, "There remains yet the youngest, and behold, he is keeping the sheep." Samuel said to Jesse, "Send and get him; for we will not sit down until he comes here."
Then Samuel said to Jesse,“Is that all of the young men?” Jesse replied,“There is still the youngest one, but he’s taking care of the flock.” Samuel said to Jesse,“Send and get him, for we cannot turn our attention to other things until he comes here.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og dra av sted. Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for blant hans sønner har jeg sett meg ut en konge.
2 Samuel svarte: Hvordan kan jeg dra dit? Hvis Saul hører om det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kalv og si: Jeg har kommet for å ofre til Herren.
3 Inviter Isai til offermåltidet, og jeg skal vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve den jeg peker ut for deg.
4 Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende imot ham og spurte: Kommer du med fred?
5 Han svarte: Ja, med fred. Jeg har kommet for å ofre til Herren. Hellige dere og kom med meg til offermåltidet. Så helliget han Isai og hans sønner og inviterte dem til offeret.
6 Da de kom, så Samuel Eliab og tenkte: Sannelig, her står Herrens salvede foran ham.
7 Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende eller høyden på hans skikkelse, for jeg har avvist ham. Mennesker ser det ytre, men Herren ser til hjertet.
8 Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel, men han sa: Denne har Herren heller ikke utvalgt.
9 Deretter lot Isai Samma gå forbi, men Samuel sa: Denne har Herren heller ikke utvalgt.
10 Isai lot sine syv sønner passere foran Samuel, men Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt noen av disse.
12 Så sendte han bud etter ham og førte ham fram. Han hadde rødlige kinn, vakre øyne og et godt utseende. Da sa Herren: Reis deg, salv ham, for det er han.
13 Samuel tok oljehornet og salvet ham i nærvær av brødrene hans, og Herrens Ånd kom kraftig over David fra den dagen av. Deretter dro Samuel tilbake til Rama.
17 Saul sa til sine tjenere: Finn en mann som kan spille godt, og før ham til meg.
18 En av de unge mennene svarte: Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en dyktig kriger, snartenkt og vakker, og Herren er med ham.
19 Saul sendte bud til Isai og sa: Send meg David, sønnen din, som er hos småfeet.
20 Isai tok et esel med brød, en skinnsekk med vin og et geitekje og sendte det med David, sønnen sin, til Saul.
12 Men David var sønn av en efratit fra Betlehem i Juda ved navn Isai, som hadde åtte sønner. Mannen var gammel, høyt oppe i årene på Sauls tid.
13 De tre eldste sønnene til Isai hadde fulgt Saul i krigen; sønnenes navn som dro i krigen, var Eliab, den førstefødte, deretter Abinadab, og den tredje Shamma.
14 David var den yngste; de tre eldste fulgte Saul.
15 Men David pleide å dra frem og tilbake fra Saul for å gjete sin fars småfe i Betlehem.
14 Samuel spurte: Hva er dette for en lyden av småfe i mine ører, og storfeet jeg hører?
22 Saul sendte bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.
20 Tidlig om morgenen stod David opp, forlot småfeet hos en gjeter, tok med maten og dro av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren rykket frem for å stille opp til kampropene.
55 Når Saul så David dra ut mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: "Hvem er denne unge mannens far, Abner?" Abner svarte: "Så sant ditt liv er konge, jeg vet ikke, herre."
56 Kongen sa: "Finn ut hvem denne unge mannen er."
57 Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og brakte ham til Saul med filisterens hode i hånden.
58 Saul spurte ham: "Hvem er din far, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
28 Da Davids eldre bror Eliab hørte ham snakke med mennene, blusset vreden hans opp mot David, og han sa: "Hvorfor har du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner til din frekkhet og ditt onde hjerte, du kom hit for å se på kampen."
23 Så løp de og hentet ham derfra, og han sto blant folket; han var høyere enn noen av dem fra skulderen og opp.
24 Samuel sa til folket: Ser dere den Herren har utvalgt? Det er ingen som ham blant folket. Da ropte folket: Leve kongen!
1 Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, Israel; så hør nå Herrens ord.
31 Da det David hadde sagt, ble hørt, fortalte noen det til Saul, og han sendte bud etter ham.
16 Samuel sa til Saul: Stopp, jeg vil fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Og Saul sa: Tal!
17 Samuel sa: Var du ikke liten i egne øyne da du ble hodet for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel?
16 Da kalte Eli på Samuel og sa: Samuel, min sønn! Han svarte: Her er jeg.
31 Så lenge Isais sønn lever, vil ikke du eller ditt kongerike bli sikret. Send nå folk og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø.
34 David sa til Saul: "Din tjener var gjetergutt hos sin far. Når en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken,
13 Når dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp til haugen for å spise, for folket spiser ikke før han kommer. Han må velsigne offeret, og deretter spiser de innbudte. Kom nå opp, for akkurat i dag vil dere finne ham.
1 Samuel tok en beholder med olje og helte den over hodet hans, kysset ham og sa: Har ikke Herren salvet deg til leder over sin arv?
5 Saul kom nettopp hjem fra marken med oksene sine. Han spurte: 'Hva er i veien med folket, siden de gråter?' Så fortalte de ham hva mennene fra Jabes hadde sagt.
15 Herren hadde åpenbart til Samuels øre dagen før Saul kom og sagt:
16 I morgen, ved denne tiden, skal jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk fra filistrenes hånd, for jeg har sett til mitt folk, for dets rop har nådd meg.
17 Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen om hvem jeg har sagt deg: Han skal styre mitt folk.
10 Herrens ord kom til Samuel:
15 Samuel dro fra Gilgal opp til Gibea i Benjamin, og Saul talte opp de menn som var hos ham, om lag seks hundre menn.
7 Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å være bak sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
11 Kongen sendte bud for å kalle Akimelek, Ahitubs sønn, presten, og hele hans fars hus, prestene i Nobe, og de kom alle til kongen.
22 Til slutt dro han selv til Rama, og da han kom til den store brønnen i Seku, spurte han: Hvor er Samuel og David? Og noen sa: De er i Najoth i Rama.
27 Da de nådde utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Be tjenestegutten din gå i forveien. Han gikk i forveien. Men du skal bli her en stund, slik at jeg kan fortelle deg Guds ord.
23 Samuel sa til kokken: Gi meg stykket som jeg ga deg beskjed om å legge til side.